Marlene valgte bort ultraprosessert mat. Dette skjedde

Vi ser dem hver dag, i hyllene i dagligvarebutikken. Og hver dag spiser de fleste av oss noen av dem. De ultraprosesserte matvarene. 

De som nå settes under lupen av helseekspertene, fordi de kan bidra til at vi utvikler en rekke livsstilssykdommer, blant annet fordi de inneholder store mengder sukker, salt og fett.

Men hva betyr ultraprosessert? Og hvilke matvarer er det som regnes inn i begrepet?

Dette er ultraprosessert mat

Ultraprosesserte matvarer er matvarer som er industrielt fremstilt og ofte inneholder fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler. 

Altså matvarer laget med prosesser du ikke selv kunne gjort hjemme på kjøkkenet, og med ingredienser du ikke har i kjøkkenskapene. 

Det kan være kjøttpålegg og pølser, frokostblandinger, fruktyoghurt, ferdigretter, energibarer, chips, brus og industriproduserte kaker.

– Ultraprosesserte matvarer er i bunn og grunn basert på noe vi kjenner til – for eksempel et kornslag eller en grønnsak – men ofte er selve strukturen i matvaren endret.

– Råvarene bearbeides slik at de blir ekstremt finfordelte og/eller at man tar protein fra én råvare og stivelse fra en annen og setter det sammen til noe nytt. Og når man endrer på matvarenes struktur, endrer man også måten de fungerer på i fordøyelsen vår, forklarer Anja Olsen, professor i livsstil og kreft samt gruppeleder ved danske Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning.

Ikke godt for helsen

Nettopp det at matvarene fungerer på en annen måte enn det som er naturlig i kroppen vår, gjør ikke helsen noe godt.

– Enkelte teorier går ut på at matvarene fordøyes raskere i fordøyelseskanalen, slik at fiberkomponentene, som er sunne for oss, ikke når tykktarmen. Dette gjør at de gode bakteriene i tarmen ikke får det de trenger for å danne livsviktige komponenter for vår velvære, sier Anja Olsen.

Hun forteller at det finnes studier som viser at personer med et høyt inntak av denne typen matvarer har en økt risiko for en rekke sykdommer, blant annet type 2-diabetes, inflammatoriske tarmsykdommer, nedsatt nyrefunksjon og fettopphopning i leveren.

Marlene hadde problemer med fordøyelsen

56 år gamle Marlene Sommer er en av dem som har valgt bort en stor del av den ultraprosesserte maten. Hun har bakgrunn som ernærings- og husholdsøkonom og har tidligere oppfattet kostholdet sitt som generelt sunt, men en nærmere gjennomgang fikk henne til å endre oppfatning.

– Jeg har hatt problemer med magen og fordøyelsen i mange, mange år. Jeg var trøtt og slapp og hadde vanskelig for å konsentrere meg. 

Sommeren 2024 ble symptomene kraftig forverret og hun ble veldig dårlig.

– Jeg hadde nesten hele tiden vondt i magen og dårlig fordøyelse, og jeg opplevde ikke at det fantes hjelp å få i det etablerte helsevesenet, sier Marlene, hvis kosthold i dag består av 90 prosent ikke-ultraprosesserte matvarer.

Hun vendte seg til Cammilla Hansen, som er utdannet innen det som kalles funksjonsmedisin, og tok en rekke laboratorietester. 

De viste at Marlene blant annet led av kronisk betennelse i tarmen og dårlig leverfunksjon, hadde for lite magesyre, var dårlig til å omsette fett samt hadde skadelige bakterier i kroppen. I samråd med Cammilla Hansen ble det deretter lagt en plan, som blant annet innebar at Marlene ryddet skapene for ultraprosesserte matvarer.

Ny diett

Marlene har nå spist etter den nye dietten i snart et halvt år. Den består primært av fisk, kylling, økologiske grønnsaker, olivenolje og rapsolje samt gammeldags kjernet smør. 

Dessuten fullkornsris, poteter, egg, hjemmebakt glutenfritt brød, geite- og fåreost og økologisk frukt. Hun spiser også fortsatt enkelte ferdiglagde produkter i mindre mengder og heller en skvett risdrikk i kaffen hver morgen.

– Selv om det er ultraprosessert, er det greit siden det er så små mengder. Generelt ser jeg etter naturlige ingredienser og prøver å avgjøre hvilke stoffer som er ufarlige. Men utgangspunktet mitt er at jeg ikke spiser noe jeg ikke kunne ha funnet i mormors kjøkken. Går vi to til tre generasjoner tilbake, fantes disse tingene ikke i husholdningen i det hele tatt, og det er en god definisjon av hva som er ultraprosessert.

Viktig å tygge

Akkurat det rådet gir også Anja Olsen når hun skal veilede oss i å finne fram i jungelen av varer når vi handler. I tillegg anbefaler hun å ta en titt på ingredienslisten. 

Er det en høy andel av for eksempel sukker, er det høyst sannsynlig at produsenten har forsøkt å optimalisere matvaren slik at den trigger deg til å spise mer enn du normalt ville gjort. 

En annen rettesnor er hvordan matvarene du velger kjennes i munnen:

– Ultraprosesserte matvarer er laget for å være lette å spise, slik at de nesten kan svelges etter at vi bare har tygget noen ganger. Men mye av appetittreguleringen vår ligger i tyggemotstanden. Vi spiser automatisk mer når vi ikke får denne tyggemotstanden i produktene, sier Anja Olsen.

Samtidig understreker hun at all snakken om de ultraprosesserte matvarene ikke skal gjøre oss «redde» for mat.

Ha sunt som utgangspunkt

Når enkelte typer rugbrød, for eksempel, også faller inn under kategorien ultraprosessert mat fordi de inneholder konserveringsmidler for å holde lenger, betyr ikke det at vi skal velge dem bort fra kostholdet.

– Tommelfingerregelen er å ta utgangspunkt i om matvaren er sunn eller ikke. Derfra kan man se på hvor prosessert den er i forhold til mengden sukker, salt og fett, hvordan den er tilberedt, samt antallet tilsetningsstoffer og E-nummer. 

– Riktignok kan det være vanskelig for den vanlige forbrukeren å gjennomskue hvilke tilsetningsstoffer som er ok og hvilke som ikke er det – vi trenger ikke å være redde for disse matvarene, de er ikke giftige. Det som bekymrer, er at vi ser en utvikling i hele verden der de ultraprosesserte matvarene blir en stadig større del av kostholdet vårt, og parallelt ser vi en høyere forekomst av sykdommer, sier Anja Olsen og legger til:

– Man skal huske at mange gjerne vil selge denne typen varer med et helsevennlig budskap, for eksempel et høyt fiberinnhold i et frokostprodukt, og det kan være en overdrivelse i forhold til virkeligheten. Og hold øye med andelen sukker. Vi vet at det er sukker i kaker og godteri, men det tilsettes også mye sukker i vanlige matvarer.

Har det mye bedre

Marlene tviler ikke på at hun er på rett vei med kostholdsomleggingen. Den tar tid og krever tålmodighet, men hun merker at hun har det mye bedre.

– Nye tester har vist at på bare noen få måneder er den kroniske betennelsen og de skadelige bakteriene i tarmen stort sett borte. I tillegg er leddsmertene mine borte, og jeg sover bedre. Jeg har på mange måter fått et nytt liv med masse energi. Det har ikke skjedd utelukkende gjennom en kostholdsomlegging, men kostholdet er en stor del av det hele, sier Marlene og legger til:

– Siden jeg begynte å spise naturlig mat, har jeg gitt hele fordøyelsessystemet mitt og tarmene mine en sjanse til å bygge seg opp igjen. Jeg kommer ikke til å velge de ultraprosesserte matvarene igjen som en lettvint løsning. Dette er den nye veien for meg, og det har blitt en naturlig del av hvordan jeg velger å spise.

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.