Hjertefeil, medfødt

Congenital heart defects

Sist oppdatert 05.08.2015

Hjertefeil er en samlebetegnelse på tilstander med unormal utvikling og oppbygging av hjertet og de store blodårene. Omtrent én prosent av alle barn blir født med hjertefeil, og medfødte hjerteproblemer er dermed den vanligste medfødte misdannelsen.

Medfødt hjertefeil er en samlebetegnelse på forskjellige tilstander der oppbygningen og utviklingen av hjertet og de store blodårene avviker fra det normale. Hjertefeil er forholdsvis vanlig og rammer ca. én prosent av alle levendefødte. Det finnes ulike typer medfødte hjertefeil, og noen barn har kombinasjoner med flere typer hjertefeil.

Mange av misdannelsene er så små at de aldri vil gi noen symptomer, og barna trenger ikke behandling. Noen hjertefeil kan imidlertid være så alvorlige at barna dør i løpet av første leveår. Det fødes også flere barn med behandlingskrevende hjertefeil, men som med riktig operasjon eller medikamenter vil kunne leve et tilnærmet normalt liv.

Medfødt hjertefeil deles grovt sett inn i to kategorier: De som gjør at spedbarnet blir blått (cyanotisk hjertesykdom) og de som ikke gjør det (ikke-cyanotisk hjertesykdom). Ved cyanotisk hjertesykdom innebærer misdannelsen at oksygenfattig blod blander seg med blod fra lungene. Ved ikke-cyanotisk hjertesykdom sirkulerer blodet gjennom lungene slik det skal, men det oppstår problemer i form av lekkasjer og unormal blodgjennomstrømming. Begge typer hjertesykdom kan føre til hjertesvikt og/eller lungesykdom.

Symptomer

Symptomer på medfødte hjerteproblemer kan komme ved fødselen, i løpet av barndommen eller først i voksenalder. Noen hjertefeil vil aldri gi plager. I mange tilfeller vil barnet ha en såkalt bilyd på hjertet.

Medfødte hjerteproblemer kan gi symptomer like etter fødsel, senere i barndommen eller først som voksen. Mindre hjertefeil gir vanligvis ingen plager. Dersom barnet får symptomer, avhenger symptomene av type hjertefeil og av alvorlighetsgraden.

Noen typer hjertefeil gir en blålig misfarging av huden, ofte på leppene, tunga og/eller neglene. Det kalles cyanose, og skyldes at hjertets evne til å pumpe oksygenrikt blod ut i kroppen er redusert. Barnet kan også ha pustevansker eller puste raskere enn det som er normalt. Eldre barn har en tendens til å sette seg på huk når de blir slitne eller andpustne.

Det er ikke uvanlig at barn med hjertefeil har dårlig appetitt, og det kan være vanskelig å amme babyen. Noen barn opplever svetteanfall under måltider. Også vekttap, eller manglende vektøkning hos et barn som vokser, kan skyldes hjerteproblemer.

Andre tegn på medfødte hjertefeil, som ofte oppdages på rutineundersøkelser, er rask og svak puls og såkalt bilyd på hjertet. Med bilyd menes det at legen hører unormale hjertetoner når han eller hun lytter på hjertet med stetoskop. En bilyd kan være ufarlig, men krever videre utredning.

Behandling og forebygging

Mange tilfeller av medfødt hjertefeil blir korrigert av seg selv i løpet av barnets første leveår.

Mange medfødte hjertefeil blir korrigert av seg selv i løpet av barnets første leveår. Det er heller ikke alltid nødvendig å operere eller behandle hjertefeilene selv om de ikke leges av seg selv. I noen svært alvorlige hjertefeil-tilfeller med hjertesvikt, er det påkrevd med umiddelbar operasjon eller hjertetransplantasjon. Andre alvorlige tilstander kan ofte korrigeres i form av en rekke mindre operasjoner over en periode på flere år.

Undersøkelse og diagnostikk

Noen ganger oppdages hjertefeil ved rutineundersøkelser under graviditeten. I andre tilfeller oppdages hjertefeilen ved vanlige kontroller av barnet. Mistanken oppstår ofte ved at legen hører en bilyd på hjertet.

I noen tilfeller diagnostiseres hjertefeilen allerede før barnet blir født. Det skjer som regel ved at legen oppdager en misdannelse i hjertet under ultralydundersøkelsen som er en del av rutineoppfølgingen av gravide.

Hjertefeilen kan også bli oppdaget etter fødselen, enten ved at babyen allerede da viser symptomer, eller ved rutineundersøkelsen av nyfødte. Mistanke om medfødte hjerteproblemer vekkes ofte av at legen hører en bilyd når han lytter på babyen med stetoskop. Bilyder og andre tegn på hjertefeil kan også fanges opp senere i barndommen, for eksempel på kontrollene på helsestasjonen.

Ved mistanke om misdannelser i hjertet tar legen vanligvis et EKG (elektrokardiografi) av barnets hjerte, som kan fortelle om det er forstyrrelser i hjertets elektriske aktivitet. Det gjøres ved å feste små elektroder på barnets brystkasse, og er en helt ufarlig og smertefri undersøkelse. Ofte vil det også tas et røntgenbilde av brystkassen, for å vise hjertets og lungenes form og størrelse.

Mest informasjon får legen gjennom ekkokardiografi, som er en ultralydundersøkelse av hjertet. Den undersøkelsen viser hvordan hjertet ser ut, samt retningen og farten på blodet som pumpes gjennom hjertet. Også det er ufarlig, smertefritt og raskt overstått.

Noen ganger kan det være nødvendig å foreta en såkalt hjertekateterisering. Det gjelder særlig i forbindelse med operasjoner. Ved denne undersøkelsen føres det et bøyelig rør inn gjennom en blodåre, vanligvis i lysken, og opp til hjertet. Ved hjelp av dette kan man måle trykk, ta blodprøver eller sprøyte et røntgenstoff inn for å se hvordan blodet beveger seg gjennom hjertet (såkalt angiografi). Da det er viktig at barnet ligger rolig under undersøkelsen, er det vanlig å gi barnet narkose før en starter.

Årsak

Flertallet av medfødte hjertefeil har ingen sikker årsak.

De fleste tilfellene av medfødt hjertefeil kan ikke forklares. I noen tilfeller har barna feil i arveanleggene som bidrar til feilen i hjertet. Det sees oftest i forbindelse med utbredte misdannelser ved arvelige betingede sykdommer, som Marfans syndom og DiGeorges syndrom. Mest kjent er nok Downs syndrom, der 40 til 50 prosent av barna fødes med hjertefeil.

Medfødte hjertefeil kan også skyldes ytre påvirkninger under graviditeten. Spesielt de to første månedene av svangerskapet kan høy feber eller visse virusinfeksjoner hos mor øke risikoen for hjertefeil hos barnet. Røde hunder kan være spesielt skadelig for fosteret. Inntak av alkohol eller noen typer medikamenter, blant annet Marevan, øker også sjansen for å få barn med hjerteproblemer.

Nyere forskning viser at medfødte hjertefeil nedarves fra foreldre til barn i langt større grad enn det man tidligere har trodd. Foreldre til barn med alvorlig hjertefeil har, sammenlignet med resten av befolkningen, mye høyere risiko for at senere barn får samme type hjertefeil. Risikoen for å få en annen type hjertefeil enn den som er vanlig i familien, er også høyere. Det er to til fire ganger større sjanse for å få en hvilken som helst hjertefeil sammenlignet med befolkningen for øvrig.

Prognose

Prognosen ved medfødt hjertefeil er generelt god, men avhenger av type hjertefeil og av alvorlighetsgraden.

Prognosen avhenger i stor grad av hjertefeilens alvorlighetsgrad. De siste tyve årene har dødeligheten gått dramatisk ned grunnet ny teknologi for diagnostisering og behandling. I dag overlever mer enn 95 prosent av barn med medfødt hjertefeil. De fleste av disse barna kan leve et normalt liv, både med tanke på livslengde og livskvalitet.

Fakta om Hjertefeil, medfødt:

Medfødt hjertefeil er en samlebetegnelse på tilstander med unormal utvikling og oppbygging av hjertet og de store blodårene. Omtrent én prosent av alle barn blir født med hjertefeil, og medfødte hjerteproblemer er dermed den vanligste medfødte misdannelsen.

Hjertefeil varierer i alvorlighetsgrad, fra det svært alvorlige til det helt uproblematiske. Hjertefeil kan bli oppdaget under graviditeten, på kontroll av den nyfødte eller senere i barnets liv. Hjertefeilen oppdages gjerne ved at legen hører en bilyd på hjertet.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Medfødte tilstander:

Medfødte tilstander hos barn omfatter forskjellige former for ytre og indre misdannelser og funksjonsforstyrrelser. Disse kan oppstå som følge av genetiske forandringer eller forhold under graviditet og fødsel, men i mange tilfeller er årsaken ukjent. Omfatter blant annet et vidt spekter av syndromer, genetiske forandringer og forstyrrelser i ulike organer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk