Den femte barnesykdom

Erythema infectiosum

Den femte barnesykdom er en vanlig og oftest ufarlig barnesykdom som gir feber og utslett.

Den femte barnesykdom er en vanlig tilstand. Typisk har man noen dager med feber og redusert allmenntilstand før det kommer et utslett. Utslettet kan vare i opptil ti dager. Hyppigst ser man den femte barnesykdom hos barn mellom 5-15 år. Hos barn som er friske fra tidligere, er det en ufarlig tilstand, og ingen spesiell behandling er nødvendig.

Den femte barnesykdom skyldes et virus som kalles parvovirus B19, og er sjelden farlig. Viruset som gir den femte barnesykdom overføres mellom barn som er smittet, men god håndhygiene kan forebygge. Den femte barnesykdom kommer i utbrudd, vanligst om våren og vinteren. Viruset som gir den femte barnesykdom kan også smitte voksne som ikke tidligere har hatt sykdommen. Dersom en gravid kvinne smittes, kan komplikasjoner hos fosteret oppstå. Det er viktig med rask diagnostisering og oppfølging av lege dersom man som gravid mistenker infeksjon med parvovirus B19.

Symptomer

Typiske symptomer på den femte barnesykdom er lett feber i noen dager, og deretter et rødt utslett i kinnene.

Mange kan ha hatt den femte barnesykdom helt uten symptomer, og er dermed immune uten å være klar over at de noen gang har vært syke. Men dersom man får symptomer, vil den femte barnesykdom ofte starte med feber som varer i to til fem dager. Mange av barna vil samtidig ha hoste, hodepine, og eventuelt oppkast og diaré. Etter denne første fasen, kommer et utslett som starter i ansiktet. Det er typisk at utslettet sitter i kinnene, mens man har en blek og utslettsfri sone rundt munnen. I løpet av et par dager sprer utslettet seg til overkroppen, armer og eventuelt bein. Utslettet er svakt rosa eller rødt, består av små prikker og kan være lett hevet fra hudoverflaten. Utslettet kan klø. Som regel vil utslettet forsvinne innen ti dager, men hos noen kan utslettet komme og gå i flere uker eller måneder. Ofte er dette forbundet med temperaturforandringer, sollys, fysisk aktivitet eller stress. Voksne som smittes vil ofte ha god allmenntilstand, men har ofte i tillegg leddsmerter.

Behandling og forebygging

Den femte barnesykdom krever som regel ingen behandling.

Den femte barnesykdom er en ufarlig virusinfeksjon som kroppens immunforsvar tar hånd om selv. Unntaket er for personer som har alvorlige blodsykdommer eller medfødt svikt i immunsystemet. Verken feberen eller utslettet trenger noen spesiell behandling for å gjøre barnet friskt, men som alltid ved feber er det viktig at barnet får i seg nok å drikke, og helst noe mat. Noen barn kan ha nytte av paracetamol i feberperioden for å føle seg bedre. Barnet kan gå i barnehagen så lenge det ikke har feber og ikke føler seg dårlig.

Hos gravide med den femte barnesykdom, er det viktig med nøye oppfølging med blodprøver og ultralydundersøkelser. Dersom det oppdages at fosteret har tatt skade av infeksjonen, gis behandling rettet mot det. Den behandlingen foregår på sykehus. På grunn av dette bør gravide unngå kontakt med barn som går i barnehage eller på skole der det er utbrudd av den femte barnesykdom.

Undersøkelse og diagnostikk

Den femte barnesykdom diagnostiseres ved at legen hører om den klassiske sykehistorien, og samtidig ser på utslettet. Av og til tar man blodprøve for å bekrefte diagnosen.

Det er først og fremst den klassiske sykehistorien med feber og lett redusert allmenntilstand før det typiske utslettet i kinnene som gir legen diagnosen. Det er som regel ikke nødvendig å bekrefte diagnosen med blodprøver, med mindre det er et stort utbrudd i en barnehage eller på skole. I disse tilfellene vil det være nyttig å få bekreftet at det er den femte barnesykdom som gjør barna syke, og ikke andre, farligere virus. Gravide kvinner som mistenker den femte barnesykdom, må ta blodprøver hos legen for å få diagnosen. For å påvise sykdom eller komplikasjoner hos fosteret, kan man bruke ultralyd eller ta fostervannsprøve.

Årsak

Den femte barnesykdom skyldes et virus som smitter mellom barn eller fra voksne som bærer viruset.

Den femte barnesykdom skyldes et virus som kalles parvovirus B19. Viruset smitter mellom barn eller voksne som bærer viruset. Det er vanlig at den femte barnesykdom kommer i utbrudd, eller det vi kaller epidemier. Typisk er slike epidemier på skoler eller barnehager på våren og vinteren. Dersom en gravid kvinne blir smittet og hun ikke er immun mot viruset, kan det smittes til fosteret hun bærer. Likevel er det fortsatt bare en av tre fostre som blir smittet, og enda færre som vil få komplikasjoner eller sykdom av smitten. 

Prognose

Den femte barnesykdom har god prognose for barn som tidligere er friske.

Den femte barnesykdom er en vanlig sykdom som går over uten komplikasjoner hos de aller fleste barn. Man er vanligvis frisk innen ti dager. Hos noen kan utslettet komme tilbake i perioder med temperaturforandringer, sollys, fysisk aktivitet eller i perioder med stress. Hos barn eller voksne med alvorlige blodsykdommer kan infeksjon med den femte barnesykdom være farlig grunnet lav blodprosent. Hos voksne er leddsmerter i noen uker etter infeksjonen vanlig. Fosterinfeksjon med parvovirus B19 kan ha alvorlige komplikasjoner, i verste fall fosterdød, men sjansen for dette er liten.

Fakta om Den femte barnesykdom:

Den femte barnesykdom er en vanlig tilstand. Typiske symptomer på den femte barnesykdom er lett feber i noen dager, og deretter et rødt utslett i kinnene. 

Hyppigst ser man den femte barnesykdom hos barn mellom 5-15 år. Den femte barnesykdom krever som regel ingen behandling. Barnet kan gå i barnehagen så lenge det ikke har feber og ikke føler seg dårlig.

Den femte barnesykdom skyldes et virus som kalles parvovirus B19, og er sjelden farlig. Dersom en gravid kvinne smittes, kan komplikasjoner hos fosteret oppstå. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Infeksjonssykdommer hos barn:

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av infeksjoner med bakterier, virus, sopp eller parasitter. Virusinfeksjoner er det hyppigste hos barn. Blant annet er de tradisjonelle barnesykdommene stort sett forårsaket av virus. Det samme gjelder forkjølelser og en del mage- og tarminfeksjoner.

Infeksjoner er hyppig i barnealder fordi barn har mindre antistoffer. De ulike antistoffene dannes etter at man har blitt utsatt for forskjellige virus og bakterier. Et barn gjennomgår i snitt seks til sju infeksjoner per år de første to leveårene.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk