Psykopatiske trekk: Slik kjenner du igjen en psykopat

Mennesker med psykopatiske trekk finnes midt iblant oss, ofte uten at vi forstår det. Slik kan du «avsløre» dem.

Moden mann med grått hår i blå høyhalset genser mot lys bakgrunn
TEGN PÅ PSYKOPAT: Det er vanskelig å vite om en person er psykopat, men et tegn er at noe skurrer, uten at vi klarer å sette fingeren på hva.
Publisert Sist oppdatert

Vår fascinasjon for psykopater ser ikke ut til å ha noen grenser, i hvert fall ikke når de dukker opp i bøker og på film. De kiler fantasien samtidig som de skremmer oss, og vi blir i smug imponert over hvordan personen klarer å lure alle.

Virkeligheten er imidlertid annerledes. Der er psykopaten utelukkende skremmende.

– Mange tror at psykopati er en sykdom det finnes medisin mot. Slik er det ikke, det er en personlighetsforstyrrelse som er veldig vanskelig å endre på. Våre vanlige verktøykasser rår ikke på disse personene, sier Lisbet Duvringe. Hun er atferdsviter med eksamen i psykologi og har skrevet flere bøker om psykopater.

Mangel på hensyn og empati

At hun selv begynte å interessere seg for psykopati, skyldtes at hun fra tid til annen fikk høre om merkelig atferd blant ansatte når hun holdt lederkurs.

– Disse personene hadde sjarm og utstråling. De var verbale og ofte vellykkede, og de hadde én ting felles – de tilfredsstilte egne behov på bekostning av andre, sier hun.

I tillegg virket det ikke som om de følte noen anger eller skyld for at de manipulerte omgivelsene sine for egen vinning.

Den svenske atferdsviteren Lisbet Duvringe har skrevet flere bøker om psykopati.

– Det psykopatiske atferdsmønsteret kjennetegnes av manglende hensyn og fravær av empati. De er helt ufølsomme for andres følelser. Hvis du merker at du alltid havner nederst på en persons prioriteringsliste og må gå på tå, bør du være på vakt, sier Duvringe.

Både menn og kvinner

Disse egenskapene finnes hos både menn og kvinner.

– Vi vet at det finnes flere kvinnelige psykopater enn vi tidligere trodde. Men de manipulerer på litt andre måter enn de mannlige psykopatene og kan være vanskeligere å oppdage.

Hun forteller at kvinnelige psykopater kan bruke sosiale aggresjoner som sladder og ryktespredning for å splitte og herske.

– De bruker ofte sjarm – og også sex – for å få andre til å gjøre drittjobben for dem.

Betinget kjærlighet er et annet våpen hos den kvinnelige psykopaten, og det kan ramme barnet hennes.

– Hun kan veksle mellom varme og kulde, og barnet må hele tiden tilpasse seg etter henne. Til slutt begynner barnet å overtilpasse seg og gå på tå for ikke å gjøre mamma sint.

Psykopatiske trekk hos barn

Også barn kan vise psykopatisk atferd. Derimot skal man ikke diagnostisere barn, påpeker Lisbet Duvringe. Det kan blant annet dreie seg om følelseskulde og mangel på empati, noe som kan øke risikoen for psykopati senere i livet.

Atferden kan arte seg som grusomhet mot dyr, eller at man klipper av håret til søskenet sitt. I noen tilfeller kan foreldre være så redde for sitt eget barn at de sover med soveromsdøren låst.

I et romantisk forhold kan psykopaten innledningsvis ta deg med storm. Oppvartningen er ofte av sjelden karakter, men med tiden blir den erstattet av kritikk og en følelse av ikke å være god nok. Du brytes ned. Du kan for eksempel få høre av psykopaten at hen er den eneste personen i verden som liker deg.

– Mange blir værende i håp om at den der sjarmerende personen skal komme tilbake. Men det er et enveisforhold der du aldri vil få like mye tilbake som du gir.

To typer psykopater

Det finnes ulike grader av psykopatisk atferd.

– Man pleier for eksempel å skille mellom primærpsykopat og sekundærpsykopat. Det man før kalte sosiopater hører til sekundærpsykopatene. Det finnes ingen knivskarp grense mellom dem. Begge er psykopater, men med enkelte forskjeller, sier Lisbet Duvringe.

Primærpsykopaten kan ha en viss impulskontroll og bruke den når det passer. Hen fremstår som regel som en velfungerende samfunnsborger. Sekundærpsykopaten er ofte mer voldelig og råbarket, og ikke like sofistikert som primærpsykopaten.

Ikke sjelden er sekundærpsykopater kriminelle og føler ingen skyld for voldsforbrytelser de har begått mot andre.

– Tvert imot kan de si at ofrene fortjente det.

Primærpsykopater driver derimot med en annen type kriminalitet.

- De går i dress eller drakt og jobber ofte på kontor der de kan drive med for eksempel økonomisk kriminalitet. De pleier å være populære hos sine overordnede, men desto jævligere mot sine underordnede. De skjerper seg oppover, men sparker nedover.

Begge typer psykopater har vansker med regler og forstår ikke hvorfor man i det hele tatt har dem.

– De lider sjelden selv av hvordan de oppfører seg. Tvert imot. De psykopatene som har tatt kontakt med meg, er ofte stolte over å være som de er og ser det som en fordel. Men de føler seg misforstått av oss andre.

Vanlige personlighetstrekk ved psykopati:

  • Manipulerer med alt fra sjarm til følelseskulde, tårer, sex og raseri.
  • Lyver uhemmet om stort og smått.
  • Verbal og pratsom.
  • Sjarmerende og forførende.
  • Anser seg bedre og smartere enn andre. Har en grandios oppfatning av seg selv.
  • Er totalt uredd.
  • Mangler følelser som empati, anger og skyld.
  • Har ofte en parasittisk atferd og lever på andre.
  • Mangler hensyn til andre.
  • Er ufølsom for andres følelser.
  • Bryter regler og konvensjoner.
  • Gjør ting for egen vinnings skyld. Det samme gjelder relasjoner.

Vil ikke ha hjelp

I studier har man sett at personer med psykopatisk atferd har lavere aktivitet i det området i hjernen som styrer vår moralske dømmekraft. Derfor er det også vanskelig å forhandle med en psykopat. De mener ikke at det er noe galt med atferden sin og vil ikke ha hjelp til å endre seg.

– Det er gjort noen forsøk på å behandle psykopati med kognitiv atferdsterapi, KAT, men man har ikke sett noen tydelige resultater. Noen ganger har de til og med klart å manipulere terapeuten.

Derimot kan vi lære oss å håndtere dem. Lisbet Duvringe sammenligner psykopaten med regn:

– Vi kan ikke stoppe det, men vi kan beskytte oss med regnfrakk og paraply.

I dette tilfellet står regnfrakken og paraplyen for grenser og tydelighet.

– Psykopaten er ute etter å viske ut identiteten din for å kunne manipulere deg. Derfor er det svært viktig å vite hvem du er, og hvor grensen din går. Å sette grenser er å ha omtanke for seg selv.

For å unngå en maktkamp med psykopaten bør man også være tydelig, helst til og med overtydelig.

– Kommuniser med fakta, og dokumenter avtaler, så du slipper å havne i et følelsesstyrt maktspill.

Dette kjennetegner psykopaten

  • Psykopati er ikke en sykdom, men blir av og til klassifisert som antisosial personlighetsforstyrrelse. Det er likevel ikke nok å ha noen få egenskaper for å ha en personlighetsforstyrrelse. Hvor mange av dem, og hvilke, man har, kan variere fra person til person.
  • For å fastslå om en person har en psykopatisk personlighetsforstyrrelse brukes en skala, PCL-R (Psychopathy Checklist – Revised) med 20 kriterier. Hvert kriterium speiler et personlighetstrekk og poengsettes. Maksimalt kan man få 40 poeng. Grensen for sykelig psykopati går i noen land ved 30 poeng. I Sverige går den ved 26 poeng.
  • Man antar at mellom 0,5 og 3 prosent av befolkningen har psykopatiske trekk som klassifiseres som sykelige. Men langt flere har en psykopatisk atferd som ikke når 30 poeng ifølge PCL-R.
  • I dag deles psykopater inn i to undergrupper – primær psykopati og sekundær psykopati. Den primære formen anses i hovedsak å være medfødt, mens sekundær psykopati, som tidligere ble kalt sosiopati, i større grad handler om psykososiale årsaker som traumer og oppvekst.

Råd: Slik håndterer du psykopatisk atferd

  • Hvis mulig, unngå personen. Hvis ikke: Søk hjelp for å kunne forlate forholdet.
  • Ta tilbake din egen virkelighet hvis du har levd i et forhold der du er blitt trykket ned av en psykopat. Innse at du duger!
  • Hvis du ikke kan forlate forholdet, for eksempel hvis psykopaten finnes i familien, vær tydelig når det gjelder grensene dine. De vil bli testet hele tiden!
  • Vær konsekvent og kommuniser med fakta hvis du må ha kontakt med personen.
  • Dokumenter avtaler for å beskytte deg selv. Det kan gjelde om, og i så fall hvordan, dere skal ha kontakt, for eksempel hvis dere har felles barn. Skriv ned alt.
  • Dokumenter også atferd, for eksempel hvis en kollega hele tiden spiller på din dårlige samvittighet for å få deg til å gjøre vedkommendes arbeidsoppgaver, eller tar æren for noe du har gjort.
  • Unngå å havne i følelsesstyrte maktspill.
  • Vær rolig og svar kort.
  • Vær tilbakeholden hvis en person, for eksempel en ny kollega eller venn, prøver å få deg til å fortelle alt om deg selv. Du trenger ikke dele informasjonen med en gang. Vent og se.

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.