Slik fikser du søvn, vekt og energi med én enkel vane 

Tidligere var faste hovedsakelig assosiert med ulike religioner, men har også vært brukt som en rensende kur i alternativ medisin i lang tid. 

I dag har imidlertid faste blitt en livsstil for stadig flere. Men hva betyr det egentlig å faste?

– Faste betyr å spise færre kalorier enn vanlig. Dels kan det handle om å ikke spise noe i det hele tatt, bare drikke, dels kan det være såkalt periodisk faste Man lar kroppen hvile fra fast føde et visst antall timer per dag eller reduserer antall kalorier et par dager i uken, sier Kerstin Brismar, professor i endokrinologi og diabetesforskning ved Karolinska institutet i Stockholm.

Mange av dagens velferdssykdommer er nært knyttet til kostholdet vårt, og siden 1900-tallet har vi generelt økt kaloriinntaket med rundt 300 til 400 kalorier per dag.

Bra for deg

– Fremfor alt spiser vi mer usunn mat, samtidig som vi beveger oss betydelig mindre. Alt dette har selvsagt innvirkning på kroppen og helsen vår. At et lavere kaloriinntak gagner helsen vår, er ikke så unaturlig, sier Kerstin Brismar.

Med andre ord, hvis du er frisk, kan faste være gunstig. 

Flere studier har slått fast at dersom man med jevne mellomrom lar magen hvile fra mat, kan blodsukkeret stabilisere seg, blodtrykk og kolesterolnivåer kan gå ned, og risikoen for hjerte- og karsykdommer og demens kan også reduseres. 

Tilsvarende kan mildere former for psykiske lidelser forbedres ved å redusere kaloriinntaket.

Faste gjør at cellene blir stresset for å sette seg opp for reparasjon og fornyelse, noe som beskytter mot mange sykdommer. 

Man har også sett at et strengt 5:2-kosthold hos diabetikere kan føre til at egen insulinproduksjon er tilstrekkelig til å få bra blodsukker. Men til tross for mange helsemessige fordeler er det noen mennesker som ikke bør faste.

– Hvis du er tynn eller gravid, er det ikke så bra å faste, og hverken små barn eller eliteidrettsutøvere bør faste. Hvis du er eldre eller har visse former for kreft, hjerte- eller lungesykdommer, anbefales det heller ikke. Da må du få i deg nok proteiner og næringsstoffer til at kroppen skal kunne fungere, sier Kerstin Brismar.

Les også: Derfor kan én spiseskje eplecidereddik om dagen bidra til vektnedgang

Fiber for tarmen

Generelt mener hun at man bør gå gjennom kostholdet og prøve å få i seg flere grønnsaker, også belgfrukter, fordi det som kommer fra planteriket inneholder fibre som gagner tarmfloraen og infeksjonsforsvaret. 

– Vannfaste – det vil si at du ikke inntar noe annet enn vann i noen dager eller opptil en uke eller mer – har blitt stadig mer populært. Men kan det virkelig være så bra?

– Etter én til to dager med vannfaste begynner karbohydratreservene i kroppen å ta slutt. Siden hjernen hovedsakelig bruker karbohydrater som drivstoff, begynner kroppen i stedet å danne et reservedrivstoff, ketonlegemer, fra kroppens fettreserver,  sier Ola Wallengren, kostholdsekspert og lege ved enhet for klinisk ernæring ved Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg.

– På denne måten spares proteiner i musklene fra å bli brukt som drivstoff. Denne sulttilpasningen er i utgangspunktet ganske rask, men er ikke ferdig utviklet før etter omtrent tre til fire uker med sult. Vannfaste betyr derfor tap av både muskler og fett, legger han til. 

Vannfaste

– Kan vannfaste være farlig?

– Du risikerer å miste muskler, og til en viss grad risikerer du å få en eller annen type mineral- og vitaminmangel. Det er ikke positivt. Spesielt hvis du gjentar fasten flere ganger. Så vannfaste har ikke bare helsefremmende effekter, men også negative sider, sier Ola Wallengren.

Han mener at det sannsynligvis ikke er trygt for en undervektig person å vannfaste over lengre tid. Å faste i 30 dager eller mer når du er tynn, eller hvis du har en sykdom, er ikke helt ufarlig.

– Men for de aller fleste som er friske, er det nok relativt ufarlig, sier Ola Wallengren.

Han påpeker imidlertid at man kan ha mangel på viktige stoffer som fosfor, magnesium, kalium og tiamin.

– Når du så begynner å spise igjen, kan du få forstyrrelser i vannbalansen. Det kan i verste fall kan gi hjerteproblemer som kan være livstruende. Denne risikoen kan minimeres hvis du sakte øker spisingen etter at du er ferdig med vannfasten. Noen mener at vanlig vannfaste forlenger livet.

Les også (+): Da ektemannen ble revet bort, tok Lovise grep. Nå har hun gått ned 4o kilo

Lever lenger

– Hvis man trekker paralleller fra sultstudier på dyr, ser man at sultende dyr lever lenger. Det er forskjellige teorier om hvorfor det er slik. Cellesyklusene kan endre seg på en positiv måte, og du ser mindre oksidativt stress. Ja, det er flere mulige teorier, men til syvende og sist er det ikke påvist at det fungerer på samme måte på mennesker, sier Ola Wallengren.

Studier viser altså at et periodevis redusert kaloriinntak er gunstig for helsen til de som er friske. Men om noen form for faste er bedre enn andre, er det foreløpig umulig å si.

– Man har derimot sett at periodisk faste som 5:2 er bedre hvis man ønsker å gå ned i vekt enn 16:8, altså å faste 16 timer i døgnet. Det handler nok hovedsakelig om at mange spiser altfor mye når de spiser. Vi må huske at alt du putter inn fra kl. 19.30 på kvelden, forbrenner vi ikke særlig godt. Det vi putter i oss om kvelden i form av kalorier, som vin, øl, søt drikke, mat og snacks, havner i fettvevet, som igjen kan føre til hjerte- og karproblemer og diabetes type 2 på sikt, sier Kerstin Brismar. 

Ulike typer faste

Faste innebærer å avstå fra fast føde og bare innta drikke. 

Ordet faste betyr fast, stødig, stabil og solid. Den opprinnelige betydningen i forhistorisk germansk var «behersket», som betyr å ha «fast kontroll over seg selv», og å «være observant på seg selv».

Å avstå fra mat krever selvkontroll og disiplin for å motstå både sug og sultfølelse, og det kan være styrkende på mange nivåer.

Matfaste betyr at du inntar en enkelt eller få matvarer for å rense og helbrede kroppen. Det kan innebære at du i en uke bare drikker buljong, alternativt spiser du bare en godt tilberedt mungbønnesuppe i en uke, ikke noe annet.

Kalorirestriksjon eller juicing er det samme som å begrense energiinntaket ved å innta drikkevarer som te, buljong, grønnsakbuljong, frukt- og grønnsakjuice.

Periodisk faste innebærer å avstå fra mat i visse perioder i løpet av en dag eller i løpet av en uke.

 5:2 betyr at du spiser som vanlig fem dager i uken, mens du reduserer kaloriinntaket to dager i uken.

 16:8 betyr at du lar kroppen hvile fra mat i 16 timer per dag, og at du har et såkalt matvindu de resterende 8 timene av døgnet. Da inntar du mat som vanlig. Det kan for eksempel bety at du spiser ditt siste måltid kl. 20.00 på kvelden og så tar det første måltidet kl. 12 dagen etter, og at du i mellomtiden bare drikker. Det kan også bety lengre matpauser på 24–48 timer, ispedd perioder med normalt matinntak.

Vannfaste er inntak av kun vann i en viss periode.

Annenhver dag-faste betyr at du spiser som vanlig i 24 timer, deretter faster du i 24 timer. Det er en type periodisk faste.

Fastehermende kost betyr det du i fem dager spiser omtrent en tredjedel så mange kalorier som normalt og reduserer proteininntaket kraftig.

Kilde: ekoappen.se