Ekspert advarer mot én type solbriller
Enkelte solbriller kan være farligere enn å ikke bruke noen i det hele tatt. Dette er merkingen du bør se etter.
Når solen titter frem, fisker mange av oss solbrillene opp av skuffen.
Og det med god grunn, for akkurat som solkrem og solhatt kan beskytte resten av kroppen mot UV-en, er solbriller med tonede glass øynenes beste vern mot solens sterke stråler.
Men det er stor forskjell på hvilke briller man velger:
Bruker man et par uten UV-beskyttelse, kan det faktisk være enda verre enn å ikke bruke solbriller. Det forteller Per Michael Larsen, optiker og direktør i den danske Optikerforeningen.
– Får man sol i øynene, er kroppens naturlige beskyttelse, at pupillen trekker seg sammen, slik at det bare kommer en begrenset mengde UV-stråling inn i øyet. Hvis man bruker solbriller uten UV-beskyttelse, tror øyet feilaktig, at det ikke har behov for å trekke seg sammen, sier Larsen.
Forbrenninger som aldri forsvinner
Når øynene ikke irriteres av lyset, vil pupillene forbli åpne. Det betyr at all solens UV-stråling kan trenge direkte inn i øyet, noe som kan få alvorlige konsekvenser.
– Man kan rett og slett risikere å få det vi kaller «snøblindhet», altså en forbrenning på netthinnen. Netthinnen er den bakerste delen av øyet, som egentlig er det som gjør oss i stand til å se.
Netthinnen er den bakerste delen av øyet, som nettopp gjør oss i stand til å se, og når cellene her inne blir brent gjentatte ganger, kan de ødelegges permanent.
– Det finnes likevel noen stoffer som går opp og legger seg på netthinnen når det kommer inn for mye lys, og som forsøker å beskytte disse cellene. Det gjør at man i første omgang blir «snøblind», hvor man ikke kan se særlig mye.
Snøblindhet er en midlertidig tilstand som går over av seg selv i løpet av et par dager. Man kan bli lysømfintlig, få uklart syn, hovne øyelokk og svie – som en følelse av sand eller grus i øynene. Det ser man ofte hos folk som oppholder seg steder med mye snø eller på vannet, der solen reflekteres kraftig, men det kan også være en konsekvens hvis man oppholder seg for lenge i solen andre steder.
– Blir man ved med å bli forbrent i øyet, kan ikke cellene regenerere og vil til slutt dø, og det kan føre til permanente øyesykdommer som blant annet grå stær og kreft i og rundt øyet.
Det vil imidlertid komme advarsler før man opplever voldsomme konsekvenser av solens stråler, understreker Per Michael Larsen. Hvis man får vondt i øynene, er det en viktig indikator på at man bør beskytte øynene.
Se etter et spesielt merke
Men hvordan sikrer man at man velger de riktige solbrillene? Det finnes faktisk en ganske enkel måte å sjekke det på. Det handler om et lite merke du kan finne inne i brillestellet.
– Alle varer som selges i EU, må oppfylle kravene til en CE-merking, som på grunnlag av en klinisk evaluering og en risikoanalyse sikrer at brillene oppfyller en viss standard. Det vil stå UV400 – eller høyere – ved siden av, som viser at de har 100 % UV-beskyttelse, sier han.
Per Michael Larsen opplever det som et økende problem at stadig flere kjøper varene sine på billige plattformer utenfor Europa, for eksempel på Temu.
– Det er ikke noen som kan garantere at de solbrillene du kjøper fra de landene, overholder de spesifikasjonene som gjelder i Danmark. De kan fint selge solbriller der det bare er tonet glass uten noen form for beskyttelse.
Hvis man kjøper solbrillene sine fra Kina, bør man derfor være oppmerksom på at de har laget et merke som ligner det offisielle CE-merket med navnet «China Export».
Her står bokstavene C og E nærmere hverandre, og man er ikke sikret noen sikkerhets- eller helsestandarder.
Per Michael Larsen understreker at man ikke er sikret en brille med UV-beskyttelse bare fordi man kjøper dyre solbriller.
Kvaliteten har ikke noe med prisen å gjøre, men kan bare avgjøres ut fra det offisielle CE-merket og den påfølgende «UV400» eller et høyere tall.
Når bør man ta på solbrillene?
En god tommelfingerregel er at når du føler behov for å myse i sola, er det lurt å finne fram solbrillene, forteller Per Michael Larsen.
I tillegg avhenger det både av årstid og hvor på kloden man befinner seg.
– I vår- og høstmånedene er UV-strålingen større for oss i Norden enn den er dersom vi var lenger sør. I de årstidene er vi mest utsatt for stråling fordi sola står lavere, så da bør man være mer oppmerksom, sier han.
Hvis man skal oppholde seg utendørs over lengre tid enn bare å komme seg fra A til B når sola er framme, råder Per Michael Larsen til å vurdere om brillene skal på. En annen huskeregel, som særlig kan brukes når man reiser sørover, der sola oftere er framme, er å ta på solbrillene når UV-indeksen er på tre eller høyere.
5 gode råd for øynene i sola
- Solbrillene bør finnes fram når UV-indeksen er på eller over tre.
- Husk at det er mengden lys og refleksjon av UV-stråler som skal avgjøre når solbrillene tas ut av etuiet, og ikke temperaturen ute. Sola kan være skarp året rundt.
- Solbriller handler ikke om merke eller pris. Solbriller skal derimot beskytte 100 prosent mot både UVA- og UVB-stråler. Det gjør CE-merkede solbriller.
- Pass på barnas øyne. Barns øyne er særlig følsomme for UV-stråling, da linsene er klarere og pupillene større enn hos voksne.
- Sjekk dagens UV-indeks. Er UV-indeksen på tre eller høyere, er det en veldig god idé å finne fram de fire S-ene: solbriller, skygge, solhatt og solkrem. Du kan følge dagens UV-indeks på dmi.dk og via appen «UV-INDEKS», som kan lastes ned gratis via App Store og Google Play.
Kilde: Den danske optikerforeningen
FAKTA: Øyesykdommer fra solen
Grå stær:
I både Danmark og Norge blir rundt 50 000 mennesker hvert år operert for grå stær, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan omtrent hvert femte tilfelle føres direkte tilbake til UV-stråling.
Nettopp derfor er det så viktig å gjøre danskene oppmerksomme på UV-strålingens betydning for øynene, påpeker Per Michael Larsen.
Kreft:
Ifølge øyelege Maria Voss Kyhn er føflekkreft i øyets omgivelser heldigvis ganske sjelden her hjemme:
«Men når sykdommen rammer, må den alltid fjernes kirurgisk, og det kan få betydning for utseendet, alt etter hvor knuten sitter. Ofte er det nødvendig med plastikkirurgi i etterkant», forklarer hun.
Til gjengjeld står basalcellekreft, som er en godartet, ikke-dødelig kreftform, for omtrent ni av ti av krefttilfellene på øyelokkene. Den kan gi kroniske sår og vansiringer hvis man ikke gjør noe med det, og kan i verste fall vokse inn i øyehulen.
UV-stråling kan også være årsak til kreft i selve øyet. Det ses heldigvis sjelden – årlig diagnostiseres det omtrent 70–80 tilfeller. Til gjengjeld er basalcellekreft forholdsvis hyppig.
Surfers eye:
Pterygium er forandringer på øyets overflate, der en slimhinnefold i øyet vokser inn over hornhinnen. Lidelsen kalles også «surfers eye», fordi den ofte henger sammen med ekstrem eksponering for sol, vann og sand.
«Det er en svært plagsom lidelse, som i stor grad kan tilskrives solens UV-stråler. Den kan være svært plagsom og påvirke synet i en slik grad at operasjon er nødvendig for å bevare et normalt syn», forklarer Maria Voss Kyhn.
Kilde: Øyelege Maria Voss Kyhn og Optikerforeningen
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.