Åreknuter

Varicer

Sist oppdatert 21.05.2015

Åreknuter er utvidete og slyngede blodårer som oftest oppstår på beina, og kan være både skjemmende og smertefulle.

Åreknuter er en vanlig og vanligvis helt ufarlig tilstand som oppstår i de store blodårene under huden på leggene og kan spre seg oppover lårene. Gener og alder spiller en stor rolle for tendensen hos den enkelte til å utvikle åreknuter. Hovedårsaken til dannelsen av åreknuter er et øket trykk i blodårene som fører blodet tilbake fra beina mot hjertet, som tvinger disse til å utvide seg og slynge seg for å gi plass til mer blod. Det kan også oppstå åreknuter i spiserøret og i endetarmen, disse kalles henholdsvis øsofagusvaricer og hemoroider. Disse varientene har andre årsaksforhold og medfører en annen grad av komplikasjoner enn de som omtales her.

Symptomer

Åreknuter gir synlige, slyngede blodårer oppover leggen og låret. Er skadene på blodårene store nok, kan de også medføre plager utover dette.

De overfladiske leggvenene ligger utenpå leggmuskulaturen, og blir godt synlige når de er slynget og utvider seg. Til å begynne med vil åreknuntene kun være synlige når man er oppreist, da tyngdekraften vil gjøre at blodet samler seg i beina. Etterhvert vil forandringene bli mer permanente og uregelmessige.

Mange som har åreknuter opplever dem som utseendemessig skjemmende, men de fleste vil aldri oppleve symptomer utover dette på grunn av åreknutene. Ved større forandringer kan pasienten oppleve tyngdefornemmelse, smerter, hevelse og eventuelt kramper i leggene. I alvorligere tilfeller klarer ikke venene lenger å transportere vekk blodet fra leggen på en god nok måte, hvilket kan medføre komplikasjoner som eksem, blødninger (blåmerker) eller sår i området rundt åreknutene.

Behandling og forebygging

Den eneste helbredende behandlingen av åreknuter er operasjon eller annet inngrep. Før det blir aktuelt, kan man benytte ulike teknikker for å forebygge utviklingen og redusere plagene.

De fleste tilfeller av åreknuter trenger ingen form for behandling. Har man imidlertid plager knyttet til åreknutene, finnes det ulike tips for å forebygge eller redusere disse. Man bør unngå å være oppreist, spesielt stillestående, over lengre tid for å unngå at blodet samles opp i leggene. Det er bedre å bevege seg enn å stå helt stille, da leggmuskulaturen vil hjelpe til å pumpe blodet vekk fra leggene ved gange. Videre bør man prøve å holde beinet det gjelder høyt ved hvile, og gjerne sove med beina litt hevet. Kompresjonsstrømper eller elastiske bind rundt leggen er også til god hjelp hvis man har uttalte plager. Overvektige pasienter kan også lette på plagene ved å gå ned i vekt.

Gir åreknutene så store plager at de ikke lenger kan forebygges, må operasjon vurderes. I de mest alvorlige tilfellene må venen i sin helhet opereres ut. For mange vil det imidlertid ha tilstrekkelig effekt å benytte seg av laser eller annen varmebehandling for å lukke den affiserte venen, eller sprøyte inn et middel som vil lukke igjen venen fra innsiden. Det har blitt gjort store fremskritt i behandlingen av åreknuter de siste årene, og det finnes i dag mange nye teknikker for å gjøre inngrepene mer skånsomme.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen stilles enkelt ved at man ser forstørrede, slyngede blodårer på leggen. Videre kan legen benytte seg av ulike teknikker for å fastslå graden av skade, og hvilke blodårer som er affisert.

På legekontoret kan legen kan bruke ulike teknikker med avklemning av venene på leggen for å finne ut hvor skaden sitter og om det kun er overfladiske, eller også dypere vener som er affisert.

For sikrere og mer nøyaktig diagnostikk kan man benytte seg av ultralyd. Med ultralyd kan man undersøke blodstrømmen gjennom de ulike årene, og hvorvidt klaffene i venene som skal holde blodet fra å sige tilbake nedover i leggen, fortsatt fungerer.

Årsak

Mekanismen for dannelsen av åreknuter er et øket trykk i blodårene som gjør at blodårene tvinges til å utvide seg og slynge seg for å gi plass til mer blod.

Trykket i blodårene i leggene kan øke blant annet ved lengre tid i stående eller sittende stilling, ved tunge løft der man øker trykket i bukhulen, eller ved graviditet, ved at fosteret klemmer av blodåren som fører blodet fra beina og opp til hjertet. Trykket vil også øke hvis man har en skade i leggvenen som gjør at veneklaffene ikke fungerer som de skal. Dette kan for eksempel skje etter en blodpropp i leggen.

Elastisiteten og styrken i karveggen kan svekkes blant annet ved økende alder og ved hormonelle forandringer som under graviditet og bruk av p-piller. Dette gjør at blodårene vil ha lettere for å gi etter og utvide seg og danne åreknuter. Dessuten spiller gener en viktig rolle for risikoen for å få åreknuter, i enkelte familier er det større forekomst enn i andre. Overvekt gir også øket risiko for å utvikle åreknuter.

Prognose

Åreknuter er et vanlig problem, men det er få som får alvorlige komplikasjoner på grunn av åreknutene.

Ubehandlet har plagene fra åreknuter en tendens til å tilta gradvis med årene. De ulike behandlingsformene som finnes, gir vanligvis god effekt og få plager i etterkant av inngrepene. Det finnes imidlertid en risiko på rundt 10-20 prosent for at plagene kommer tilbake også etter et inngrep.

Fakta om Åreknuter:

Åreknuter er en vanlig og vanligvis helt ufarlig tilstand som oppstår i de store blodårene under huden på leggene og kan spre seg oppover lårene. 

Hovedårsaken til dannelsen av åreknuter er et øket trykk i blodårene som fører blodet tilbake fra beina mot hjertet, som tvinger disse til å utvide seg og slynge seg for å gi plass til mer blod.

Gener og alder spiller en stor rolle for tendensen hos den enkelte til å utvikle åreknuter.

I de fleste tilfeller er det nok med forebyggende behandling. Men noen ganger medfører åreknuter så store plager at operasjon er nødvendig. Det har blitt gjort store fremskritt i behandlingen av åreknuter de siste årene, og det finnes i dag mange nye teknikker for å gjøre inngrepene mer skånsomme.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk