Mange av oss bærer viruset – nå undersøkes demens-kobling

De fleste av oss bærer viruset i kroppen uten å tenke over det. Nå undersøker forskere om vaksinen også kan hjelpe mot demens.

Mann i mørk jakke står på en plass i en bypark med bygninger bak
PLANLEGGER STUDIE: Demensforsker Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse er blant dem som ser med interesse på de nye mulige funnene.
Publisert

Det er et virus som aldri helt forsvinner: Helvetesild skyldes varicella-zoster-viruset, det samme viruset som gir vannkopper. Når man først har hatt vannkopper, blir viruset værende i kroppen resten av livet.

Vanligvis ligger det i dvale i nervevev. Men hos noen kan viruset aktiveres igjen senere i livet. Da kan det gi helvetesild, en smertefull infeksjon som særlig rammer eldre.

Det er nettopp denne reaktiveringen forskere nå ser nærmere på.

Demensforsker Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse forklarer at viruset kan våkne til liv flere ganger gjennom livet.

Nærbilde av hals med rødt, blemmete hudutslett og irritert hud
HELVETESILD: Forskere ser på kobling mellom viruset som kan gi den svært ubehagelige tilstanden og demensrisiko.

– Aktiveringen av varicella-zoster-viruset kan skje gjentatte ganger, og det kan tenkes at dette påvirker hjernehelsen negativt. Vaksinen kan forhindre slike reaktiveringer, sier Selbæk.

Et mønster forskerne følger 

Flere analyser fra ulike land har pekt i samme retning: Personer som har fått vaksinen mot helvetesild ser ut til å utvikle demens noe sjeldnere enn andre.

I noen studier er forskjellen rundt 20 prosent.

Ved Folkehelseinstituttet følger forskerne utviklingen nøye.

– Resultatene fra Wales passer godt med lignende analyser fra Australia og Canada. Når flere studier finner effekter i samme størrelsesorden, gjør det funnene mer robuste, sier overlege Eli Heen ved FHI.

Hun understreker likevel at forskningen fortsatt ikke gir et endelig svar.

Kan påvirke hjernen over tid 

En mulig forklaring handler om hvordan viruset kan påvirke kroppen over tid.

Herpesvirus som vannkoppevirus tilhører, kan påvirke både blodårer, nervevev og betennelsesprosesser.

– Det har lenge vært antydet at slike virus påvirker hjernen ved å skape betennelse, påvirke blodforsyningen og skade nervevev. Biologisk sett er det derfor sannsynlig at vaksiner som hindrer slike infeksjoner kan bidra til å holde disse prosessene i sjakk, sier Heen.

Portrett av Eli Heen foran en lys, ensfarget bakgrunn.
Overlege ved FHI, Eli Heen.

Selbæk peker også på at vaksiner kan påvirke immunsystemet.

– En mulig mekaniske er at vaksinen demper kronisk inflamasjon eller gjør immunforsvaret bedre i stand til å håndtere infeksjoner.

Les mer: Kan gi intense smerter

Viktig å tolke funnene forsiktig 

Selv om resultatene vekker interesse, er forskerne forsiktige med konklusjonene.

Mange av analysene er basert på helseregistre og observasjonsdata. Det betyr at forskerne kan finne sammenhenger - men ikke nødvendigvis årsaken til dem.

– Personer som takker ja til vaksiner har ofte sunnere livsstil og bedre sosialøkonomiske forhold. Slike faktorer kan også påvirke risikoen for demens, mener Heen.

Dessuten gjelder flere av studiene en eldre vaksinetype som ikke lenger er den mest brukte.

Kan få større betydning senere

 Helvetesild-vaksinen anbefales allerede fordi sykdommen kan gi sterke smerter og langvarige komplikasjoner.

Men dersom fremtidig forskning bekrefter at vaksinen også påvirker demensrisikoen, kan det få betydning for hvordan vaksinen anbefales til eldre.

– Dersom det med større sikkerhet kan dokumenteres at vaksinen forebygger demens, vil det kunne styrke anbefalingen om å tilby vaksinen i et voksenvaksinasjonsprogram, sier Heen.

Mer forskning på vei 

Selv om resultatene så langt er interessante, gjenstår det fortsatt mye før forskerne kan slå fast om vaksinen faktisk påvirker risikoen for demens.

– Det planlegges nå en randomisert kontrollert studie i Norge som skal undersøke effekten av vaksine på demensrisiko. En slik studie er krevende å gjennomføre, men kan gi oss sikrere kunnskap om effekten, sier Geir Selbæk.

Han peker også på at den nyere vaksinen som brukes i Norge mot helvetesild kan være særlig interessant i den sammenhengen.

– Når man ser på studiene samlet, tyder mye på at den nyere vaksinen, Shingrix, kan ha bedre effekten på demensrisiko enn den eldre vaksinen Zostavax, sier han.

Helvetesild - dette bør du vite:

  • Helvetesild skyldes varicella-zoster-viruset, det samme viruset som gir vannkopper.
  • Etter at man har hatt vannkopper, blir viruset liggende i dvale i kroppen.
  • Senere i livet kan viruset reaktiveres og gi helvetesild.
  • Sykdommen gir ofte smertefullt utslett langs en nervebane.
  • Risikoen øker med alder og svekket immunforsvar.
  • Noen kan få langvarige nervesmerter etter sykdommen, en tilstand som kalles postherpetisk nevralgi.
  •  Det finnes vaksiner som kan redusere risikoen for å få helvetesild og komplikasjoner.
  • Vaksinen som brukes i Norge i dag heter Shingrix og gis i to doser.

Kilde: Folkehelseinstituttet, Norsk Helseinformatikk (NHI)