Lege: Dette er forskjellen på cøliaki og hveteallergi

Overfølsomhet for mat kan komme og gå gjennom livet. Noen typer overfølsomhet går over, mens annen kan først vise seg i voksen alder. 

At magen krangler og gjør vondt hele tiden kan skyldes alt fra stress og kostvaner til sykdommer i mage- og tarmkanalen.

 I noen tilfeller kan det være et tegn på at du blir syk når du har spist brød eller pasta. Både hveteallergi og cøliaki kan ligge bak mage- og tarmplager og magesmerter.

– Jeg tror også at det finnes pasienter som har fått diagnosen IBS som egentlig er allergiske mot hvete. Kunnskapsmangelen om hveteallergi er stor, ikke minst i helsevesenet, sier Charlotte Söderman, overlege ved Capio S:t Görans sjukhus, dosent i mage- og tarmsykdommer og forsker ved Karolinska Institutet.

Hveteallergi eller cøliaki

For den som ikke er kjent med dette, kan hveteallergi og cøliaki – eller glutenintoleranse – fremstå som det samme, siden begge innebærer at man må unngå vanlig mel for å ha det bra.

– Hveteallergi og cøliaki forveksles ofte. Symptomene kan være like, men det er to ulike sykdommer/tilstander med forskjellige mekanismer, sier Charlotte Söderman.

Allergi mot kornslag innebærer at du er allergisk mot hvete, rug eller bygg, noen ganger også havre. Hveteallergi er den vanligste kornallergien og innebærer at immunsystemet reagerer nettopp mot hvete.

Dette er hveteallergi

Ved hveteallergi danner immunsystemet antistoffer, såkalte IgE-antistoffer, mot hvete som utløser en reaksjon. Ofte kommer reaksjonen raskt når personer med hveteallergi har spist hvete eller pustet inn hvetemel i luften.

I tillegg til magesmerter og diaré kan man ha kløe, utslett eller eksem, allergisk snue, astma og pustevansker. I noen tilfeller kan det være alvorlig og føre til anafylaktisk sjokk, som kan være livstruende.

Cøliaki/glutenintoleranse

Ved cøliaki eller glutenintoleranse tåler man ikke proteinene som finnes i hvete, rug og bygg. Også cøliaki kan gi magesmerter, men det er en autoimmun sykdom der tarmen skades og forløpet er langsomt.

Cøliaki, eller glutenintoleranse, skyldes ikke IgE-antistoffer og kan aldri gi allergisk sjokk eller astma. Cøliaki er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar angriper tynntarmen når man har spist gluten, et protein som finnes i hvete, rug og bygg.

Gluten skaper en betennelse som skader tarmtottene i slimhinnen i tynntarmen. Forløpet er som regel langsomt, og de fleste med glutenintoleranse merker ingenting om de ved en feil får i seg noe med gluten en sjelden gang.

Cøliaki kan føre til alvorlige komplikasjoner dersom den ikke oppdages og behandles, som næringsmangel og beinskjørhet.

Kontakt lege ved mistanke om allergi

I Sverige har omtrent to av hundre cøliaki, men mange er udiagnostiserte. Det finnes derimot ingen sikre tall på hvor mange som er allergiske mot hvete. Internasjonale studier peker på at det er mindre enn én prosent.

– Jeg er overbevist om at dette er en kraftig underdiagnostisert allergi, særlig hos barn og unge, sier Charlotte Söderman.

Matallergi kan være krevende å leve med. Man må alltid være nøye med hva maten inneholder og være litt av en matdetektiv. Et godt råd hvis man mistenker at man har en form for overfølsomhet, er å finne ut hva som forårsaker allergien og deretter ta hjelp av en ernæringsfysiolog for å legge om kostholdet.

– Du skal ikke unødvendig avstå fra mat du feilaktig tror du ikke tåler. Risikoen er at du går glipp av viktig næring helt unødvendig. Vend deg i stedet til en lege for å få allergien bekreftet. Ved mistanke om hveteallergi tas det en blodprøve for å undersøke om du har en allergisk reaksjon mot proteiner som finnes i hvete.

En allergiutredning kan gjøres på de fleste legekontorer.

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.