Da Signe ble syk, var hun livredd for å bli avslørt. Nå skammer hun seg ikke lenger
Ingen visste hvor syk Signe Schineller fra «Sinnasnekkeren» og «Boligkrise» var der hun sto på TV og smilte. Roen og veien til et bedre liv fant hun på uventet sted.
Fra hovedveien på Askøy utenfor Bergen går det en avstikker, en grusvei i retning havet. Du skal følge godt med for å finne stubben der det står skrevet 585 og en pil som peker inn blant skog og kratt på en enda smalere vei, der et nytt skilt med håndskrift forteller at her lages det «Keramikk laget for hånd på Ask – ingen er den andre lik.»
Her bor Signe Schineller. Her driver hun med yogaundervisning og lager keramikk.
Her har hun begynt på et nytt kapittel i en 50 år lang livshistorie.
Det nye livet
Pizza? I et tempo som om vi skulle ha speedet opp en film, åpner Signe Schineller kjøleskapet, trekker frem to ferdige pizzabunner, strør på litt ost, et par tomater, salt og pepper. Fem raske minutter senere kan hun by på varm lunsj.
Voila, sier Signe og setter pizzaene på bordet
Signe er en underlig kombinasjon av ro og yogapust og en bombe av energi, som snekrer, bygger om, planter, safter og sylter og baker brød, underviser og lager keramikk.
– Fiin pus!
Signe klapper Julipus, en av de to kattene som er hennes eneste samboere i huset ved havet, der den tidligere programlederen og interiøreksperten har skapt seg et liv langt fra mediekjør, kjendispress, karriereklatring, mingling og fester.
– Det var ikke meg, sier Signe og drar en rødblond hårlokk vekk fra ansiktet.
Strengt religiøs oppvekst
Signe kommer fra det hun kaller en superkristen familie.
– Du tror det nesten ikke, men vi drev og snakket tungetale. Gud var løsningen, Gud var svaret. Du skulle ikke stille spørsmål. Egne behov teller ikke. Det var aldri lov å være nysgjerrig, det var enten svart eller hvitt, godt eller ondt, Gud eller Djevelen. Det var ingen nyanser.
Signe får en sint rynke mellom de mørke øyenbrynene når hun snakker om oppveksten i Brooklyn New York og, kirken «Deeper Life», en karismatisk kristen kirke der foreldrene hennes «så lyset».
Da familien senere flyttet til Kvinesdal ble de en del av det religiøse miljøet i Sarons dal.
– I dag blir jeg rasende og opprørt av alle sektlignende miljøer som styrer deg vekk fra dine følelser, der en karismatisk leder krever all beundring og ære, der kritiske spørsmål ikke er tillat. Det var så mye undertrykkelse, skam og skyld. Det var aldri lov å være sint. Det er jo en menneskerett.
– Ikke rart jeg ble syk!
Les også: Nina følte seg sliten og raste ned i vekt. Først etter ett år gikk hun til legen. Da hastet det
Et rop om hjelp
Helt siden hun var tenåring har Signe Schineller slitt med spiseforstyrrelse.
– Den sykdommen har gått i bølger. Når jeg hadde det bra og ikke hadde noen utfordringer i livet, følte jeg meg ikke syk. Men så kom det tilbake når ting ble vanskelig. I min første Pusur dagbok har jeg skrevet «Jeg skal ikke spise godteri i et helt år.» Allerede da hadde jeg nok begynt å få et anstrengt forhold til kropp og mat, og vekt ble viktig, sier Signe.
– Du bare begynner å lage sånne unormale regler for deg selv.
Signe mener den strengt kristne oppveksten gjorde at hun aldri lærte seg å regulere følelser, lære seg å si nei, kjenne på egne behov. Men mat kunne hun regulere. Der hadde hun kontroll.
– Jeg ville ikke innrømme at jeg var syk. Det var så skamfullt. I ettertid har jeg skjønt at spiseforstyrrelsen var et rop om hjelp. Sånn har det nok på mange måter vært i hele livet mitt.
Gikk glipp av mye
– Jeg ble kjempesyk og gikk glipp av deler av siste året på gymnaset, men fikk med meg russetiden. På 18-års dagen min var jeg innlagt.
Signe flytter etter hvert hjemmefra. Hun flytter til Oslo og tenker hun skal bli bedre, bare hun kommer seg vekk fra det som har gjort henne syk.
Men sånn blir det ikke. Sykdommen gjør at hun ikke klarer å fullføre skoler hun begynner på, hun søker bekreftelse i feil miljø. Det blir mye festing, men Signe føler seg mislykket, utrygg og blir sykere.
I dag kan Signe snakke om de vanskelige årene og om spiseforstyrrelsen, uten å skamme seg. Hun koser litt på Julipus, og kaster et blikk på regnværet utenfor de store vinduene. Det har tatt tid, men i dag ønsker hun å være åpen og ærlig og ikke skjule noe.
Levde på en løgn
I årene som følger lever Signe hektisk og intenst. Et liv som på overflaten virker perfekt.
Hun jobber som servitør og som fotomodell, starter interiør- og stylistfirma, før hun havner i mediebransjen, først som magasinjournalist med ansvar for interiørstoff, og hadde faste innslag i God Morgen Norge, før hun blir med som interiørekspert i «Sinnasnekker`n» og programleder i programmet «Boligkrise».
Signe Schineller blir et kjent ansikt og får mye oppmerksomhet.
– Det var ingen som visste at jeg var syk da jeg sto der på TV og smilte. Ingen visste hva jeg slet med. Heller ikke da jeg søkte jobb. Hvem vil vel ha en programleder med spiseforstyrrelse? Så det måtte absolutt ikke komme frem. Du føler deg falsk og er livredd for å bli avslørt. Det var dette jeg ville bort fra. Alt var kaos.
Les også (+): Det kom lyder fra andre etasje og jeg gikk opp. Synet som møtte meg gjorde meg kvalm
Måtte ta grep
Signe ser alvorlig opp fra glasset med hjemmelaget kombucha.
– Aldri mer skal jeg inngå kompromisser som går på mine behov. Å sette grenser og stå i grensene, det har blitt mitt mantra.
Hun måtte ta tak i livet sitt.
– Jeg måtte ta et dypdykk og virkelig kjenne etter.
– Hvor sterkt har spiseforstyrrelsen preget livet ditt?
Signe trekker pusten.
– Mange ganger har jeg ønsket å bli overkjørt av en bil for å få slutt på tilværelsen. Jeg hadde vært syk i så mange år, vært lagt inn for spiseforstyrrelser to ganger og visste ikke hvordan et liv var mulig uten. Men selv om jeg har lekt med tanken på å ikke leve, har jeg aldri valgt det.
De vanskelige følelsene
I 2011 er Signe igjen innlagt på grunn av spiseforstyrrelse. Da er hun veldig syk og har mistet håpet om å bli frisk.
– Jeg var fanget i så mange destruktive gamle mønstre. Men jeg så det ikke. Da jeg var innlagt, handlet det først og fremst om å spise. Det gjorde meg ikke frisk. Sykdommen må ses på helhetlig. Det handler om følelser. Hva gjør man med vanskelige følelser? Der er svaret for meg.
Ute igjen valgte Signe å gjøre en helomvending. 38 år gammel forlater hun Oslo. Hun har fått nok av media, uteliv, spisse albuer og fasade. Og å være syk.
– Jeg ønsket å finne ro, og en annen måte å leve på, et liv mer i tråd med verdiene sine.
– Det var aldri en plan å bli vestlending, sier trønderen Signe. Hun drar vestover – først til Rosendal, der hun bor i seks og et halvt år.
Hun går på en kunstskole utenfor København der hun lærer keramikk og drar til Goa, India og utdanner seg i tillegg til yogalærer. Om hun ikke blir rik, så er dette noe hun kan leve av. Men selv om hun elsker Rosendal, blir bygda for liten, og ting for tungvint. Hun flytter videre.
Neste stopp: Askøy
Litt tilfeldig kommer Signe i 2019 over en boligannonse. Det var et arkitekttegnet hus på Askøy utenfor Bergen, med hele og halve etasjer med utsikt over fjorden, inntil skogen. Når Signe får se huset fra 70-tallet, tar hun et spontant valg. Her vil hun bo!
– Det var kjærlighet ved første blikk. Tenk å bo her! Signe peker på havet utenfor, på den store frodige tomten der noen sauer koser seg, der hun har mange hage- og planteprosjekter.
Les også: Hjelp mot artrose – uten operasjon: Ikke gjør dette
Justert drøm
I dag er Signe frisk, selv om sykdommen alltid vil være en del av henne. Men hun har valgt å lytte til egne behov, sette grenser, følge intuisjonen og gjøre ting som gir henne glede.
Den som følger Signe Schineller på sosiale medier ser henne posere i avanserte yogapositurer, løfte seg opp etter armene med imponerende antall hang-ups og bade i en iskald fjord. Hele tiden med et smil om munnen. Men til forskjell fra årene i media, er smilet ekte nå.
– Jeg har det veldig bra.
– Det blir ikke ensomt alene i et stort hus ute på landet?
– Nei, absolutt ikke. Jeg trives i mitt eget selskap. Og så har jeg jo to katter.
– Er dette langt fra det livet du så for deg som 20-åring?
– Jeg hadde nok en drøm om hus, mann, barn og Volvo.
Signe smiler.
– Livet er så fint. Jeg har så mye å være takknemlig for. Og det gir meg så mye å dele mine erfaringer og høre at det hjelper andre.
Signes råd for å få til endring i livet:
– Hvilke spørsmål er det viktig å stille seg selv for å få det bra?
– Har jeg gode relasjoner? På jobb? I familien? Venner? Gir relasjonene meg energi, eller stjeler de energi? Tåler de jeg er i relasjon med at jeg setter grenser? Lever jeg et liv i tråd med mine verdier? Har jeg overskudd og glede? Hvis ikke er noe galt.
– Hva er tegn på at man trenger å ta grep i livet?
– Hvis du kun gleder deg til helgen, hvis du gruer deg til å dra på jobben, hvis du gruer deg til å dra hjem til samboeren, gruer deg til å ta opp viktige spørsmål i nære relasjoner, eller om du stadig mangler overskudd.
– Hva sier du til dem som er redde for endring?
–Tørre! Har man lenge ønsket endring, men oversett magefølelsen og intuisjonen, gir man gradvis avkall på seg selv. Man demper seg, legger lokk på- og stenger ut det man egentlig ønsker. Da slukker man sin egen flamme. Det stjeler kraften din og ødelegger selvfølelsen.
– Hvordan våge å gi slipp på trygghet?
– Stole på at du kan være trygg uten andres bekreftelse og lære deg å finne din indre trygghet.
– Hva er de viktigste stegene for å finne en ny vei i livet?
– Fjern deg fra distraksjoner som mobil, alkohol, sosiale medier, og nettshopping. Våg å være i stillhet. Våg å være bevisst. Da vil du lettere kjenne hva kroppen og du vil.
