Betennelse i galleblæren

Cholecystitt

Betennelse i galleblæren kommer vanligvis av at en gallestein blokkerer gallegangen ut fra galleblæren, kombinert med at tarmbakterier finner veien opp fra tynntarmen.

I 95 prosent av tilfellene forårsakes betennelse i galleblæren av at en gallestein som tidligere har ligget inne i galleblæra, finner veien ut i gallegangen. Her kan den blokkere.

Galleblærens funksjon er å lagre galle som produseres i leveren. Gallen transporteres ned i tynntarmen for å fordøye fett, ved at musklene i gallesystemet trekker seg sammen etter måltider. Når musklene trekker seg sammen, men gallegangen er blokkert, vil dette kunne gi sterke smerter. Når galle ikke kan flyte ut av galleblæren som vanlig, vil dette føre til at galleblæren blir strukket. Gallesyre som blir liggende for lenge kan irritere veggene i galleblæren, og det kan i seg selv gjøre galleblæren betent. En strukket og irritert galleblære vil være mindre motstandsdyktig mot infeksjon, og tarmbakterier kan finne veien opp og infisere den allerede betente galleblæren.

Betennelse i galleblæren sees hyppigere hos kvinner, og er vanligere over førtiårsalderen. 

Symptomer

Symptomene på betennelse i galleblæra vil vanligvis følge etter symptomer på gallestein. Klassiske symptomer er sterke smerter under nedre høyre ribbein, etterfulgt av feber, kvalme og brekninger.

Betennelse i galleblæren begynner oftest med tegn på gallestein. Det gir sterke, taktvise smerter under nedre høyre ribbein, som kan stråle opp i høyre skulder. Det er altså tegn på at en gallestein blokkerer gallegangen, og at galleblæren trekker seg sammen og prøver å presse gallen ned i tynntarmen mot stor motstand. Typisk for gallestein er at dette kommer etter inntak av et fettholdig måltid, eller på natten. Smertene kan være assossiert med kvalme og brekninger. Dette kan bli etterfulgt av feber og frysninger, som da er et tegn på at galleblæren begynner å bli betent. 

Behandling og forebygging

Betennelse i galleblæren behandles med smertestillende og ved at galleblæra fjernes med kirurgi.

Behandling vil være kirurgisk fjerning av galleblæren. Om det gjøres akutt eller ikke, vil avhenge av hvor betent galleblæren er, og om blodtilførselen er tilstrekkelig. I første omgang vil behandling bestå av å gi galleblæren hvile. Dette gjøres ved å ikke innta mat eller væske gjennom munnen, og ernæring og væske gis intravenøst. Det gis smertestillende, og medisin som gjør at musklene i galleblæren slapper av. I mange tilfeller vil dette bedre symptomene, og operasjon kan planlegges noen måneder senere. 

I alvorligere tilfeller der veggene i galleblæren er svært skadet, utføres operasjon med en gang. Det kan gjøres med kikkhullsoperasjon eller åpen operasjon (ved at buken åpnes). 

Pasienter med betennelse i galleblæren med varighet over fem dager og som fremstår som stabile, kan vurderes for behandling med kombinasjon av antibiotika, smertestillende og medisiner som gjør at musklene i galleblæren slapper av. 

Undersøkelse og diagnostikk

Betennelse i galleblæren diagnoseres på bakgrunn av symptomer, blodprøver og ultralyd.

Betennelse i galleblæren mistenkes på bakgrunn av symptomer, og kan bekreftes med blodprøve og ultralyd. Blodprøve kan vise tegn på infeksjon og at gallesyre er stengt inne i galleblæren. Ultralyd vil kunne påvise gallestein

Årsak

Betennelse i galleblæren forårsakes hos 95 prosent av at en gallestein blokkerer gallegangen ut fra galleblæren.

Betennelse i galleblæren kommer vanligvis av at en gallestein blokkerer gallegangen ut fra galleblæren. Når galle ikke kan flyte ut av galleblæren som vanlig, vil dette føre til at galleblæren blir strukket. Gallesyre som blir liggende for lenge, kan irritere veggene i galleblæren, og det kan i seg selv gjøre galleblæren betent. En strukket og irritert galleblære vil være mindre motstandsdyktig mot infeksjon, og tarmbakterier kan finne veien opp og infisere den allerede betente galleblæren. 

Høyt fettinntak og overvekt, samt nære slektninger med gallestein er risikifaktorer for å utvikle gallestein. Kvinner er mer utsatt enn menn. 

Prognose

Prognosen vil avhenge av alvorlighetsgrad. Fjerning av galleblæren vil hindre ny episode og minske risiko for komplikasjoner.

Prognosen avhenger av alvorlighetsgrad og behandlingsmetode. Uten behandling vil ukomplisert betennelse i galleblæren vare fem til syv dager, men opp til tretti prosent får nytt anfall innen tre måneder. Ved behandling med medisiner i stedet for fjerning av galleblæren vil en av fire kunne få ny episode med betennelse i galleblæren. Hvis galleblæren fjernes kirurgisk, hindrer man nye anfall med gallestein og eventuell påfølgende betennelse, samt komplikasjoner av dette. Komplikasjoner er som regel relatert til at betennelsen "spiser seg gjennom" veggene i galleblæren, slik at infeksjon sprer seg til bukhulen eller ut i blodet. 

Fakta om Betennelse i galleblæren:

Betennelse i galleblæren kommer vanligvis av at en gallestein blokkerer gallegangen ut fra galleblæren. Da blir galleblæren strukket og irritert, og kan bli betent. I tillegg vil galleblæren være følsom for infeksjon fra bakterier fra tynntarmen.

Symptomene på en betent galleblære er sterke smerter på undersiden av nederste ribben på høyre side. I tillegg er det vanlig med feber, kvalme og oppkast. Betennelse i galleblæren rammer oftere kvinner enn menn.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk