– Jeg gråt etter mitt eget bryllup, og det var ikke gledestårer
Har du opplevd følelsen av å være glemt, styres av andre og slik mister deg selv? Da skal du absolutt lese videre.

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Gjennom denne samtalen med Emilie tipser parterapeuten Daisy Løvendahl deg om hvordan du setter grenser og blir en bedre versjon av deg selv:
Da jeg traff Emilie første gang, fortalte hun meg at hun hadde giftet seg året før. Og i månedene frem til bryllupet føltes det som at alle hadde en mening om bryllupet.
Så hun hadde sittet på festen og tenkt: Det er en bra fest, men er den virkelig slik jeg ville hatt en fest?
Dette temaet kjenner jeg igjen fra mange samtaler. Det handler i bunn og grunn om grenser, om å vite hvem du er og kunne uttrykke det.
Grenser er en linje mellom den du er og andre mennesker. Når den linjen ikke opprettholdes, ender det med at du forandrer deg og ikke lenger er den du er, men den som alle andre synes du burde være.
Gråt etter bryllupet
Emilie har en sår historie å fortelle:
– Morgenen etter bryllupet vårt oppdaget mannen min at jeg satt og gråt på badet. Jeg kunne ikke få meg selv til å si at jeg følte meg helt overkjørt og som en fremmed på min egen fest. Jeg løy og sa at jeg bare var trøtt.
Jeg spør Emilie hvordan det fikk henne til å føle seg når hun ikke var ærlig mot mannen sin.
– Jeg følte meg falsk når han holdt rundt meg og lovet meg masse tid til å hvile ut, forteller hun.
Emilies største hinder for å være ærlig mot mannen sin var at hun ikke ville virke utakknemlig. Hun visste at alle som hadde «overtatt» festen bare hadde gjort det for å hjelpe henne.
Hun fortalte at mannen hennes hadde leid den fineste restauranten. Den var topp, men ga henne en følelse av at alt var litt kunstig. Hun ville egentlig heller hatt en avslappet hagefest.
Jeg forsto hennes dilemma når hun sto der med mannen som bare ville gjøre henne glad og feire dem med en dyr restaurant. Men i livet må vi ofte velge mellom å være ærlige og være den perfekte versjonen av oss selv eller gjøre andre glade.
Hvis vi sier ja til noe eller ikke sier nei uten at vi egentlig er villige til å kompromisse for den andres skyld, blir det grenseoverskridende.
Les også: – Ansiktet ditt kan avsløre hvordan kroppen din har det. Disse tegnene bør du se etter
Krever mot
Ærlighet og viljen til å sette grenser innebærer ikke alltid bare de hyggelige følelsene. Jeg spør Emilie om hva hun helst vil ha. Et hyggelig ekteskap eller et ærlig ekteskap.
– Svaret er selvfølgelig et ærlig ekteskap. Men jeg er så vant til å ta hensyn til andres følelser og regne ut hva de ønsker at jeg sannsynligvis oftest velger det hyggelige, sier hun.
– Jeg innser nå at mitt siste forhold krasjet fordi jeg mistet meg selv i det. Jeg ble mer og mer sint, og til slutt eksploderte jeg bare. Jeg er virkelig ikke stolt av det, men jeg har kommet frem til at det også handlet om at jeg ikke klarte å sette grenser.
I tiden etter bruddet jobbet Emilie med å sette grenser.
– Jeg har blitt mye bedre på å si hva jeg vil. Her om dagen sa jeg til mannen min at jeg ikke ville være med hjem til søsteren hans. Han ble irritert på meg, men jeg sto på mitt, og han respekterte det. Det ga meg en følelse av ro inni meg å være ærlig om grensene mine. Og det ga meg faktisk mer lyst til å være med neste gang, forteller hun.
Etter hvert fokuserte Emilie på å kjenne etter og sette grenser for seg selv.
Hver gang jeg treffer henne, forteller hun at hun føler seg mer hel. Jeg tenker også at ved å gjøre dette gir hun faktisk ekteskapet sitt en bedre sjanse til å lykkes. For de fleste av oss reagerer akkurat som Emilie gjorde i sine tidligere forhold. Vi bøyer oss til vi enten brytes ned eller eksploderer. Og eksplosjoner er tross alt mer ødeleggende enn å sette grenser.
Bare du som vet
Grenser er alltid personlige. Det er bare du som kan vite når noe for eksempel er til hjelp, og når noen trår over streken for å hjelpe deg med noe.
Akkurat som at det bare er du som kjenner hvor mye du kan spise, hvor tungt du kan løfte, eller når en berøring går fra å være deilig til å føles truende.
Derfor er det viktig å kunne sette personlige grenser og kunne snakke med et personlig språk. Det begynner med ordet «jeg …»
Vil du bli bedre på å formidle grensene dine, øv på å snakke direkte. Du kan for eksempel si: «Takk for invitasjonen, men jeg må takke nei».
Eller: «Jeg er glad for at du vil hjelpe meg med denne oppgaven, men jeg trenger å løse den selv». Kanskje kan du også si: «Jeg kjenner at det blir for stressende for meg nå. Jeg trekker meg tilbake og kommer tilbake når jeg er klar».
Det finnes ikke bare én måte å kommunisere grensene dine på. Enkelt uttrykt handler det bare om at du i jeg-form deler med deg fra et sårbart sted hvem du er, hva du føler, hva du opplever og hva du vil.
Husk at «nei» er en fullstendig setning.
I bunn og grunn er ordet nei tilstrekkelig. Du trenger aldri forklare for andre hvorfor du setter en grense, og de trenger ikke forstå det. Det er din grense.
Les også (+): Han forlot meg for en yngre kvinne. Nå angrer han og ber om tilgivelse
Slik styrker du grensene dine
Mentale grenser
Bytter du raskt mening når andre synes noe annet enn deg? Har du vanskelig for å vite hva du vil, ta deg tid til å tenke etter. Du bør også tenke over om ting stemmer med dine verdier og prioriteringer før du sier ja eller nei.
Følelsesmessige grenser
Kjenner du dine egne følelser? Får du dårlig samvittighet om du gjør andre skuffet og har en egen mening?
Hvis du sliter med å være tro mot det du føler, tenk da på om du selv ville at andre holder sine følelser tilbake foran deg av frykt for reaksjonen din.
Du kan også tenke på det gode i å dele den du er. Kanskje er følelsene dine ikke de samme som følelsene hos noen du elsker, men er det ikke nettopp det som er det vakre med kjærligheten?
Seksuelle grenser
Er du komfortabel med å stille åpne spørsmål til andre om grenser og lyster? Kan du uttrykke dine egne?
Det er ofte utrolig sårbart å vise sine grenser i det seksuelle rommet, men det er den eneste veien mot mer nytelse. Vil du ha bra sex, er trygghet nøkkelen. Den tryggheten skapes gjennom total åpenhet om grenser og gjensidig respekt for dem.
Fysiske grenser
Kan du kjenne din egen kropp? Hvordan føler du for å være deg selv i din kropp med de begrensninger og muligheter det innebærer?
Uansett hvor godt et treningsprogram er utformet for å hjelpe deg, er det bare du som er i din kropp. Derfor må du hver dag skape kontakt med kroppen din og respektere de grensene den setter. Det er også veien for å kunne fortsette å bruke kroppen og utvikle den.
Indre grenser
Respekterer du deg selv? Kjenner du deg selv? Eller slipper du taket når du konfronteres med andres krav og forventninger?
Mange av oss har en tendens til å kompromisse med seg selv for å være en del av gruppen eller familien. Det er greit til en viss grense.
Men å utslette seg selv og til slutt føle seg falsk, ensom eller oversett er å gå for langt. Øv deg i å vise andre hvor grensene dine går.