Thea (19) skjønte ikke hvorfor  kroppen hennes var så annerledes enn venninnenes

I mange år slet Thea med smerter og følte på at kroppen hennes var annerledes. Da hun kom over en video på TikTok, falt med ett brikkene på plass. 

VELGER ÅPENHET: Lenge følte Thea at kroppen hennes var annerledes enn venninnenes kropp, men det skulle gå lang tid før hun fikk diagnosen.
VELGER ÅPENHET: Lenge følte Thea at kroppen hennes var annerledes enn venninnenes kropp, men det skulle gå lang tid før hun fikk diagnosen.
Publisert

– Da jeg kom i puberteten rundt 13-års alderen, merket jeg at noe ikke stemte helt. Det startet med det jeg trodde var «cellulitter» på rompa og baksiden av lårene mine, og etter hvert også på fremsiden, forteller Thea Wollum Finstad (19) fra Elverum.

På TikTok theavibee deler hun fra hverdagen og reisen hun har gått i gjennom.

Den gangen tenkte hun ikke at det var unormalt, men trodde at det bare var sånn kroppen hennes var.

Rundt 17-18 års alderen begynte kroppen hennes gradvis å forandre seg mer. 

Beina, rumpa , magen og armene vokste til tross for at Thea var veldig aktiv og hadde et sunt kosthold. Huden ble stadig mer ruglete, og det hun fortsatt trodde bare var cellulitter, ble enda tydeligere.

– Det var likevel ikke bare det ytre som endret seg. Etter hvert ble allmenntilstanden min dårligere og dårligere.

Thea ble ofte syk med ulike virus, fikk hjernetåke, konsentrasjonsvansker, dårligere pust, konstante smerter i kroppen, ekstrem utmattelse, stress og depressive tanker og følelser.

– Jeg merket også at jeg nesten ikke klarte å bygge muskler lenger, uansett hvor mye jeg trente. Kroppen min føltes ekstremt tung - som om jeg gikk rundt i en våtdrakt fylt med vann og steiner.

– Jeg følte meg svak på mange måter, både fysisk og mentalt. Ikke bare så kroppen annerledes ut på utsiden, men innvendig føltes det som om den konstant kjempet en kamp, sier Thea åpenhjertig.

Bakside av en person som løfter rød kjole og viser ben på treplatting.
UTFORDRENDE: Som aktiv danser var det vondt for Thea å oppleve at kroppen hennes ikke spilte på lag.
Nærbilde av danser i prikkete kjole som opptrer på scenen
STOR ENDRING: Rundt 17-18 års alderen opplevde Thea at kroppen hennes endret seg mer og mer.

Aktiv danser

Lenge tenkte Thea at dette var «vanlig», og at hun bare hadde vært uheldig. Tanken på at hun kunne ha en sykdom eller diagnose streifet henne ikke. Samtidig følte hun på at noe var feil med henne, uten å forstå hva det var.

– Jeg følte meg veldig annerledes enn de andre jentene jeg gikk sammen med på danselinjen på videregående. Dansen innebar at vi ofte var ganske lettkledde, så jeg følte på et stort press siden jeg så annerledes ut og fungerte annerledes.

I løpet av et år var hun ofte hos legen, men det ble ikke funnet noe galt. Som 19-åring opplevde Thea at symptomene bare forverret seg. Siste året på videregående ble det nesten umulig å komme seg på skolen. Thea var utslitt og hadde vondt i hele kroppen, både innvendig og utvendig.

– Som danser var hverdagen veldig aktiv, men kroppen min spilte rett og slett ikke på lag. Jeg klarte likevel å fullføre skolen og bestå alle fag med gode karakterer, selv om det var en veldig hard kamp med meg selv.

Thea legger ikke skjul på at hun var sterkt preget i ungdomsårene , både fysisk og psykisk. Samtidig var det hun slet med veldig usynlig for omgivelsene, og hun fikk ingen direkte kommentarer fra folk rundt.

– Ingen visste hva jeg slet med. For de fleste var jeg nok bare «en jente med litt fylde på kroppen», og en som ofte var sliten eller syk, beskriver Thea.

Fysisk var det som om kroppen hele tiden jobbet mot henne. Hun hadde smerter, var konstant utmattet, tung i kroppen og hadde lite overskudd. Ting som andre tok for gitt som å møte opp, være konsentrert og prestere fysisk, krevde enormt mye av Thea.

– Psykisk var det også veldig tøft. Når du føler på at kroppen din ikke spiller på lag, men ingen kan forklare deg hvorfor, så begynner du lett å tvile på deg selv.

– Jeg var mye alene, holdt det meste for meg selv og lot ikke andre se hvor dårlig jeg faktisk hadde det. Det var en konstant kamp.

Thea nektet likevel å gi opp og presset seg gjennom skole, trening og hverdagsliv, selv om det kostet ekstremt mye. Ingen rundt så hvor mye dyrke det krevde å bare «fungere».

– I ettertid tenker jeg at noe av det vanskeligste var at denne kampen var helt usynlig. Jeg kjempet mot kroppen min hver eneste dag, uten å vite hvorfor, og uten å bli sett for det, sier 19-åringen.

En tilfeldig video på TikTok

Symptomene ble stadig verre, og spesielt det siste året på videregående i 2025. Januar det året begynte Thea helt tilfeldig å søke etter symptomene på TikTok.

Der kom hun over en video om lipødem. Jenta i videoen viste både hvordan kroppen så ut, og hun beskrev nøyaktig hvordan det føltes på innsiden.

– Det var helt surrealistisk! Det var akkurat som om hun beskrev meg. Alle de symptomene som jeg hadde gått rundt med i årevis, var samlet i én forklaring.

– Jeg fortalte det til mamma, og vi ble enige om at jeg måtte ta det opp med fastlegen. Der ble jeg heldigvis tatt på største alvor, og legen anbefalte meg å dra til en spesialist på lipødem, forteller Thea.

Få uker senere dro hun til en konsultasjon ved Ibsen sykehuset ved Gardermoen. Beskjeden kom raskt:

«Du har lipødem på et ganske pågående stadium.»

– Legen forklarte meg at lipødem er en kronisk betennelsessykdom i fettvevet, og at jeg hadde det i store deler av kroppen - i beina, rumpa og hoftene, magen og armene.

Hun fikk også vite at den eneste måten å faktisk forbedre tilastanden og fjerne lipødemfettet på, er gjennom operasjoner. Det betydde flere inngrep, totalt fem, i tillegg til store livsstilsendringer.

– Jeg måtte legge om hele kostholdet til et antiinflammatorisk kosthold og lavkarbo, og gjøre masse tilpasninger i hverdagen.

Thea beskriver det å få diagnosen som ekstremt overveldende, men også en enorm lettelse. Plutselig fikk hun en forklaring på alt hun hadde kjent på i så mange år.

Den første operasjonen fant sted dagen etter vitnemålsutdelingen på videregående i juni 2025. Thea kjente på både engstelse og lettelse, og en stor glede over at dette var begynnelsen på veien mot en friskere kropp og et nytt kapittel i livet.

– Fem operasjoner og et helt friår er mye å ta inn, spesielt i så ung alder. Jeg måtte sette dansekarrieren min på vent. Først når jeg er ferdig med alle operasjonene, kan jeg starte med dansen igjen.

Som en ny person

Med glede og entusiasme forteller Thea om de fire operasjonene hun har gjennomgått på forsiden av lårene, på leggene, på baksiden av lårene, rumpe og korsrygg, mage og sidene av ryggen. Operasjonen som nå gjenstår blir på armene.

Etter det kan hun endelig fokusere fullt på opptrening, dans og utvikling uten å måtte sette livet på vent i påvente av nye operasjoner.

Kvinne poserer ved rekkverket på et cruiseskip foran havet ved solnedgang
TAKKNEMLIG: Thea føler seg som et nytt menneske etter operasjonene. Nå er drømmen å bli profesjonell danser.

– Operasjonene har betydd ufattelig mye for meg. Jeg har hatt en utrolig dyktig kirurg, og resultatene har forandret livet mitt.

Thea har ikke lenger den konstante smerten, tungheten eller sykdomsfølelse i kroppen. Hun føler seg som en helt ny person med en frisk kropp som faktisk fungerer.

– Alle operasjonene har vært 100 % verdt det. For meg har disse vært livsviktige. De har gjort det mulig for meg å leve videre uten å bli ufør i ung alder, og uten å måtte gi opp drømmen om å bli profesjonell danser.

19-åringen legger likevel ikke skjul på at den økonomiske belastningen har vært enorm, siden alle operasjoner må betales av egen lomme. Hun forteller et én operasjon koster rundt 75-95.000,- avhengig av område på kroppen. I tillegg kommer utgifter til overnatting, reise og mat.

– For en 19-åring er dette ufattelige summer å måtte betale for å få en fungerende kropp, fastslår Thea.

Før operasjonene opprettet mammaen en Spleis for datteren. I tillegg har mammaen og Theas kjæreste stilt som medlåntakere til en operasjon hver.

– Jeg er ufattelig takknemlig overfor alle som har støttet og hjulpet meg så masse i denne prosessen.

– Samtidig har jeg opparbeidet meg stor gjeld allerede som 19-åring, og jeg må betale store summer i mange år fremover. Jeg har forsøkt å søke om støtte, men ingenting dekkes. Slik burde det ikke være.

I dag handler hverdagen mest om å komme seg etter operasjonene. Thea forteller at hun er mye hjemme og at dagene kan bli lange når kroppen trenger ro i flere uker etter hver operasjon.

– Jeg prøver å komme meg ut litt, kobler av med en film og setter meg mål underveis. Det hjelper å tenke positivt og å ha noe å jobbe mot.

– Nå er jeg snart ferdig med alle operasjonene, og da kan jeg fokusere fullt ut på dansen, treninger og det å ha et helt normalt liv igjen. Dansen er en del av hvem jeg er, og jeg er så glad for at jeg snart har en kropp som kan spille på lag med meg.

En kronisk sykdom

Ola Evjen er spesialist i plastikkirurgi & generell kirurgi, og innehaver av Klinikk Trondheim AS (www.klinikktrondheim.no). Han forteller at lipødem er en kronisk sykdom som gir smertefull økning av fett i spesielle områder. Fettvevet samles sidelikt/symmetrisk i depoter, vanligvis fra midjen og ned, men kan også forekomme på armene og bare på leggene. 

– Sykdommen har også blitt kalt «smertefullt fettsyndrom.» Lokale fettansamlinger uten smerter kaller vi lipohypertrofi. Lipødem forekommer i praksis bare hos kvinner, vi har sett det hos en mann. Det rapporteres store variasjoner av hyppighet; fra 1-11% av alle kvinner, sier Evjen, og legger til: 

– Lipødem starter oftest i puberten, eller senere ved endringer i hormon-nivået, som svangerskap, overgangsalder, gynekologiske operasjoner, hormonterapi og stressituasjoner kan gi økende fettutvikling. 

Ordet lipødem er i følge kirurgen noe misvisende. Det er ikke konkludert med årsak til sykdommen, men det er nyere forskning som tyder på at det kan være sykdom i åreveggen i de små kapillærene, såkalt «endotelsykdom.» 

– Dette gir en økt lekkasje fra de små kapillærene(minste blodårene) av protein og væske som gir en betennelses-tilstand med opphopning av lymfelignende væske og økt fettdannelse i vevet, sier Evjen. 

I dag er det ingen blodprøve eller annen test som gir diagnosen. Om alle vanlige symptomer er til stede, kan diagnosen stilles bare på grunnlag av sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det er sjelden nødvendig eller hensiktsmessig med billeddiagnostiske undersøkelsesmetoder, forklarer Evjen. 

– Noen anbefaler å bli undersøkt av en karkirurg for videre utredning. Karkirurgen foretar en ultralydundersøkelse av beina, og eventuelt armer, for å finne mulige åreknuter. 

– Det kan være vanskelig å stille diagnosen i tidlig stadium og når lipødemet ledsages av stor fedme. Fysioterapeuter med lymfødem-kompetanse og erfaring er ofte de som først kjenner igjen et lipødem, sier kirurgen. 

For å kunne sette opp en behandlingsplan, må behandler og pasient bli enige om hva som virkelig plager pasienten og dermed hvilket mål man har. Er det smerte og andre symptomer i bløtdelsvevet? Er det stor psykisk sårbarhet som kan skape større smerteopplevelse? Er det mangel på å akseptere eget kroppsbilde? Er det overvekt og utallige diettforsøk? Er det mangel på fysisk aktivitet, spesielt der hvor overvekt har kommet i tillegg? 

– Fettsuging er det som nok gir det beste og mest stabile resultatet over tid, pr. i dag. Fettsuging av lipødem har vist seg å hjelpe mange til et lettere og mer aktivt liv, med betydelig økt livskvalitet og mindre smerter. De fleste må regne med å bruke kompresjonsplagg også videre etter operasjon med fettsuging, sier Evjen. 

Han forteller at man i Tyskland systematisk har behandlet lipødem med blant annet fettsuging i 25-30 år. Resultatene der har vært lovende, og det rapporteres om 70-90% suksess over en periode på 10 år. 

– De fleste som får tilbake fettansamlingene etter fettsuging klarer ikke å holde stabil vekt, og/eller følger ikke opp kompresjonsbehandling. Det pågår for tiden en norsk studie som forhåpentligvis gir enda bedre kunnskap om dette, sier Evjen.

Saken var først omtalt i Hamar Arbeiderblad