Kløe

Pruritus

Sist oppdatert 30.04.2015

Kløe betegner en irritasjonsfornemmelse som utløser et behov for å klø seg.

Definisjon

Kløe er et svært vanlig symptom som de fleste kjenner, og som kan forekomme ved alt fra tørr hud og insektstikk til allergiske reaksjoner, en rekke hudsykdommer, i svangerskapet og ved en del indremedisinske sykdommer. Kløe skyldes som oftest ufarlige tilstander, og er typisk ved en rekke hudlidelser. Vedvarende kløe kan i noen tilfeller være tegn på mer alvorlig sykdom.

Huden utgjør kroppens barriere mot skadelige påvirkninger fra omverdenen. Akutt kløe er en av hudens beskyttelsesmekanismer, en refleks som skal tjene til å fjerne fremmedlegemer fra hudoverflaten. Både påvirkninger utenfra og tilstander i kroppen selv kan lede til at cellene i huden produserer kløefremkallende stoffer som utløser kløerefleksen.

Ved allergiske reaksjoner frisettes signalstoffet histamin fra mastcellene i huden. Når histamin binder seg til reseptorer i nerveendene i overgangen mellom overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis), sendes stimuli via spesielle nervefibre til sentralnervesystemet, og det utløses kløe. Ved kløende hudlidelser som for eksempel atopisk eksem, kontakteksem og psoriasis aktiveres også andre typer celler og andre signalstoffer. De vanlige hudcellene kan selv også produsere kløefremmende stoffer. Spesielt ved hudsykdommer kan kløen være ledsaget av utslett.

Kløe kan være lokalisert til begrensede områder eller den kan ramme hele kroppen. Da kaller man det generalisert kløe. Generalisert kløe kan opptre ved en del indremedisinske sykdomstilstander som ikke er direkte relatert til huden. Dette skjer gjennom mekanismer som ikke er fullstendig kjent.

Hvis kløen vedvarer i mer enn seks uker defineres den som kronisk. Kronisk kløe som leder til stadig kloring i huden, kan svekke hudbarrieren og føre til at det dannes sår og sprekker. Disse kan gi innpass for bakterier, noe som i sin tur kan lede til infeksjoner. I noen tilfeller kan huden bli fortykket og få mer markerte hudtegninger som følge av langvarig irritasjon.

Vurdering

Selv om kløe kan være svært plagsom, skyldes den som oftest ufarlige tilstander. Men hvis kløen ikke går over eller hvis den er svært kraftig, hvis den er forbundet med rød, varm og hoven hud, pussdannelse eller væsking, eller hvis man har andre symptomer i tillegg, bør man kontakte lege slik at man kan finne årsaken og få behandling. Man bør også kontakte lege ved kløe i svangerskapet. Vedvarende generalisert kløe uten spesiell utløsende årsak kan være tegn på underliggende sykdom, og bør føre til at man kontakter lege.

Sykehistorien med vekt på varighet av kløen, spesielle utløsende årsaker, kjente allergier og medisinbruk gir viktige opplysninger om hva som er årsak til kløen. Hvis det foreligger utslett i huden, kan utseendet og utbredelsen av dette fortelle legen mye. Likeledes kan allmenne eller spesielle symptomer peke i retning av en underliggende tilstand.

Hvis legen mistenker at kløen skyldes en bakenforliggende sykdom, vil det bli tatt blodprøver for å kartlegge dette nærmere. Av og til må pasienten henvises til hudlege for videre utredning, for eksempel for å få tatt allergiprøver (prikktest) eller en prøve fra huden (biopsi). Til tross for grundig utredning er det ikke alltid man finner noen sikker årsak til kløe. Da vil behandlingen være symptomatisk.

Behandlingen avhenger ellers av hva som er årsak til kløen. Den viktigste behandlingen ved kløe forårsaket av tørr hud er regelmessig bruk av uparfymert fuktighetskrem med høyt fettinnhold. Svetting, alkohol og visse matvarer kan forsterke kløen.

Kløe behandles ofte med tabletter mot allergi, såkalte antihistaminer. Hvis kløen påvirker nattesøvnen, benyttes gjerne eldre typer antihistaminer som har som bivirkning at de gir tretthet. Av og til benyttes andre type medikamenter i behandlingen av kløe. Visse typer antidepressive medikamenter har vist seg å ha god effekt i noen tilfeller. Tablettene som benyttes har ikke like god effekt på alle typer kløe, og det pågår studier med tanke på å finne andre medikamenter som behandler kløe mer effektivt.

Kortisonsalve, kortisonkrem eller kortisonliniment benyttes hvis det er betennelseforandringer i huden som for eksempel ved eksem, og da ofte i kombinasjon med fuktighetskrem. Lokalbedøvende og kløestillende krem som man får kjøpt uten resept, kan benyttes ved insektstikk og lignende, men effekten er usikker.

Sol og lysbehandling har en dempende effekt på betennelsetilstander i huden, og kan hjelpe på kløen. Det er viktig at man benytter fuktighetskrem i tillegg slik at huden ikke tørres ut.

Forekomst

Den vanligste årsaken til kløe er tørr hud. Hyppig dusjing, bruk av sterk såpe og omgivelser med tørr luft kan gjøre at huden mister noe av sitt naturlige fettlag og blir tørr. Eldre mennesker har redusert talgproduksjon og får lett tørr hud. Kløe ved tørr hud er som regel mild til moderat.

Insektstikk, skabb, lopper og lus kan gi intens kløe i huden. En rekke hudsykdommer er assosiert med kløe i varierende grad. Atopisk eksem, kontakteksem, elveblest (urticaria) og lichen ruber gir kløe som kan være svært intens. Ved seborrhoisk eksem og psoriasis er kløen som oftest mildere. Disse hudlidelsene ledsages som regel av karakteristiske hudutslett.

Det finnes også en del indremedisinske tilstander som kan gi generalisert kløe, som for eksempel:

Kløe kan også være bivirkning av medisiner, for eksempel visse typer p-piller og blodtrykksmedisiner.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk