Mastoiditt

Mastoiditis

Sist oppdatert 28.05.2015

Mastoiditt er en infeksjon i ørebensknuten i tinningbeinet, og er en sjelden komplikasjon til akutt mellomørebetennelse. Mastoiditt rammer vanligvis små barn med gjentatte ørebetennelser.

Mastoditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til mellomørebetennelse. Ubehandlet kan mastoiditt føre til betennelse i den indre delen av øret og i hjernen, og det er derfor viktig med rask behandling. Sykehusinnleggelse er nødvendig. Typiske symptomer ved mastoiditt er feber i tillegg til smerter i og bak øret. Betennelsen sprer seg fra mellomøret og inn i mastoidvevet i tinningbeinet. Over tid kan betennelsen føre til ødeleggelse av bein. Det er vanlig at infeksjonen går gjennom ørebensknuten og danner en byll bak øret.

Mastoiditt er en sjelden komplikasjon, spesielt med tanke på at akutt mellomørebetennelse er en svært vanlig sykdom. Det er omtrent 20 tilfeller i Norge hvert år. Mastoiditt rammer vanligvis små barn, og sees oftest hos barn som har gjentatte mellomørebetennelser.

Symptomer

Typiske symptomer på mastoiditt er redusert allmenntilstand, feber, nedsatt hørsel, øresmerter og renning fra øret. Bak øret sees en tydelig hevelse.

De vanligste symptomene på mastoiditt er redusert allmenntilstand, feber, nedsatt hørsel og smerter i og bak øret. Det kan renne verk ut gjennom øregangen. Bak øret oppstår en synlig hevelse, og det er svært smertefullt å trykke på ørebensknuten. Hevelsen gjør at øret står mer ut enn normalt.

Behandling og forebygging

Bredspektret antibiotikabehandling, smertestillende medikamenter og eventuelt kirurgisk drenasje av mellomøret er nødvendig ved mastoiditt.

Mastoiditt behandles med antibiotika, smertestillende og kirurgisk drenasje av mellomøret. Vanligvis får man bredspektret antibiotika rett i blodet (intravenøst). Enklere tilfeller av mastoiditt kan behandles ved å lage hull på eller sette inn et rør (dren) i trommehinnen. Det kalles parascentese. Dersom det har utviklet seg byll bak øret, kan det forsøkes å stikke hull på den. Ved mer kompliserte tilfeller av mastoiditt, er det nødvendig med en såkalt masteoidektomi. Da åpnes ørebensknuten, processus mastoideus, og fjernes kirurgisk. 

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og funn av en rød og smertefull hevelse bak øret. En CT-undersøkelse kan bekrefte diagnosen, og ved mistanke om komplikasjoner kan det bli aktuelt med MR av hjernen.

Ved mastoiditt stilles diagnosen på bakgrunn av sykehistorien, og funn av en rød og øm hevelse bak øret. Blodprøver viser forhøyet senkningsreaksjon (SR) og CRP, samt et økt antall hvite blodceller. Ofte vil det utføres en CT-undersøkelse av hodet for å bekrefte diagnosen. MR er aktuelt hos pasienter har symptomer eller CT-funn som tyder på spredning til hjernehinnene og hjernen.

Årsak

Mastoiditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til akutt mellomørebetennelse. Tilstanden er en bakteriell infeksjon, og oppstår når betennelsen spres til ørebensknuten i tinningbeinet.

Mastoiditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til akutt mellomørebetennelse. Fremspringet i tinningbenet rett bak øret kalles processus mastoideus (ørebensknuten), og en infeksjon her kalles mastoiditt. Mastoiditt oppstår når infeksjonen sprer seg fra slimhinnen i mellomøret til luftcellene i øregangsknuten. Det fører til infeksjon i ørebensknuten, og etter hvert ødeleggelse av mastoidbeinet. Dersom betennelsen sprer seg videre til hjernehinnene og hjernen, oppstår det komplikasjoner som kan føre til livstruende sykdom.

Bakterier som streptokokker, pseudomonas aeruginosa, gule stafylokokker og haemophilus influenza er de vanligste mikrobiolgiske årsakene til mastoditt. Det er ikke kjent hvorfor noen utvikler mastoiditt og andre ikke gjøre det. En kan utvikle mastoiditt til tross for antibiotikabehandling av den forutgående mellomørebetennelsen.

Prognose

Mastoiditt har vanligvis god prognose, men det kan oppstå alvorlige komplikasjoner ved spredning av infeksjonen til det indre øret eller til hjernen.

Mastoiditt har i de fleste tilfeller svært god prognose, og de fleste blir friske uten varige mén. Det er imidlertid fare for alvorlige komplikasjoner, og barnet må derfor ligge til observasjon på sykehus i flere dager. Dersom behandlingen startes opp for sent, kan betennelsen spre seg til indre del av øret (labyrintitt) og til hjernen. Mulige komplikasjoner inkluderer abscessdannelse (byll) i hode- og halsregionen eller i hjernen, hjernehinnebetennelse og lammelse av ansiktets bevegelsesnerve.

Fakta om Mastoiditt:

Mastoditt er en sjelden, men alvorlig komplikasjon til mellomørebetennelse. Ubehandlet kan mastoiditt føre til betennelse i den indre delen av øret og i hjernen, og det er derfor viktig med rask behandling. Sykehusinnleggelse er nødvendig. Typiske symptomer ved mastoiditt er feber i tillegg til smerter i og bak øret. Mastoiditt rammer hovedsakelig barn som har hatt gjentatte mellomørebetennelser.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i øre-nese-hals:

Sykdommer i øre-nese halsområdet rammer ofte sansefunksjonene, og kan påvirke vår evne til å puste, svelge, høre og snakke. Mange av sykdommene i dette området er infeksjoner og andre lidelser som lar seg behandle, men det finnes også en rekke varige tilstander som kan forringe livskvaliteten, for eksempel hørselstap eller øresus (tinnitus).

Infeksjoner, som halsbetennelse og ørebetennelse, samt polypper er mest vanlig hos barn. En rekke tilstander i det indre øret, som krystallsyken og virus på balansenerven, gir svimmelhet og balanseforstyrrelser. Disse tilstandene er mest vanlig hos eldre.

Fakta om Infeksjonssykdommer:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Infeksjonssykdommer kan ramme alle organer i kroppen. Infeksjoner spenner fra helt uskyldige og vanlige tilstander som forkjølelse og mage-tarminfeksjoner til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer som bakteriell hjernehinnebetennelse og ebola-infeksjon.

Alvorlighetsgraden til de ulike infeksjonssykdommene avhenger av type mikrobe og hvilket organ som er affisert. Eksempelvis vil infeksjoner i hjerte, hjerne, nedre luftveier og blod ofte være mer alvorlige enn for eksempel infeksjoner i øvre luftveier og hud. For sykdomsforløp og overlevelse spiller også pasientens immunforsvar og allmenntilstand en rolle. For bakterielle infeksjoner finnes mange forskjellige typer antibiotika som er effektive.

Fakta om Infeksjonssykdommer hos barn:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Virusinfeksjoner er det hyppigste hos barn. Blant annet er de tradisjonelle barnesykdommene stort sett forårsaket av virus. Det samme gjelder forkjølelser og en del mage- og tarminfeksjoner.

Infeksjoner er hyppig i barnealder fordi barn har mindre antistoffer. De ulike antistoffene dannes etter at man har blitt utsatt for forskjellige virus og bakterier. Et barn gjennomgår i snitt seks til sju infeksjoner per år de første to leveårene.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk