Forstoppelse

Obstipasjon

Sist oppdatert 09.03.2016

Man regner det som forstoppelse når man har avføring mindre enn to til tre ganger i uken eller vesentlig sjeldnere enn normalt, og dette er forbundet med ubehag. Særlig hvis toalettbesøket medfører besvær i form av hard avføring og problemer med å få tømt seg.

Definisjon

Det er vanskelig å gi en presis definisjon av forstoppelse, fordi avføringsmønsteret varierer betydelig fra person til person. For noen kan det være normalt å ha avføring flere ganger daglig, mens andre har avføring noen ganger i uken. Det er vanlig å regne det som forstoppelse hvis man har avføring to til tre ganger i uken. Det regnes også som forstoppelse om man har avføring vesentlig sjeldnere enn normalt, uansett hvor ofte det er, og dersom avføringen da er hard og det er vanskelig å få tømt seg.

Forstoppelse er en svært vanlig tilstand. Den forekommer dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn, og det er økt hyppighet hos eldre, spesielt hos dem over 65 år. Vanlige og ufarlige årsaker til forstoppelse er lavt væskeinntak, inaktivitet og fiberfattig kost. Men forstoppelse kan også ha alvorlige årsaker. Hvis forstoppelsen vedvarer mer enn en til to uker uten at det foreligger en åpenbar forklaring, eller hvis den ledsages av andre symptomer som vekttap, slapphet, blod eller slim i avføringen eller smertefull avføring, bør dette føre til at man søker lege.

Avføringens konsistens og hyppighet bestemmes av hvor fort tarminnholdet passerer gjennom tarmen og av utvekslingen av vann og salter gjennom tarmveggen. Tarminnholdet skyves gjennom tarmen ved hjelp av det vi kaller peristalitiske bølger. Reseptorer i tarmveggen registerer tarminnholdet og fører til en muskelsammentrekning bak og en utvidelse av tarmen foran tarminnholdet. Tarmbevegelsene styres også av nervesystemet og av hormoner.

Forstoppelse oppstår når tarminnholdets passasje gjennom tarmen er forsinket, enten på grunn av nedsatt tarmbevegelse, endret konsistens på avføringen eller passasjehinder. Forsinkelsen kan skyldes lokale forhold i tarmen eller den kan forårsakes av nerve- eller hormonsystemets påvirkning av tarmen. Forstoppelse styres ofte av ubehag eller smerter i magen og oppblåsthetsfornemmelse. 

Vurdering

I de fleste tilfellene skyldes forstoppelse ufarlige forhold, men det kan også være et tegn på alvorlig sykdom. En grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse og blodprøver vil ofte avdekke dette. Ved behov for ytterligere undersøkelse er de undersøkelsesmetodene man oftest benytter seg av røntgenundersøkelse eller CT av tarmen eller endoskopiske undersøkelser hvor man titter inn i tarmen med en slange med kamera. Det finnes også spesielle undersøkelser som gjør at man kan vurderer passasjehastighet og trykkforhold i tarmen.

Ved forstoppelse som ikke skyldes underliggende sykdom vil man gi råd om å spise fiberrik kost. Grovt brød, frukt og grønnsaker er gode kilder til fiber. Tilskudd av linfrø, loppefrø og hvetekli kan også være aktuelt. Det er da viktig at man drikker rikelig med vann i tillegg. Fiber virker romoppfyllende og binder vann slik at avføringen blir mykere.

Det er vanlig å gi råd om å øke væskeinntaket og øke fysisk aktivitet, selv om dette ikke er så godt dokumentert i studier. Det er også viktig å innarbeide regelmessige avføringsvaner. Avføringsrefleksen er sterkest om morgenen, og det kan være lurt å prøve å gjennomføre toalettbesøket da.

Hvis man ikke kommer til målet med disse tiltakene, kan det være nødvendig å bruke avføringsmidler. De preparatene som har best dokumentert effekt i studier, er polyetylenglykol og laktulose. En del typer avføringsmidler bør bare brukes i korte perioder på grunn av risiko for bivirkninger og tilvenningsfare.

Forekomst

Hvis man drikker for lite eller er dehydrert, reagerer kroppen ved at det suges opp mer væske fra tarmen og tarminnholdet blir hardt og tørt. Inaktivitet, enten som følge av sykdom eller ved mangel på fysisk aktivitet, fører til nedsatt stimulering av tarmmotorikken. Lavt inntak av fiber i kosten kan gjøre at avføringen får lite volum, noe som gir lite stimulering av tarmbevegelsene. Hos eldre foreligger ofte en kombinasjon av disse årsakene. I tillegg bruker de ofte medikamenter som kan bidra til forstoppelsen.

Hos pasienter med irritabel tarm-syndrom er forstoppelse ofte en del av sykdomsbildet. Stress, uregelmessig livsførsel, reiser eller annet som gjør at det er vanskelig å få til regelmessige toalettbesøk, kan føre til at avføringsrefleksen blir undertrykt over tid. Dette kan også gi forstoppelse. Mekanismen bak dette er at når tarminnholdet kommer ned i endetarmen, utvides denne og det utløses en refleks som fører til at man kjenner trang til avføring. Hvis refleksen undertrykkes over tid, vil den etter hvert svekkes.

Forstoppelse kan også skyldes ulike sykdomstilstander, noen av dem alvorlige, som på forskjellig vis påvirker tarmen eller tarminnholdets bevegelser. Eksempler på dette er:

  • Hormonsykdommer som lavt stoffskifte (hypothyreose) og diabetes.
  • Forstyrrelse av saltbalansen i kroppen, for eksempel kaliummangel.
  • Nevrologiske sykdommer som for eksempel Parkinsons sykdom og multippel sklerose.
  • Depresjon.
  • Smertefulle tilstander i endetarmen eller endetarmsåpningen, som hemoroider eller sprekkdannelser (fissurer).
  • Passasjehindringer i tykktarmen eller i endetarmen, som polypper eller sammenvoksninger
  • Kreft i tykktarm eller endetarm.
  • Svulster i omkringliggende strukturer.
  • Graviditet (ingen sykdomstilstand).

Det finnes også en rekke legemidler som kan føre til forstoppelse. De vanligste er sterke smertestillende medikamenter, spesielt opiater, jerntabletter og medikamenter mot høyt blodtrykk. Langvarig bruk av medikamenter mot forstoppelse (laxantia) kan også gi forstoppelse. 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk