Så syk kan du bli – uten at du forstår hvorfor

Mens mange har vært allergiske siden barndommen og er del av en hel familie full av pollenallergikere, kan overfølsomhet for pollen komme brått på for andre.

– Folk har forskjellige forutsetninger for å bli allergikere. Mengden IGE i blodet, som er med å indusere den allergiske reaksjonen, er ulik hos alle. Mange går rundt og har latens for å bli allergiske, men har ikke blitt utsatt for tilstrekkelige allergener, forteller Hallvard Ramfjord, forsker ved NTNU og pollenanalytiker i Norges Astma- og Allergiforbund.

Han forklarer at det er veldig individuelt hva slags reaksjon man får når man blir utsatt for pollen.

Kraftig pollenår kan være utløser

– Reaksjonen blir som med en tønne med vann i regnet. Det går bra lenge, men så blir det plutselig fullt og renner over. Med andre ord, da får man utslag på allergi og dermed reaksjoner. Det sies da at man blir allergiker, og det skjer ofte når det er et stort pollenår, altså et år med ekstra kraftig spredning, sier Ramfjord.

Han forteller at mange som opplever dette, får utredning og medisiner for første gang.

– Da har allergien fått et gjennombrudd, så selv om det året etter kan være mindre pollen, vil man reagere likevel. Det er mange skjulte potensielle allergikere, sier han.

Les også: Hjelp mot artrose – uten operasjon: Ikke gjør dette

Hva er egentlig pollen?

Pollenanalytikeren forteller at pollen er det som ofte ble kalt blomsterstøv tidligere.

– Det er spredningsenheter som inneholder hannlige kromosomer, og deres oppgave er å nå fram til en hunnblomst slik at befruktning kan skje. Rett og slett naturens mest basale ting. Pollenkorn inneholder masse forskjellige stoffer, aminosyrer og proteiner, og sekvensen i proteinmolekylene er organisert på en måte som kan utløse en allergisk reaksjon.

Han forteller videre at aminosyrene som gir allergi fungerer som et visittkort.

– Visittkortet forteller hunnblomsten hvilken art «frieren» (pollenkornet) tilhører, så feilbestøvning kan blokkeres.

Ikke alt pollen gir allergi

Han forteller videre at all pollen ikke er allergifremkallende, fordi ikke alle blomster har aminosyrene som skal til for å skape en allergisk reaksjon. 

Et eksempel på dette er gran og furu, som avgir et gult støv, men dette inneholder ikke allergifremkallende pollen.

– De som har en følsom slimhinne og er allergikere vil oppleve støvet som en irritasjon, men det er et kortvarig problem, som ikke har noe med pollenallergi å gjøre, forklare han.

I tillegg finnes det mange blomstertyper som har allergifremkallende pollen, men som spres via insekter og ikke via luft. Dermed må du helt inntil planten for å få en reaksjon. Eksempler på dette er prestekrage og løvetann.

– Løvetann har også allergifremkallende pollen, men det lages i begrensede mengder og er både piggete og klebrig, så det kan feste seg til insekter, som virker som transportører mellom plantene. Frøene som etter hvert spres har hvite små «fallskjermer» som hjelper til i luftferden. Frø må ikke forveksles med pollen og gir ikke allergi, sier han.

Les også: (+) Bør du velge smør eller margarin når du skal ned i vekt? Denne testen gir svaret

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Kan behandles

Yngve Melheim Jacobsen er øre-nese-hals-spesialist i Aleris.

– Dersom du «plutselig» reagerer på pollen i voksen alder, har du sannsynligvis fått en nyoppstått allergi. Forklaringen kan være at du har vært sensitiv overfor en eller flere typer pollen over flere år, men først utviklet symptomer på et senere tidspunkt.

Han understreker at det må foreligge faktiske allergisymptomer for at man skal kunne kalle det allergi, og sier at du bør søke medisinsk råd og veiledning dersom du plages av symptomene.

– Dette kan være slapp og sliten form, kløe og renning fra øyne og nese, samt nysing og kløe bak i ganen. Ved hjelp av antihistaminer, nesespray på resept og øyedråper kan plagene reduseres veldig og hos noen gå helt tilbake, sier han.

Han forteller at altfor mange pollenallergikere er undermedisinerte, eller bruker medisinen feil, og at det er mange som ikke forstår at de faktisk er allergiske når de ikke har opplevd det tidligere.

– Hver vår møter vi leger på pasienter som stiller seg selv spørsmålet om de er vårforkjølet eller allergiske. Da ser vi på sykehistorie og eventuelle blodprøver, som enkelt kan vise om det foreligger allergi. Av og til kan prikktest eller mer spesifikk allergitesting være nødvendig, og videre henvisning til allergikyndig spesialist, sier han, og fortsetter:

– Dersom du har forsøkt optimal medikamentell behandling av pollenallergi og ikke kommer i mål med dette, finnes det muligheter for allergivaksinasjon som går over 3 år.

Les også: Kviser som voksen? Dette kan gjøre det verre

Kan bli mindre intenst

Han forklarer at det finnes flere teorier om hvorfor pollenallergi oppstår.

– En av disse går på at mennesker de siste hundre årene har ført en mer og mer ren livsstil, slik at en ikke utsettes for bakterier på samme måte som tidligere. Dette har igjen påvirket immunforsvaret til å endre seg slik at det hos stadig flere gir allergiplager. WHO anslår at det innen 2030 vil foreligge allergi hos 50 prosent av oss, i en eller annen form. Det kan være matvarer, pollen, legemidler og insekter.

Jacobsen forteller at man kan bli mindre allergisk med årene.

– Etter hvert som man blir eldre er det mulig at reaksjonen på eksponering mot pollen blir mindre, men man vil nok sannsynligvis alltid være sensibilisert mot det aktuelle allergenet, det vil si at man får utslag på tester. Man kan ved enkelte andre medisinske tilstander også se at de «brenner ut» over tid.