Linda begynte å sove i skogen. Det ga en overraskende effekt
Siden Linda begynte å overnatte oftere utendørs, har helse og velvære blitt merkbart bedre.
Skumringen har allerede begynt å senke seg over lysningen i granskogen som Linda Arontzon har valgt ut som soveplass for natten.
Hun fester hengekøyen sin i to trær og legger tingene sine i en bestemt rekkefølge slik at hun vet hvor alt er hvis hun for eksempel må opp og tisse i løpet av natten.
Det er midt i arbeidsuken, og Linda har hatt en intens dag på jobben – nettopp derfor tar hun en natt i skogen.
– Jeg har alltid et høyt tempo i meg, derfor er det så viktig for meg å få kjenne roen i naturen. Her kan jeg slappe helt av. Hvis det går for lang tid mellom hver gang, lengter jeg virkelig, sier Linda, som er virksomhetsutvikler i Leader Sjuhärad.
I den rollen har hun mange baller i luften. I tillegg til det høye arbeidstempoet foregår det meste av jobben nå på et kontor foran en skjerm. Siden pandemien er de fleste møter digitale. Det pågår en konstant aktivitet oppe i hodet, idéer, beslutninger, planer, hvordan gikk det egentlig der?
I skogen er det annerledes.
– Kjenn, sier Linda og trekker et dypt, nytelsesfylt åndedrag med duft av mose og jord.
– Jeg får panikk hvis jeg har vært inne en hel dag. Her ute er jeg så fokusert på det helt grunnleggende, på å lage bål og ordne med soveplassen, at jeg kobler helt av fra alt annet – og når jeg blir trøtt, så sover jeg. Det er en så deilig kontrast til hverdagstresset. Å få oppleve dette gjør meg roligere og mer forankret i meg selv, både på jobb og hjemme med mann og tenåringsbarn.
Naturens effekter på helsen
Lindas opplevelse av naturens innvirkning støttes av forskning på området. Det å oppholde seg i naturen har vist seg å ha flere positive effekter på helse og velvære. Studier, blant annet fra Stockholms universitet, Karolinska Institutet og SLU, Sveriges lantbruksuniversitet, har for eksempel vist at opphold i naturen er forbundet med økt emosjonelt velvære, redusert stress, økt mental klarhet og kognitiv restitusjon.
Det å være regelmessig i naturen er også forbundet med bedre psykisk helse og færre plager med nedstemthet, uro og søvnproblemer, mener Cecilia Stenfors, forskningsleder og dosent i psykologi ved Stockholms universitet og Karolinska Institutet.
– Naturopplevelser innebærer ofte at man oppholder seg ute i naturlig dagslys, noe som er viktige faktorer for søvn, så vel som for psykisk og fysisk helse. Å være ute i dagslys på dagtid – gjerne om morgenen/formiddagen – er en viktig del av reguleringen av døgnrytmen vår og den biologiske klokken. Det gjør at vi blir våkne og opplagte om morgenen og dagen, og søvnige og i stand til å sove om kvelden og natten. Også fysisk aktivitet bidrar til denne reguleringen av våkenhet og søvn. Både søvn og fysisk aktivitet påvirker og styrker immunforsvaret, sier hun.
Livskvalitet å sove utendørs
Effektene av å sove i naturen er ikke like godt utforsket, men ifølge en japansk studie på studenter som fikk sove utendørs, sank stressnivåene, de sov bedre, fikk en mer naturlig døgnrytme og økt mental klarhet.
Nå er det ikke eventuelle forskningsresultater som har fått Linda til å henge seg på helsetrenden med å overnatte i skog og mark. Det handler ganske enkelt om å ha det bra.
– Jeg føler meg levende på en annen måte enn hjemme i sengen, der det lett føles litt varmt og innestengt. Dessuten ligger kanskje noen (mannen) ved siden av og snorker.
Noen vil kanskje synes at lydene i skogen er minst like forstyrrende, og kanskje mer urovekkende, enn partnerens velkjente bråk. Vinden som får det til å rasle i buskene, knirkende grantrær, greiner som knekker av ukjent grunn – og hørtes ikke det der ut som et villsvin eller kanskje en øksemorder?
– Jeg plugger alltid inn øreproppene mine i skogen – særlig etter at jeg ble vekket av skrikende skånske gjess klokken fire en morgen i Skåne. Ørepropper bruker jeg aldri hjemme, men i skogen slipper jeg å høre eventuelle mus som rasler og sover rolig og trygt, sier hun og ler.
Når hun så tar ut proppene om morgenen etter en god natts søvn, blir hun ofte møtt av fuglesang, og finnes det en innsjø i nærheten, blir det nesten alltid et bad – uansett årstid.
– Det er ekte livskvalitet, sier Linda, som har tatt av seg den varme jakken og nå beveger seg litt lett på stedet for å få opp varmen før hun kryper ned i soveposen som henger en halvmeter over mosen.
– Jeg vil være varm, men absolutt ikke svett når jeg kryper til køys. Jeg tror det er en vanlig nybegynnerfeil at man kler på seg altfor varmt og derfor blir svett og så kald. Det må være luft mellom lagene for at man skal holde på varmen. Skift alltid til et tørt ullundertøy før du legger deg, tipser hun.
«Overraskende» helseeffekt
En annen helseeffekt Linda tilskriver sitt aktive friluftsliv, er at hun ikke har hatt kink i nakken siden hun begynte å gå tur og sove ute.
– Før var jeg så anspent når jeg satt på kontoret hele dagene at jeg ofte fikk kink i nakken. Det slipper jeg nå. Det skyldes nok dels at jeg er mer avslappet generelt, men også at jeg må tenke på holdningen min når jeg, som er lita av vekst, skal bære en tung ryggsekk i terrenget. Jeg har oppdaget at jeg klarer mer enn jeg tror, og jeg våger mer enn jeg trodde tidligere.
Nå er det ikke slik at Linda drar ut i skogen helt uforberedt. Faktum er at det var et beredskapsprosjekt på jobben som fikk henne inn på sporet. Hun tok kontakt med All in nature Sweden, som arrangerer kurs, foredrag og eventer om friluftsliv og overlevelse i skog og mark.
– Det hørtes så gøy ut at jeg fikk lyst til å gå alle kursene de hadde, minnes hun.
Ettersom hun hadde bestemt seg for å gå fjelltur med en venninne, bestemte hun seg for å ta et kurs i førstehjelp i friluftslivet og et overlevelseskurs.
– Etter det var jeg hekta, sier hun og ler.
Ikke redd for regn
Nå har hun selv utdannet seg til instruktør – for gleden ved å være sammen med likesinnede og lære flere å oppdage gleden og roen i naturen. I tillegg følger hun flere Facebook-grupper om temaet og er selv med i gruppen «En utenatt i måneden under ett år for jenter som liker eventyr».
– En peppende gruppe der vi deler gode råd og tips om fine steder å sove ute.
I denne og andre grupper kan man også få selskap, så man slipper å overnatte alene i villmarken.
Det sosiale i å sitte rundt et leirbål og lage mat og fortelle historier er enda noe som øker «ha det bra»-hormonene, mener Linda.
– Man er sammen på en annen måte når man sitter ved et bål. Knitringen fra ilden har en beroligende effekt, jeg tror det er innebygget i oss.
Linda har krøpet ned i sin grønne hengekøye og vugges stille i søvn. Myggnettingen er trukket for, og hvis det skulle begynne å regne har hun en tarp, en presenning med maljer til å feste i bakken, klar til å henge opp over seg. Men hun er ikke redd for regn.
– Man angrer aldri en «utenatt», ikke engang om det regner – det er så herlig å sove ute!
Lindas tips til å sove ute:
- La den første natten bli helt i nærheten av hjemmet, kanskje i hagen, så du får testet utstyret ditt.
- Kulden kommer nedenfra, så sats på et godt liggeunderlag. Isoleringsevnen måles i R-verdi (resistens), jo høyere verdi desto bedre isolering.
- Ha alltid med et ekstra ull- eller syntetisk undertøysett og sokker å sove i.
- Hell kokende vann i en flaske som tåler varmen og putt flasken i en sokk. Vips har du et mini-element å legge i soveposen. Perfekt for kalde føtter.
- Hvis du synes nattelydene i skogen er skumle eller vil slippe å bli vekket av fuglesang i sommernatten – ta med ørepropper.
- Bli med i en Facebook-gruppe med likesinnede. Linda er med i: En utenatt i måneden i løpet av et år for jenter som liker eventyr.
- Hvis du sover alene, si fra til noen du kjenner hvor du er. Og ha med mobiltelefon med fulladet batteri.
Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.
