Flåttbitt er som regel ufarlig, men: – Oppstår dette, bør du kontakte lege
Risikoen for å bli syk av flåttbitt er mindre enn du tror. Men det er viktig at du sjekker deg hver dag når du er i områder med flått.
Publisert
– Det viktigste for å unngå problemer etter flåttbitt, er å fjerne flåtten så fort som mulig. Ikke vent til du kommer hjem fra tur.
Det sier Yvonne Kerlefsen som er rådgiver ved Flåttsenteret, nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer.
– Ikke la dem sitte i, det øker risikoen for å bli syk. Du trenger heller ikke å vri flåtten rundt for å få den av, bare dra den rett ut. Hvis du ikke har pinsett tilgjengelig, kan du bare klype tak i den med fingrene eller neglene, så nær huden som mulig. Personlig foretrekker jeg plastkroker som er til flåttfjerning hos hund og katt. Da er det lettere å få tak i dem, sier hun.
Mye på Sørlandet
Det er heller ingen grunn til panikk hvis hodet blir sittende fast.
– Det er ikke farlig, og gir ikke noe økt risiko for å bli syk. Huden kan bli irritert, men det går over av seg selv. Folk trenger ikke være bekymret for det, for da er jo flåtten død. Flåtten sitter ganske godt, men de kan ikke gå inn i huden, det er bare hodet som sitter fast, sier Kerlefsen.
Flåtten har et lite sugerør som har en mothake. Flåtten skiller også ut et slags lim, noe som gjør at den fester seg godt.
– Voksen flått kan sitte fast i opptil én uke, mens nymfer sitter fire-fem dager hvis man ikke fjerner dem. Så det er lurt å sjekke hele kroppen etter at man har vært på tur i et flåttbefengt område, sier hun.
Mens hunder og katter gjerne blir bitt av store, voksne flått, er det ungdomsflåtten, nymfene, som fester seg på mennesker.
De er mindre, svarte og vanskeligere å se. Risikoen for å bli bitt varierer stort sett med hvor i landet du befinner deg, men Sørlandet er et av de mest utsatte områdene.
– Det er nylig gjort en stor studie som inkluderte blodprøver, og da spurte man om folk hadde opplevd flåttbitt. I Søgne oppga 37 prosent at de hadde opplevd det det siste året, og hele 80 prosent i løpet av livet. Så bor man i et område med mye flått, er det veldig vanlig å bli bitt, sier Kerlefsen.
Borreliose og nerveborreliose
Flåttbitt kan føre til mange ulike sykdommer, men alle kan behandles med antibiotika. Den vanligste sykdommen som flest har hørt om, er borreliose.
– Det er en bakterie som flåtten bærer med seg. Den kan gi ulike symptomer ut ifra hvor infeksjonen sitter, og det vanligste er at du får en hudinfeksjon, et rødt utslett som vokser. Det vil alltid komme der flåtten satt og vokser seg større over dager og uker. Hvis man mistenker at det er borreliose, skal man gå til legen. Man må ikke ta blodprøver for å påvise det, men legen tar en vurdering og man får antibiotika, sier hun.
7000 nordmenn får borreliose hvert år, og mange får det flere ganger i løpet av livet. Så finnes det dem som får en kraftigere infeksjon, nevroborreliose.
– Det er en infeksjon i nervesystemet, og det er rundt 500 som får det årlig. Noen kan få plager i etterkant, men de aller fleste blir friske av det også, så det er ikke så skummelt som det kan høres ut, beroliger Kerlefsen.
Les også: (+) Jeg var ung og måtte ta et valg for resten av livet. Dødsannonsen var en påminnelse
Sjelden lammelse
Dersom man får nerveborreliose, kan nerverøttene som går ut fra ryggmargen kan bli betente. Det merker man ofte ved sterke, ofte utstrålende smerter.
– Smertene kan ligne på dem man får ved ryggprolaps, med smerter i korsryggen som stråler nedover beina, eller fra nakken og for eksempel ut i den ene armen. Antibiotika hjelper her også, sier hun.
Noen kan få nerveborreliose i nerven som forsyner ansiktsmuskulaturen, som kan føre til lammelse i halve ansiktet. Det ligner noe på slag, men ved denne lammelsen får man også problemer med å lukke øyet.
– Det er jo et skummelt symptom, men det er ikke farlig. Symptomene kan noen ganger komme et par måneder etter at man ble bitt av flått. Da er det ikke så lett å huske og koble flåttbittet til symptomene. Dermed er det ikke alltid hverken pasienten eller legen tanker på flått, noe som kan forsinke diagnosen, sier hun.
Hvis diagnosen blir forsinket, kan faren for langtidsplager øke.
– De aller fleste blir heldigvis mye bedre innen 10 uker.
Enkelte kan også få borreliainfeksjon i ledd. Dette gir typisk betennelse i ett av de store leddene, oftest kneleddet. Det gir mye hevelse og væske i leddet, med milde til moderate smerter. Dette er mindre vanlig enn nevroborreliose, men forekommer.
– Ytterst sjelden kan man også få problemer med hjerterytmeforstyrrelser eller betennelse på øyet, sier Kerlefsen.
Ikke vanlig å bli syk
Flåtteksperten forteller at selv om man hører historier om at borreliose har utløst utmattelsessykdommer som ME, er det ikke spesielt typisk for bare borrelioseinfeksjonen.
– Risikoen for å bli syk av et tilfeldig flåttbitt er to prosent. Så de går stort sett helt fint, også hvis flåtten er smittet av borrelia.
– Hvis man får en kraftig infeksjon, som influensa eller covid, kan noen få såkalte postinfektiøse plager. De blir mer slitne, ukonsentrerte, får hjernetåke. Det gjelder flere infeksjonssykdommer.
Det finnes andre flåttbårne sykdommer som er mer sjeldne, der det er større risiko hvis man har svekket immunforsvar eller går på immundempende medisiner.
Hun forteller at dette ikke er sykdommer man trenger å bekymre seg for hvis man er frisk.
– Risikoen for å bli syk av et tilfeldig flåttbitt er to prosent. Så det går stort sett helt fint, også hvis flåtten er smittet av borrelia. Da er det bare åtte prosents risiko for å bli syk. Det viktigste er å følge med på stikkstedet etter at man har fjernet flåtten. Det er også fint å huske på at faren for å bli alvorlig syk hvis man først blir rammet, er veldig lav, og de fleste får veldig milde symptomer.
Les også (+) Mamma kommer til å få sjokk når jeg sier hvem jeg har et forhold til
Sjekk deg daglig
Bor du i et område med mye flått, er det ikke alltid mulig å unngå bitt, men man kan minimere risikoen noe ved å holde seg på stien og beskytte beina når man går i naturen. Er man på telttur eller dypt inne i skogen, eller jobber i en hage hvor det er flått, anbefaler hun å sjekke seg nøye hver dag.
– Flåtten kryper gjerne rundt litt før den setter seg fast, så om man sjekker ofte, kan man få dem vekk før de biter. Du bør også skifte tøy når du kommer hjem.
Det finnes egen flåttspray som har dokumentert effekt. Den kan beskytte deg på turen.
– Det er jo også diverse midler man kjøper i helsekostforretninger, som lavendelspray, men det har vi ingen dokumentasjon på at virker.
De fleste flåttbittene kommer om våren og sensommeren. Når det er på det varmeste om sommeren, er flåtten mindre aktiv. Den trives nemlig best i tett vegetasjon og skygge fra det begynner å bli noen varmegrader.
– Flåtten vi har i Norge heter skogsflått, men det kan være greit å huske på at den ikke bare finnes i skogen. Mange som har hager med tett vegetasjon og mange skyggefulle områder, kan også ha mye flått. Har du mange trær og busker, er det områder de trives godt i, og det kan være lurt å sjekke seg når man kommer utenfra.
Smart å bruke flåttmiddel
– I flåttsesongen får vi en del pasienter som har spørsmål om flått eller reaksjoner etter bitt. Mange kommer inn for å få vurdert utslett eller symptomer. Det er ikke uvanlig, og vi har god erfaring med å vurdere og behandle dette når det trengs, sier Anders Sandström som er allmennlege i Aleris.
Han legger til at man etter å ha fjernet flåtten så raskt som mulig med pinsett eller flåttfjerner, bør vaske bittstedet med såpe og vann.
– Du trenger som regel ikke kontakte lege med én gang. De aller fleste flåttbitt gir ingen plager og er ufarlige. Noen få flått bærer bakterien Borrelia, som kan gi borreliose. Et mulig tegn på dette er et rødt ringformet utslett. Oppstår dette, bør du kontakte lege. Generell rødhet rett etter bittet er vanlig og ufarlig, understreker han.
Som lege kan han påvise borreliose klinisk, det vil si ut ifra symptomer som utslett eller eventuell sykdomsfølelse i kroppen.
– Blodprøver kan være aktuelle ved sen eller mer omfattende sykdom. Vi behandler det som oftest med en kur med antibiotika, og de fleste blir helt friske igjen.
Generelt anbefaler han å bruke lange bukser, gjerne med sokker utenpå når du går i høyt gress eller skog.
– Bruk flåttmiddel på hud eller klær om du skal være ute lenge. Sjekk huden for flått etter tur i naturen, også på barn og hund. Særlig bak knær, i lysken, på magen og bak ørene. Det kan også være lurt med en dusj etter tur. Da er det lettere å oppdage flått tidlig.
Når det gjelder vaksinen mot TBE (skogflåttencefalitt), anbefaler han den for de som oppholder seg mye i områder med kjent risiko, særlig i langs kysten i Sør-Norge.
– Vaksinen beskytter ikke mot borreliose, men mot den sjeldnere virusinfeksjonen (TBE) som overføres via flått.
Vaksine mot alvorlig sykdom
Noen få kan få viruset TBE (skogflåttencefalitt). Det er et sjeldent virus som rammer under 100 personer i året. Det kan føre til hjernehinnebetennelse.
– De som får det, får høy feber, sterk hodepine, føler seg veldig syke, blir forvirret og kognitivt redusert og kan oppleve lammelser og oppkast. Siden man blir veldig syk, blir de fleste innlagt på sykehus. Man har også hatt dødsfall i Norge på grunn av TBE, men det skjer svært sjelden.
Dette viruset kan man vaksineres mot. Det anbefales spesielt hvis du bor fra Flekkefjord og videre rundt kysten opp til svenskegrensen. I dette området er det mange som tar vaksinen.
– Man bør særlig vurdere vaksine hvis man er over 50 år, for sykdommen er verre jo eldre man blir. Men igjen, det er veldig sjelden å bli rammet av TBE, sier Kerlefsen.
Flere tar flått-vaksine
I 2024 ble det solgt 142 000 vaksiner mot skogflåttencefalitt, også kjent som TBE-vaksine. Dette er en dobling i antall vaksiner på to år, og en økning på 40 prosent fra 2023 til 2024, melder Apotekforeningen.
Agder og Telemark topper statistikken med flest vaksiner per innbygger, fulgt av Vestfold. En av tre setter vaksinen på apoteket, skriver Vitus Apotek i en pressemelding.
For full effekt og best beskyttelse trenger de fleste tre vaksinasjoner, de to første med 7 dagers mellomrom og siste dose minimum 30 dager etter dose 2.
Folkehelseinstituttet anbefaler å vaksinere på senvinteren, i god tid før flåttsesongen som begynner i april. Men det er fremdeles ikke for sent å starte vaksineringen, skriver apoteket.
