Bella (26) var bestandig trøtt og utslitt. Sjokket var stort da hun fant ut hvorfor
Selv om hun aldri følte seg ordentlig uthvilt, gikk det mange år før Bella fikk vite hva som var galt. Beskjeden fra legen kom som et stort sjokk.
– Jeg har egentlig slitt med søvnen så lenge jeg kan huske. Gjennom årene på skolen påvirket det meg i stor grad, og jeg opplevde ofte at jeg kunne holde på å sovne i timene, sier Bella Solbakken (26).
Hun er opprinnelig fra Lofoten, men den store kjærligheten brakte henne i fjor til Stange i Hedmark.
– Jeg har vært så utrolig mye trøtt og sliten. Det var en stor påkjenning at jeg aldri kunne våkne og kjenne meg skikkelig uthvilt.
Som ung voksen gikk det ut over både det sosiale og arbeidslivet, beskriver Bella ærlig.
Hun klarte ikke å være i jobb fordi kreftene ikke strakk til.
Når vennene spurte henne om å bli med på ting, måtte hun alltid takke nei.
Heller ikke familieselskap eller andre tilstelninger hadde 26-åringen energi til å stille opp på.
– Det gikk likevel mange år før jeg fikk svar på hva som feilet meg. Mamma reagerte på at jeg hadde mange pustestopp da jeg for eksempel tok meg en powernap, og det var hun som for tre år siden fikk meg av gårde til legen i jakt på et svar, forteller Bella.
Sjokkbeskjed fra legen
Fra fastlegen ble hun henvist videre til sykehuset i Bodø for å gjennomføre en søvnregistrering.
Bella fikk med seg hjem et lite apparat som den natten skulle registrere blant annet hjertefrekvensen, snorkingen, liggestillingen hennes og oksygennivået i blodet.
Da hun neste dag leverte tilbake apparatet, gikk det under 24 timer før resultatet forelå. Beskjeden fra legen var klar: Du lider av diagnosen alvorlig søvnapné.
– Jeg skal ikke legge skjul på at det kom som et stort sjokk å få høre dette. Ikke minst fordi jeg tross alt er så ung. På den tiden hadde jeg hele 62,6 pustestopp per time. Mest sannsynlig hadde jeg da gått med diagnosen i 5-6 år uten å være klar over det, sier Bella.
– Jeg hadde knapt hørt om denne tilstanden før, og hadde i alle fall ikke sett for meg at jeg selv var rammet. Det var som å få et slag i ansiktet, legger hun til.
Hun hadde lenge opplevd å kunne sovne nærmest hvor som helst uavhengig av hvor mye søvn hun trodde hun hadde hatt i løpet av natten. Bella hadde likevel trodd at det var psykiske årsaker som lå bak.
–Jeg snorket ekstremt, og foreldrene mine så at jeg kunne ha pustestopp og at det skummet ut av munnen min om jeg for eksempel sovnet på sofaen. Ingen av oss tenkte likevel at det hadde en fysisk årsak, sier Bella.
En ny hverdag
26-åringen fikk beskjed om at hun måtte starte å bruke en såkalt CPAP-maske om nettene.
Dette er en pustemaskin som sørger for at det blåses vanlig luft inn i munnen og nesen.
I starten syntes Bella den var ubehagelig og krevende å måtte forholde seg til. Hun fikk en sterk følelse av å miste kontrollen og følte seg fanget på et vis.
– Det tok tid å bli ordentlig vant med den, men masken gjorde definitivt hverdagen min ekstremt mye bedre. Det tok ikke så lang tid før jeg følte meg mer oppegående, hadde mer energi, kjente på en større livsglede og kunne si ja til endelig å være med på sosiale ting, forteller Bella.
Frem til helt nylig har hun brukt masken stort sett hver natt. For Bellas del har fokus på vektnedgang hatt en positiv virkning på diagnosen, og i løpet av de siste årene har hun ved å jobbe hardt klart å gå ned hele 20 kilo.
– Jeg har opplevd fordommer, og at folk tenker tilstanden skyldes overvekt. Slik er det imidlertid nødvendigvis ikke, og også normalvektige kan rammes av søvnapné. Det synes jeg er veldig viktig å få frem.
Da vi først snakket med Bella, var hun forberedt på å måtte bruke masken i lang, lang tid fremover. Kanskje til og med resten av livet. Masken er både vond og ubehagelig å ha på seg, men 26-åringen hadde forsont seg med at den var helt nødvendig.
En fin vårdag i starten av mars tikker det inn en melding fra Bella:
Jeg har nettopp vært på en ny søvnregistrering. Da jeg fikk diagnosen hadde jeg 62,6 pustestopp i timen, men nå er jeg utrolig nok helt nede i 16! Nå kan jeg bruke masken bare ved behov, og jeg hadde helt ærlig ikke trodd at denne dagen skulle komme. Nå ser jeg virkelig mye lysere på livet, og jeg gleder meg til alt fremtiden vil bringe.
Les også: (+) Rebecca veide 146 kg, så fant hun «mirakelkuren»: Raste ned 87 kg på to årS
Redusert lufttilførsel
Aleksander Andersen, terapeut ved Søvnklinikken, forteller at søvnapné er en søvnforstyrrelse som kjennetegnes ved gjentatte pustestopp eller perioder med svært redusert lufttilførsel når man sover.
Disse pustestoppene kan vare fra noen sekunder til over ett minutt og kan forekomme mange ganger i løpet av natten.
– Hver gang det skjer, våkner kroppen kortvarig for å gjenoppta pusten, og det fører til avbrutt søvn.
Det finnes i følge søvnterapeuten hovedsakelig to typer søvnapné: Obstruktiv søvnapné er den vanligste formen, som oppstår når musklene i halsen slapper av og blokkerer luftveiene, ofte på grunn av at tungen eller det myke vevet i halsen faller bakover.
Sentral søvnapné er en mindre vanlig form som skyldes at hjernen ikke sender riktige signaler til musklene som styrer pusten.
– Søvnapné er relativt vanlig og anslås å ramme cirka 1 av 6 voksne personer i Norge. Mange er ikke klar over at de har denne utfordringen. Hvis man mistenker at man har søvnapné eller opplever symptomer som hyppige pustestopp under søvn, bør man kontakte lege for videre utredning, oppfordrer Andersen.
Les også: Dette avslører pupilene dine
Symptomer på søvnapné
Han beskriver at vanlige symptomer er høylytt snorking, pustestopp under søvn, hodepine om morgenen, trøtthet på dagtid, og konsentrasjonsvansker. Mange opplever også at de våkner gjentatte ganger i løpet av natten uten å være klar over hvorfor.
– For å stille en diagnose, må man gjennom en søvnutredning. Det kan innebære en natt på et søvnlaboratorium der pust, oksygennivå og andre faktorer blir overvåket, men det finnes også hjemmetester som kan brukes til å kartlegge om man har søvnapné.
– I første omgang kan man bruke en app som gjør lydopptak om natten for å se hvor mye man snorker. Dette kan gi en indikasjon på at det er verdt å ta en grundigere utredning, sier Andersen.
Søvnapné kan ha en betydelig innvirkning både på fysisk og psykisk helse, påpeker terapeuten. Fysisk kan det øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, slag og diabetes.
Mangel på kvalitetssøvn fører også ofte til kronisk trøtthet, noe som kan resultere i nedsatt konsentrasjon, redusert reaksjonsevne og økt risiko for ulykker.
– Psykisk kan det føre til angst, depresjon og stress. Over tid kan disse utfordringene svekke livskvaliteten betraktelig og påvirke både jobb og sosiale relasjoner.
Behandlingen for søvnapné avhenger av alvorlighetsgraden, forteller Andersen.
For mildere tilfeller kan livsstilsendringer som vektreduksjon, unngå alkohol før sengetid, og unngå å sove på ryggen være til hjelp.
Ved mer alvorlig søvnapné er den mest vanlige behandlingen bruk av et CPAP-maskin som gir et kontinuerlig lufttrykk som holder luftveiene åpne mens man sover. Kirurgiske inngrep eller bruk av snorkeskinner kan også være alternativer for noen.
– Her på Søvnklinikken jobber vi med en fysisk behandling for å påvirke muskulaturen i hals, nakke og skuldre for å minske blokkeringen av luftveiene. Prognosen for å bli kvitt søvnapné er veldig individuelt, og det kommer an på årsaken, sier hun, og fortsetter:
– For noen kan vekttap eller operasjon være effektivt, men mange bruker CPAP-maskin langvarig. Det viktigste er at pustestoppene reduseres, som igjen bidrar til bedre søvnkvalitet og helse.
Saken var først omtalt i Hamar Arbeiderblad.
