Ingen forsto hva som var galt med Frida (33). Etter seks år fikk hun endelig svaret

Når du møter Frida Marie Grande (33) en helt vanlig dag, er det umulig å se hvor tøft livet hennes til tider er. 

– Jeg tar antidepressiver i lutealfasen, altså i fjorten ­dager før mensen. Det tar toppene, men ennå har jeg ikke klart å bli kvitt den labile ­psyken helt, forklarer hun. 

Premenstruell dysforisk forstyrrelse, PMDD, er i dag ingen egen diagnose i det norske helsevesenet. Men mange kvinner i fruktbar alder er rammet. Frida er en av dem.

Den hormonelle reisen hennes startet allerede da hun var 12–13 år gammel. 

– Jeg var høy for alderen og tidlig utviklet, og fikk mensen sommeren før jeg ­begynte i syvende klasse. Det føltes skummelt, ekkelt og skammelig, minnes hun.

På skolen snakket de om menstruasjon, men de lærte ingen ting om sykluser og hvordan det kan påvirke kroppen.

– I mange år hadde jeg et vanlig menstruasjonsbilde. 16 år gammel begynte jeg med p-piller og gjennom dem maskerte jeg muligens symptomer som gradvis kom, men det vet jeg ikke sikkert, forteller hun.

Selvmordstanker

25 år gammel smalt det. Livet føltes som en berg-og-dal-bane, uten at hun klarte å stabilisere det, og hun ble overveldet av følelser og ­depressive tanker med jevne mellomrom. 

– Det startet med selvmordstanker, som kom «ut av det blå». I dag ser jeg at jeg også hadde veldig sterke reaksjoner på vanlige, små hendelser. Småkonflikter med venner kunne ende opp som vulkanutbrudd, beskriver hun.

Hun hadde til da vært en person i balanse. Brått gikk det veldig opp og ned.   

– Det kom så plutselig at jeg ikke klarte å forstå hva det handlet om. Når ting kommer i voksen alder og blir verre jo eldre du blir, er det ikke lett å se sammenhengene. Jeg var overbevist om at jeg var psykisk syk, forklarer hun.

Les også: – Jeg våknet så utmattet at jeg måtte legge meg ned. Så innså jeg at jeg allerede lå

Når alt snur

Da hun fikk selvmordstanker første gang, delte hun det ikke med noen. 

– Jeg følte meg skamfull og var livredd meg selv. Det føltes som om en annen person hadde tatt styringen over kroppen min.

Ett år etter de første ­selvmordstankene ble hun rammet igjen, og det året hadde hun to perioder med suicidale tanker.

– På dette tidspunktet ­hadde jeg ansvaret for sosiale medier i Amnesty og hadde lange og krevende arbeids­dager. «Hva feiler meg?», tenkte jeg. Jeg landet i at det var mye stress og press og et altfor heftig mentalt kjør på jobben – og ble sykmeldt. 

I de vonde periodene var hun ekstremt sårbar og skjør, helt ulik den trygge og balanserte Frida, som hun ofte også viste seg som. I gode ­perioder kunne hun snakke foran store forsamlinger og føle seg på høyden. 

– Når jeg var nede, ble jeg også veldig irritabel og kunne få lyst til «å kaldkvele» folk, for så å oppleve at det forsvant brått. De dårlige periodene føltes som å synke ned i et digert, sort hull, fylt med selvforakt og skam, forklarer hun.

Men ingen kunne se på henne at hun slet. Alt det mørke var inni henne. 

Fikk svar

Etter seks år fikk med uttalte plager, fikk hun en utredning og kom til en psykolog på Lovisenberg sykehus i Oslo. Hva hun selv trodde da, var at hun hadde tilbakevendende depressiv lidelse.

– Psykologen mistenkte PMDD. «Hvis du loggfører syklusen din i to-tre måneder, kan du se om du er frisk i den ene fasen og syk i den andre», sa han. Da jeg gjorde det, ga svaret seg gjennom mønsteret jeg fant.

Frida føler seg heldig, som endelig kom til en kompetent fagperson. Hennes forhold til PMS var «hun som er sur når hun har mensen». Nå vet hun at det er før mensen du føler deg annerledes og får det tøft.

At PMDD ikke er allment kjent, forsto hun da hun kom til fastlegen, som ikke hadde hørt om diagnosen. Legen tilbød henne antidepressiver, men Frida takket nei og sluttet sam­tidig med prevensjon fordi hun ikke ville putte i seg så mye forskjellig. Og da hun skulle sette inn en spiral, ba hun om å få den med minst hormoner.

– Da jeg endelig forsto sammenhengen, var det mye som gikk opp for meg. For eksempel at p-piller var til hjelp og ikke en årsak, slik jeg i lang tid trodde. 

Hormonspiral er en av de medisinske anbefalingene til kvinner med PMDD. Det samme er antidrepssiva i de to tøffe ukene. Influenseren drar nytte av begge deler.

– Spiralen holder symptomene litt i sjakk. Antidepres­siver syklisk gjør at psyken ikke svinger så sterkt de berørte dagene. Så jeg har funnet en måte å håndtere det på, selv om jeg fortsatt har dager da jeg føler meg introvert og ikke har lyst til å stå opp fordi alt føles for krevende.

Les også: (+) Hedda Kise: – Jeg følte på skammen det medfører å ha en «usynlig» sykdom

Singel

Hun ble singel i fjor sommer og sier at kjæresteforhold er vanskelig med PMDD.

– Når jeg er irritabel, sårbar og utenfor, skyver jeg min nærmeste vekk for ikke å bli en belastning. Da kan den andre føle det som en avvisning, forklarer Frida.

«Stakkars den som har med meg å gjøre», tenker hun når hormonene herjer. Da snakker hun seg ned og ser på seg selv som verdens verste menneske. Da trekker hun seg tilbake og er pessimistisk og daff. Hun avlyser avtaler, selv om hun vet at hun ikke burde.

– Jeg er overbevist om at mange forhold har tatt slutt fordi kvinner har PMDD. Jeg tror ikke at jeg tør å få barn. Hvordan skal jeg klare å få et familieliv til å fungere når jeg rett som det er vil rømme alene til en hytte i skogen? Jeg ønsker å finne en livspartner, men er redd for ikke å bli tålt når jeg er på mitt verste, sier hun ærlig.

Frida har i vår deltatt i «16 ukers helvete» på TVNorge. Målet er å få på plass en livsstil som kan dempe PMDD-symptomene.

– Bedre rutiner og rytme gjennom trening og et sunt kosthold sies å være gunstig, poengterer hun.

Hun sa ja takk til et tilbud på Lovisenberg sykehus, Livslosen, som gis til mennesker som ­sliter med selvmordstanker. I fem dager bodde hun der, spiste alle måltidene og fikk snakket med ­andre hver dag.

– Jeg anbefaler dette varmt. Jeg har akseptert og innsett at jeg må leve med hormonelle svingninger. Målet er å leve så jevnt og stabilt som mulig med hjelpetiltakene jeg har funnet. 

Vet lite om sykdommen

– PMDD gir alvorlige psykiske symptomer. Vi vet foreløpig for lite om hvorfor noen får sykdommen og har ­ingen kur, men mange får et langt bedre liv med riktig diagnose, behandling og opp­følging, sier overlege Guri Majak ved gynekologisk avdeling på Ullevål sykehus. 

– Den vanligste ­behandlingen er medikamenter, som hindrer de hormonelle svingningene. For noen er det også riktig å øke tilgangen på gode signalstoffer til hjernen ved hjelp av antidepressiver. Dette gjøres bare i den delen av ­syklusen da man har symptomer.

– PMDD er en sykdom som tjener godt på et samarbeid mellom ­gynekolog og psykiater, slik at hver pasient kan få best mulig behandling. Et slikt samarbeid finnes dessverre ikke i Norge, men vi håper at det kommer på plass i fremtiden, sier Majak.