Godartet hjernesvulst

Benign tumor cerebri

Sist oppdatert 15.06.2015

Godartede hjernesvulster regnes også som en type kreft, men i motsetning til ondartede hjernesvulster vokser de gjerne ikke inn i vevet omkring. Godartet hjernesvulst vokser sakte, og symptomene er ofte langvarige.

Omkring 1000 mennesker blir rammet av en eller annen form for hjernesvulst årlig i Norge, og rundt 40 prosent av disse regnes som godartet. Hos voksne er de fleste svulstene lokalisert i storehjernen, og meningeom er den vanligste godartede hjernesvulsten. Det finnes en del sykdommer som disponerer for hjernesvulst, men utenom dette er det kun ioniserende stråling som er en sikker risikofaktor for utvikling av hjernesvulst. I de resterende tilfellene er årsaken ukjent. 

En godartet hjernesvulst vil som regel ikke vokse seg inn i hjernevevet som ligger rundt selve svulsten, i motsetning til en ondartet hjernesvulst. En godarted hjernesvulst vil gjerne vokse sakte, mens en ondartet kan vokse enten sakte eller raskt. Noen godartede hjernesvulster kan bli veldig store som igjen fører til at de kan presse på nærliggende stukturer i hjernen, og på denne måten påføre skader i hjernen. Man regner derfor også godartede svulster som en type kreft, siden de kan påføre like stor skade som en ondartet svulst. Dette kan skje ved operasjon, eller at svulsten skader områder i nærheten. 

Det finnes mange typer hjernesvulster, men her fokuseres det på de som hovedsakelig er godartede. Meningeom, også kalt hjernehinnesvulster, er en svulst som har opphav i hjerne- eller ryggmargshinnen. Den sees oftere hos kvinner, og forekomsten øker med alderen. Meningeom sees ofte hos kvinner som i tillegg har brystkreft. Den er godartet i rundt 95 prosent av tilfellene, og vokser vanligvis langsomt. Svulsten kan bli veldig stor før man får tydelige symptomer. Dette er fordi hjernen kan tilpasse seg veksten av svulsten. Vestibularisschwannom, også kalt hjernenervesvulst, har opphav i balansenerven og sees gjerne hos middelaldrende kvinner og menn. Kvinner er noe mer utsatt for denne godartede hjernesvulsten. Den vokser langsomt, og første tegn kan være øresus, problemer med hørsel og problemer med balansen. Hypofyseadenom har opphav i hypofysen (en liten hormonproduserende kjertel), og disse svulstene produserer ofte hormoner. Det er en veldig varierende svulst, og man deler den inn etter hvilke hormoner den skiller ut. Astrocytom har opphav i astrocytter som blant annet er viktig for ernæring av nervecellene. Glioblastom er den mest vanlige formen for astrocytom og anses som aggressiv og ondartet. Pilocytisk astrocytom anses som godartet og vokser langsomt. Den rammer hovedsakelig barn og unge voksne.

Disse svulstene som utgår fra hjernen, hjernehinner, hypofysen eller hjernenerver, sprer seg veldig sjelden til andre organer. 

Symptomer

Godartet hjernesvulst gir ofte langvarige symptomer fordi den vokser langsomt. Vanligste symptom er gradvis økende hodepine med kvalme og brekninger.

Hjernesvulster kan gi veldig forskjellige symptomer ut i fra hvor de er lokalisert, hvilken type svulst det er, og hvor fort den vokser. Godartede hjernesvulster vil kunne  gi symptomer som varer i flere år, på grunn av at svulsten oftest er langsomtvoksende. Dersom svulsten er blødende, vil symptomene kunne utvikle seg like fort som ved et hjerneslag

De vanligste symptomene er hodepine som gjerne kommer gradvis, og ofte med påfølgende kvalme og brekninger. Dersom trykket i hjernen øker raskt, vil hodepinen komme mer akutt og gi rask nedsatt bevissthet. Ved mer gradvis økende trykk i hjernen vil symptomene ofte være hodepine om morgenen, i tillegg til andre symptomer som kvalme og brekninger, tåkesyn, svimmelhet og ustøhet.  Andre symptomer er synsforstyrrelser, epileptiske anfall, problemer med tale og bevegelse, og økt tretthet. Hormonforstyrrelser skjer hovedsakelig ved hypofyseadenom, dette kan være alt fra manglende menstruasjon hos kvinner, impotens hos menn og sterilitet, til tegn på økende veksthormoner som kan lede til kjempevekst. Mange opplever i tillegg langsomt økende personlighetsforandringer.

Behandling og forebygging

Målet med behandlingen er å fjerne svulsten, men dette er ikke alltid mulig. Symptomlindrende behandling er da aktuelt. Behandling av hjernesvulster gjøres med kirurgi, stråling og ved hjelp av medisiner.

Ved behandling av hjernesvulst ønsker man først og fremst å fjerne svulsten, men dersom dette ikke er mulig, er livsforlengende og symptomlindrende behandling aktuelt. Ved valg av type behandling ser man på hvor hissige svulstcellene er, hvor svulsten er lokalisert i hjernen, hvor stor svulsten er, og i hvilken aldersgruppe personen som skal behandles er i, og hvordan allmenntilstanden er. Behandling av hjernesvulster omfatter kirurgi, strålebehandling og behandling med medisiner.

Ved kirurgi ønsker man å fjerne hele svulsten, eller så store deler av svulsten som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne hele. Man ønsker å bevare viktige funksjoner. Stråling gis ofte etter operasjonen. Ved noen typer hjernesvulster vil man prøve cellegift som en del av behandlingen. I tillegg vil noen trenge antiepileptiske medisiner ved epileptiske anfall, og steroider da svulsten i seg selv, eller ved operasjon og stråling kan føre til hevelse i hjernen, og steroider vil kunne redusere dette. 

Det vil være store forskjeller i hvordan man behandler hjernesvulst. Noen trenger kombinasjoner av flere behandlinger, mens andre kanskje bare trenger én type behandling.

Undersøkelse og diagnostikk

Sykehistorie og bildediagnostikk er viktig for å diagnostisere hjernesvulst. Prøve fra svulsten trengs for å bekrefte om den er ondartet eller godartet.

Ofte diagnostiseres hjernesvulst ut fra sykehistorie med funn som for eksempel epileptiske anfall, hodepine eller endret personlighet over tid. I tillegg trenger man bildediagnostikk for å kunne bekrefte diagnosen. I de fleste tilfeller vil man bruke MR (magnestisk resonans). For å kunne si om svulsten er godartet eller ondartet, trenger man prøvemateriale fra svulsten for å kunne si helt sikkert hvilken type det er. Det er viktig for videre behandling og prognose.

Årsak

Stråling og noen arvelige sykdommer er kjente risikofaktorer for å utvikle hjernesvulst, men ellers er årsaken ukjent.

Det finnes en del arvelige sykdommer som disponerer for hjernesvulst, men utenom dette er det kun røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer som er beviste risikofaktorer. Andre antatte risikofaktorer som tobakk, alkohol, mobilbruk, hodeskader og lignende kan ikke sees i sammenheng med økt risiko for hjernesvulst. I de fleste tilfeller vet man ikke hva årsaken er. 

Prognose

Det er vanligvis god prognose på godartede hjernesvulster dersom de kan behandles, men senskader som epilepsi forekommer. Svulsten kan også komme tilbake, og må behandles på nytt.

Godartede hjernesvulster vil i utgangspunktet ha en bedre prognose enn ondartede, men en godartet svulst kan befinne seg på et sted som gjør at den ikke kan opereres, og vil derfor ikke kunne behandles. Generelt sett har både kvinner og menn en overlevesesrate på over 90 prosent over en femårsperiode dersom svulsten er godartet, og mulig å behandle. Ved kirurgisk behandling kan senskader som epilepsi, problemer med hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, eller varig personlighetsendring skje dersom man skader viktige funksjoner ved fjerning av svulsten. Av og til kan en svulst som er fjernet komme tilbake, og man må behandles på nytt.

Senskader etter kreftbehandling er mange, og noe av det vanligste personer som har gjennomgått en kreftbehandling klager på, er utmattelse og tretthet. Noen opplever nerveskader, som kan gi en prikkende eller brennende følelse i fingre og tær, og i verste fall kan dette gi muskelsvakhet slik at man får problemer med å gå i trapper og lignende. Plager fra mage- og tarmsystemet er også vanlig, alt i fra diaré til forstoppelse. Disse senskadene avhenger av hvilken behandling man har fått, og for noen vil de gå over etter hvert, mens andre kan slite med dette i mange år, eller resten av livet.

Fakta om Godartet hjernesvulst:

Omkring 1000 mennesker blir rammet av en eller annen form for hjernesvulst årlig, og rundt 40 prosent av disse regnes som godartet. Hos voksne er de fleste svulstene lokalisert i storehjernen, og meningeom er den vanligste godartede hjernesvulsten. Hodepine og kvalme er to vanlige symptomer ved godartet hjernesvulst. Men symptomene varierer mye, avhengig av hvor i hjerne svulsten sitter.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk