Årsaker til utbrenthet: – Mange peker på jobben, men ...

Utbrenthet er et begrep de fleste av oss kjenner til, og mange knytter diagnosen opp mot jobbsituasjonen, gjerne som følge av at man kjører seg selv for hardt.

Men nyere forskning gjort på NTNU viser at det ofte er andre årsaker som fører til at batteriene tappes ned til rødt.

Depressivt stress

– Det utbrente mennesker forteller om er stress i livet, og som fører til en form for depresjon. Kall det gjerne depressivt stress i livet, uttaler psykolog og førsteamanuensis Renzo Bianchi til NTNUs forskningsnettsted Gemini.

Han har intervjuet drøyt 800 arbeidstakere, men bare et mindretall av dem knytter sin mentale utmattelse opp mot jobbsituasjonen.

Bianchis funn peker derimot mot andre faktorer, for eksempel problemer med barna eller partneren, søvnutfordringer eller fysisk sykdom. Det depressive stresset kan også være knyttet opp til ens personlighet.

– For noen med en mer engstelig personlighet kan bekymringer og stress ta mye energi, og uten at det nødvendigvis handler kun om jobben», sier han til Gemini.

En konstruert årsakssammenheng

Det var den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger som innførte begrepet utbrenthet på 1970-tallet. 

Ifølge Gemini brukte han opprinnelig begrepet til å beskrive konsekvensene av høye idealer og alvorlig stress som mennesker i omsorgsyrker opplevde. Etter hvert spredte begrepet seg til alle yrkesgrupper.

– Selv på 1970-tallet var koblingen mellom utbrenthet og jobb lite fundert på forskning, men likevel har denne oppfatningen holdt seg som en vedtatt sannhet i mange år», utdyper Bianchi til Gemini.

Selv Verdens helseorganisasjon definerer utbrenthet som ubehandlet, kronisk stress på arbeidsplassen.

Men ifølge Bianchi er utbrenthet et konstruert begrep som ikke følger naturlig av forskningen.

– Begrepet ble forhåndsdefinert basert på anekdotisk evidens (enkeltstående tilfeller, red anm.) og brede generaliseringer. Det er kanskje ikke så overraskende, da, at mye av det som har blitt sagt om utbrenthet har vist seg å være misvisende», skriver han i en e-post, og utdyper at de studiene som er gjort ikke beskriver tydelige årsaker til utbrenthet.

– Gitt denne usikkerheten, kan det være fornuftig å ikke bare beskrive utbrenthet som et yrkesrelatert fenomen, legger Bianchi til.

Les også: Så syk kan du bli – uten at du forstår hvorfor

Symptomer på at du kan ha depressivt stress

Ifølge Renzo Bianchi er følgende symptomer indikasjoner på at du plages av depressivt stress:

Tap av interesse og glede, sosial tilbaketrekning, tap av motivasjon og en følelse av å ikke bry seg lenger eller en følelse av håpløshet og tristhet, og opplevelse av irritasjon og frustrasjon. 

Du kan føle deg utslitt, både fysisk og psykisk, oppleve kognitiv svekkelse eller endringer i søvnmønster og appetitt.

Mange har en følelse av skyld og betydningsløshet, og psykomotoriske forstyrrelser. Psykomotorikk handler om hvordan tankeprosesser og psykologiske tilstander påvirker kroppens bevegelser, også kjent som motorikk. 

Noen får også  suicidale tanker, fra tanker om selvskading til reelle tanker om selvmord.

Det er ingen råd for å redusere depressivt stress som passer alle, men ifølge Renzo Bianchi kan tiltak gjennomføres på flere områder:

Identifiser arenaene i livet ditt hvor du føler deg låst og overveldet. Dette kan være jobb, relasjoner, familie eller noe annet. Gå gjennom disse situasjonene og finn realistiske alternativer for forandring – det kan handle om å bytte jobb, avslutte et skadelig forhold eller gjøre endringer i dine sosiale relasjoner.

Slike forandringer kan være krevende, men de kan endre livet ditt.

Bruk tid og energi på ting som gir mening for deg og som du opplever berikende og givende. Vær bevisst på de basale tingene i livet, som tilstrekkelig med søvn, godt kosthold og nok fysisk aktivitet. Selv om dette er opplagte forhold, kan de likevel skape en tydelig forskjell.

Ikke vent på at motivasjonen skal treffe deg, start med de små stegene og beveg deg videre. Når du plages av depressivt stress, har motivasjonen en tendens til å forsvinne. Selv små tiltak som kan virke meningsløse der og da, kan skape endringer på lengre sikt. 

Ta kontakt med en psykolog eller tilsvarende fagperson som kan gi deg støtte og terapeutiske strategier som kan skape klarhet i hva du gjennomgår og hvordan du skal forholde deg.

Mange skylder på jobben, men ...

Live Landmark er doktorgradsstipendiat i psykologi ved Mind Body Lab ved Universitetet i Oslo, der hun forsker på smerte, utmattelse og stress. 

Hun har i mange år hatt kontakt med mennesker som opplever at en infeksjon eller en krevende jobbsituasjon har sendt dem inn i dyp utmattelse.

– Når folk kommer med langvarige symptomer, har de ofte en klar oppfatning av hva som har forårsaket dem. Mange peker på jobben som den utløsende faktoren, men i virkeligheten handler det sjelden om jobben alene, sier Landmark.

Hun forklarer at det som oftest er en kombinasjon av belastninger over tid – gjerne i privatlivet – som utløser sterke følelser, som irritasjon, frustrasjon, bekymring og uro. Dette gir en opplevelse av å ikke strekke til.

– Da går kroppen inn i det vi kaller en kronisk stressaktivering. Det er en fysiologisk tilstand der kroppen står i beredskap over tid. Den påvirker blant annet søvn, muskelspenning, gir hodepine og mageplager, svekker immunforsvaret og fører til konsentrasjonsproblemer, hjernetåke – og etterhvert utmattelse.

Hvis man ikke får tilstrekkelig restitusjon, kan det utvikle seg til en negativ spiral. Med restitusjon mener Landmark ikke nødvendigvis ro og hvile i sengen, men mental avkobling og følelsesmessig regulering.

– Kronisk stress er en massiv belastning for kroppen. Hvis det vedvarer, forsterkes både negative tanker og følelser. Opplevelsen av hjelpeløshet holder seg, og man blir sittende igjen med symptomer som ikke er farlige, men svært plagsomme. Ofte med betydelig funksjonstap, forklarer Landmark.

Les også: (+) Mona og Øyvind har gått ned 70 kilo til sammen: – Tenk at vi fant en diett som funker for begge!

Tro at du kan bli bedre

For å komme ut av en slik spiral, mener Landmark at det første som må på plass er troen på at bedring er mulig.

– Du må tro at du kan påvirke situasjonen selv. At du faktisk kan gjøre noe med det. Den troen kaller vi mestringstro, som er helt avgjørende for å komme i gang.

Når motivasjonen er der, handler neste steg om å forstå hva som faktisk opprettholder symptomene.

– Mange tror det skyldes jobben eller en tidligere sykdom. Men ofte handler det om at kroppen fortsatt er i beredskap, fordi tankene og følelsene våre ubevisst sender signaler om at noe fortsatt er farlig. Det kalles stressaktivering, og det påvirker kroppen mer enn mange er klar over.

Derfor trenger man en forklaringsmodell som gir mening, og som viser hvordan man gradvis har havnet i dette mønsteret, og hvordan det kan snus.

– Deretter må man lære noen enkle mentale teknikker for å regulere egne tanker og følelser. Det handler ikke om å «tenke positivt» , men om å få konkrete verktøy for å ta tilbake kontrollen over eget indre liv.

Mange med fysiske plager tenker ikke på seg selv som psykisk belastet, og har kanskje aldri vært vant til å reflektere over tanker og følelser.

– Nettopp derfor kan det være nyttig med litt hjelp til å bli mer bevisst. Ikke fordi man er psykisk syk, men fordi kropp og hjerne henger sammen. Når man forstår det, blir det også lettere å gjøre varige endringer.

Til slutt understreker Landmark at dette er prosesser som kan ta litt tid.

– Det tok ikke én uke å komme inn i en slik tilstand – og det tar heller ikke én uke å komme helt ut av den. Men det er fullt mulig. Det viktigste er å ikke gi opp etter noen dager eller uker. Endringer skjer litt etter litt, avslutter hun.

Les også: Kviser som voksen? Dette kan gjøre det verre

Kollegastøtte mot utbrenthet

Selv om forbindelsen mellom jobb og utbrenthet ikke er like tydelig som man tidligere har ment, viser det seg ifølge Gemini at dess høyere man scorer på utbrenthet, jo større sannsynlighet er det for at jobben er årsaken. 

Og da viser studien til Bianchi og hans kolleger at det er tre forhold som kan beskytte mot utbrenthet: Kollegastøtte, jobbsikkerhet og selvbestemmelse.

For ham selv er jobben og lange arbeidsdager den beste medisinen mot å bli utbrent. Han er imidlertid fullstendig klar over at det er mange som ikke har det slik og derfor heller ikke takler jobbstress like godt.

Bianchi trekker også frem rettferdighet på jobben som et viktig element, fordi mangel på rettferdighet er en stor stressfaktor for mange.

– Det er for eksempel viktig at det faktisk er den mest kompetente som får en forfremmelse eller blir ansatt, og det er avgjørende at folk ikke får mer lønn fordi vedkommende er en venn av sjefen, uttaler han til Gemini.