Benbetennelse

Osteomyelitt

Sist oppdatert 11.03.2016

Benbetennelse oppstår når deler av benet blir infisert med bakterier. Man kan få lokal smerte, hevelse og rødhet, og enkelte ganger mer generelle symptomer som feber og sykdomsfølelse.

Benbetennelse er som navnet tilsier, en betennelse i selve benet. I denne sammenheng er ben alle knokler i kroppen, altså alle benete strukturer. Betennelsen kan oppstå i de aller fleste ben, men det vanligste er i ryggvirvler, tær og hofter. Det er som regel alltid bakterier som gir benbetennelse.

Normalt sett er knoklene våre godt beskyttet. Beskyttelsen dannes av huden, muskler, immunforsvaret og benets egen overflate. En benbetennelse krever derfor en endring i denne beskyttelsen, for eksempel at benet er skadet, at sirkulasjonen rundt benet er nedsatt, at det er infeksjon nær benet eller etter at bakterier er spredd fra blodet.

Man deler ofte benbetennelse inn i akutt og kronisk form, etter hvor lang tid det er siden den oppstod. De akutte formene er ofte hissige, men har god behandlingseffekt. De kroniske gir mindre symptomer, men er vanskeligere å gi god behandling for. Benbetennelse gir oftest symptomer fra ett enkelt sted, for eksempel i en tå. Da kan man få smerter, rødhet og hevelse og eventuelt sykdomsfølelse og feber.

Før antibiotika ble oppfunnet, behandlet man benbetennelse ved å skjære vekk benet som hadde betennelse. Det for å unngå generelle infeksjoner. Benbetennelse var på dette tidspunktet en dødelig tilstand. Nå kan de aller fleste benbetennelser kureres med antibiotika.

Symptomer

Benbetennelse kan gi smerter, rødhet og hevelse over aktuelt sted på kroppen.

En benbetennelse er som regel alltid lokalisert, det vil si den er på ett enkelt sted på kroppen, for eksempel en tå. Her vil pasienten ha smerter, hevelse og rødhet. Pasienten vil forsøke å avlaste tåa for å få mindre smerter. Pasienten kan også ha feber og mer generelle symptomer som følelse av sykdom og dårlig form.

Benbetennelse kan være akutt eller kronisk, og symptomene vil være deretter. De akutte formene vil ha kraftigere smerte, mer hevelse og rødhet og generelt virke mer hissige. Er det en kronisk form, har benbetennelsen utviklet seg sakte og vart en stund. Da kan pasienten ha blitt vant til symptomene og egentlig ikke ha så mye problemer utover rødhet og moderat hevelse.  

Hos barn er det vanskeligere å vite når det kan være benbetennelse. Barna vil ofte unngå å bruke det aktuelle leddet i nærhet til benet som har betennelse. Barn får også de vanlige symptomene.

Behandling og forebygging

Benbetennelse behandles med antibiotika og enkelte ganger operasjon.

Om det er mistenke om, eller man har fått påvist en benbetennelse, skal den behandles med antibiotika. Før man kan starte en antibiotikabehandling, må legen ta en blodkultur (se under diagnostikk). Problemet med antibiotikabehandlingen er at benet ligger dypt inne i kroppen, og det er ikke lett å komme til med medisiner. Av denne grunn kan man få høye doser antibiotika i tablettform. Om det er ekstra vanskelig å behandle betennelsen, kan man trenge antibiotika rett i blodet for å få høye nok doser og god nok effekt. Da må man legges inn på sykehus.

Behandlingen kan ta lang tid for at man kan være sikker på at all benbetennelsen er borte. Det er ulike syn på hvor lang tid som trengs, men gjerne i en til to måneder. Dette vil avhenge av hvor alvorlig betennelsen er.

Enkelte ganger trengs operasjon for å bli kvitt betennelsen. Dette er fordi deler av benet kan ha dødd og må fjernes, om det er dannet byller med bakterier rundt benet eller om det er infeksjon i en protese. Det døde benet må fjernes og byllen må tømmes. Om det er infeksjon på grunn av protese, må protesen skylles godt og renses, og enkelte ganger skiftes ut. Etter operasjon skal man også få behandling med antibiotika.

Undersøkelse og diagnostikk

Benbetennelse diagnostiseres ved undersøkelse, blodprøver og i enkelte tilfeller et røntgen- eller MR-bilde.

Det er viktig for legen å vite om man har hatt et sår rundt aktuelt ben eller ledd, og om man tidligere har hatt et inngrep der, for eksempel innsettelse av protese. Legen vil undersøke nøye for å vurdere om det kan være en benbetennelse. Legen ser etter lokal hevelse, rødhet og smerte. Om det er en benbetennelse i en ryggvirvel, er dette mye vanskeligere, da man ikke ser hevelse og rødhet like godt.

Legen vil bestille blodprøver og vurdere disse med tanke på infeksjon. Det er også viktig å sende inn prøve av materialet fra stedet infeksjonen sitter. Det er for å vite hvilken bakterie som har laget infeksjonen, og dermed kan man lettere vite hvilken type antibiotikum man burde velge. Blodet må også sendes til bakteriologisk testing, en såkalt blodkultur.

Om det er en kronisk form for benbetennelse, med andre ord av lang varighet, kan det være nyttig å ta et bilde for å vite litt mer. Et røntgenbilde eller et MR-bilde er ønskelig, litt avhengig av hvor betennelsen sitter.

Årsak

Benbetennelse oppstår på grunn av bakterier som spres til benet. Enkelte pasientgrupper er utsatte for å få benbetennelse.

Benbetennelse kan oppstå på flere måter. Enkelte personer har økt risiko for å få benbetennelse, uansett årsak til betennelsen. Det er blant annet personer med diabetes, immunsvikt eller nyresvikt, samt personer som er alkoholikere. Og generelt har eldre personer økt risiko.

Benbetennelse oppstått fra blod: Om man har infeksjon i blodet, kan dette også spres til ben. Dette er den vanligste formen for benbetennelse hos barn. Rusmisbrukere kan også få denne typen.

Benbetennelse etter skade på benet: Dette er helt klart vanligst etter et brudd i benet, gjerne om bruddet er åpent, det vil si at huden er brutt. Da kan bakterier lett komme inn til benet.

Benbetennelse etter innsettelse av metall i kroppen: Ved ortopediske operasjoner som for eksempel en innsettelse av hofteprotese, vil det alltid kunne være en risiko for infeksjon. Da kan benbetennelse oppstå. Bakterier liker seg ekstra godt på overflater av metall.

Benbetennelse etter lokal infeksjon: Benbetennelser kan også oppstå etter at en lokal infeksjon spres videre inn til benet. Et eksempel er et sår på en tå. Enkelte pasientgrupper, som diabetikere og eldre, kan ha nedsatt følelse og sirkulasjon i føttene. Om dette såret ikke renses og tas hånd om, kan det gå infeksjon i det. Om denne infeksjonen får stå lenge nok, kan den også spre seg inn til selve benet i tåa, og lage en benbetennelse.

Benbetennelse er omtrent utelukkende fra bakterier. Den vanligste typen bakterie er gul stafylokokk, som mange normalt har på huden og i nesa. Ellers er det en rekke andre bakterier som kan gi benbetennelse. Sopp kan gi benbetennelse, men kun hos utsatte pasientgrupper.

Prognose

De aller fleste blir helt bra av benbetennelse om de får riktig behandling.

Benbetennelse må behandles riktig og lenge nok. Da blir de fleste helt friske. Om benbetennelsen gir død av ben, ofte fordi den har fått stå ubehandlet lenge nok, kan man måtte amputere deler av benet. Etter dette vil benbetennelsen ofte bli borte og man er kurert.

Om man ikke behandler benbetennelsen tidlig nok, vil man kunne få alvorlige komplikasjoner. Potensielt vil betennelsen kunne spre seg til andre ben og andre organer. Da kan man i verste fall få en alvorlig generell blodforgiftning og eventuelt død. I land med et godt helsesystem og tilgang på antibiotika er dette svært sjeldent.

Fakta om Benbetennelse:

Benbetennelse oppstår når deler av benet blir infisert med bakterier. Man kan få lokal smerte, hevelse og rødhet, og enkelte ganger mer generelle symptomer som feber og sykdomsfølelse. Benbetennelse kan oppstå som følge av betennelse i blodet, betent sår, etter opersjoner eller benbrudd.

Med antibiotikabehandling vil de aller fleste bli helt bra igjen. I noen tilfeller er det nødvendig å fjerne den infiserte delen av benet.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk