Overlege har fem råd alle bør følge

– Det er så mange ting som drar oppmerksomheten bort fra det som gir glede og god livskvalitet. Men vi kan ta grep og få det bedre, sier Kristian Green Krogshus, folkehelseforsker, kommuneoverlege og universitetslektor ved Universitetet i Oslo. 

På Verdensdagen for psykisk helse delte han kortversjonen av sitt budskap i en video. Fem om dagen for bedre psykisk helse og livskvalitet.

– Umerkelig over tid dras vi bort fra det som gir god livskvalitet, og derfor trenger vi påminnelser. Forskning på ­feltet viser at det er helsefremmende å bevisstgjøre seg på de gode tingene du kan gjøre. Det er ikke rakettforskning, men råd bestemoren din kunne ha gitt deg, sier Krogshus.

Han har også vært med på å utvikle et undervisningsopplegg innen folkehelse og ­livsmestring for grunnskole­elever. 

– Barn og unge strever med usikkerhet. Aldri har det vært lettere å sammenligne seg med andre. På sosiale medier blir du fortalt hvor slank, rik og veltrent du bør være. Det samme møter voksne, sier han. 

Lær noe nytt 

Britiske forskere har funnet ut at med fem enkle grep kan du gjøre livet ditt bedre. 

– Lær deg noe nytt, er det første rådet, og det gjelder uansett alder. Vi mennesker har fått i gave at vi kan utvikle oss gjennom hele livet. Nysgjerrig­heten er årsaken til at vi har utviklet oss. Å lære nye ting er helsebringende på flere plan. Å lage en ny middagsrett eller strikke et nytt mønster, er nok. Hvis du sliter med å forstå den digitale verdenen, kan du tilegne deg ferdigheter i det, sier Krogshus. 

Råd nummer to er å knytte bånd. Krogshus sier at WHO i en ny rapport har konkludert med at den sosiale helsen er like viktig som den fysiske og ­psykiske.

– Sosiale bånd er kjempeviktig for å ha det bra. Det skyldes at vi som art ikke er sterk alene, men er avhengig av hverandre. Når vi er ufrivillig alene, ringer alle kroppens alarmklokker og det skaper stress, forklarer han. 

Behovet for fellesskap er ulikt fra individ til individ, men alle har behov for fellesskap. 

Barn trenger trygghet og gode relasjoner til voksne for å utvikle seg som mennesker. Den gode barndommen tas med inn i voksenlivet og varer i generasjoner. 

– Hva forskning viser, er at løse relasjoner også er viktige. De hyggelige møtene med folk du ikke kjenner, undervurderes ofte. Personen du veksler ­hyggelige ord med i kassa i butikken har betydning for hvordan du har det, sier folkehelseforskeren. 

Bruk sansene

Vær oppmerksom er det tredje rådet. Går du ut en liten tur i naturen, kan det være «medisinen». 

– Mange befinner seg i fortid og fremtid. Å stoppe opp og bruke sansene, om så bare for å puste dypt inn noen ganger, er bra. Med mindre stress, styrker vi immunforsvaret. 

Legg mobilen ut av syne, slå av varsler på apper som forstyrrer. Spør: Hva er det beste jeg kan gjøre for å bruke den neste timen bra for meg selv?

– Å sitte med mobilen er jo underholdende. Det skal så lite innsats til for at du skal få opp noe nytt, og derfor blir vi lett avhengige. Det krever mer av oss å lese en bok eller ringe en venn. Men fordi det krever mer, gir det også mer, minner Krogshus om. 

Lykkehormoner

Råd fire vet vi alle:

– Vær fysisk aktiv. En ­liten tur på ti minutter er nok. Går du sammen med noen, knytter du bånd samtidig. Forskning viser at fysisk ­aktivitet gir bedre søvn og ­hukommelse, beskytter den psykiske helsen og forebygger mot sykdom, sier Krogshus. Han minner om at å gå trapper i stedet for å ta heisen, eller hoppe av bussen en holdeplass tidligere, kan være det lille som gjør en forskjell. 

Femte og siste råd, er heller ingen overraskelse. Krogshus vil gjerne minne oss om gleden over å gi noe til andre. 

– Når vi gir noe til andre, aktiviseres belønningssenteret i hjernen, og det gir oss lykkefølelse. Vi mennesker har utviklet oss gjennom å samhandle med hverandre. Å gjøre noe godt for andre hører med til de gode relasjonene. Forskning viser at de som har gitt noe til andre får den beste aldringen. En studie fulgte studenter fra Harvard for å finne ut hvordan altruisme, altså uselviske handlinger, påvirker menn­eskeliv. De som ga andre mye, sto sterkere i livets opp- og nedturer, hadde sprekere ­hjerner og sterkere sosiale rela­sjoner, forteller han. 

I det daglige skal det lite til. Hold opp døren for naboen som kommer med bæreposer i hver hånd. Ta en telefon til en du ikke har snakket med på en stund. Gi komplimenter, vis at du bryr deg. 

– Små gester betyr mye. Hvis du for eksempel gir noe av din tid til frivillig arbeid, blir det en kilde til livskvalitet for flere. Da bidrar du til å gjøre en forskjell og er med på å bygge fellesskap, sier Krogshus. 

«Kinderegget»

Å være i øyeblikkene er viktig. Sett deg på trappen med en god kopp kaffe eller lytt til fin musikk. Eller gjør håndarbeid. 

– Strikking er et kinderegg. Du kan lære noe nytt, være til stede, og så oppleve belønningen av å gi resultatet bort. Jeg kjenner mange som gjør dette, sier ­folkehelseforsker Kristian Green Krogshus.