Hjerteforsker: Disse fem livsviktige faktorene må du alltid være obs på

– I mange år har det vært en etablert sannhet at kosttilskudd med omega-3 er bra for hjertehelsen. Dette er feilinformasjon. Nyere forskning viser at hverken tran eller omega-3-tilskudd er helsefremmende.

Antagelig får vi i oss nok omega-3-fett­syrer gjennom kostholdet, sier hjerteforsker Karoline Bjarnesdatter Rypdal (35).

Hun poengterer at omega-3 er en essensiell fettsyre, og at fet fisk fortsatt anbefales, men at tilskudd ikke lenger anbefales til hjertepasienter.

De fem B-ene

– Det er fem B-er du skal ha kontroll på. De utgjør de fem risikoene, forklarer hjerteforskeren, og for å gjøre det klart med en gang: Det handler om blodtrykket, blodkolesterolet, blodsukkeret, bukfettet og betennelser i kroppen.

Med enkle grep i hverdagen kan du redusere risikoen for hjertesykdom betydelig. For hver risikofaktor kan du ta ­effektive livsstilsgrep. Karoline oppsummerer:

Blodtrykket

Blodtrykket er den største og viktigste risikofaktoren fordi det berører flest. Høyt blodtrykk kalles «den stille morderen» fordi du kan gå med det i lang tid uten å merke det. Det er viktig å måle det jevnlig for å oppdage når det har blitt for høyt. Én gang i året bør det måles.

Det finnes flere livsstilsgrep du kan gjøre for å redusere risikoen for høyt blodtrykk: Reduser inntaket av salt, beveg deg mer, spis mer plantebasert og stress ned. Å få kontroll på stress er svært viktig.

Blodkolesterolet

Når det dårlige kolesterolet blir for høyt, kan det handle om livsstil, men det skyldes ofte også arvelighet. Det er viktig å få det målt for å avdekke om man har en arvelig tilstand. Omtrent én av 200 har familiær hyperkolesterolemi, en alvorlig tilstand som krever medisinsk oppfølging og behandling.

Blodkolesterolet henger sammen med metabolsk syndrom, som handler om et ­potensielt skadelig energioverskudd i kroppen, noe som kan føre til diabetes og overvekt. Rådene er å spise mer mat som reduserer kolesterolet: fiberrike matvarer som havregryn og fullkorn og generelt mer plantemat. Spis mindre mettet fett og begrens inntaket av raffinerte karbohydrater, som hvitt mel og sukker.

Blodsukkeret

For høyt blodsukker er den ­risikofaktoren som øker mest blant nordmenn. Dette henger også sammen med metabolsk syndrom og handler ofte om at vi spiser for mye. Ofte merker du ikke høyt blodsukker før det har gått for langt og utviklet seg til diabetes.

Mål langtidsblodsukkeret hos legen. Prøv å ha et kosthold uten energioverskudd. Unngå ekstreme dietter, og velg heller sunne, gode vaner med mye grønt, fullkorn og gode fett- og proteinkilder. Et hjertevennlig kosthold kombinert med trening og ­bevegelse hjelper mye.

Bukfettet

Du kan være slank og likevel ha farlig bukfett. BMI er fortsatt et verktøy for å avdekke fedme, men på individnivå bør man også vurdere personlig risiko og måle det skadelige fettet mer nøyaktig.

Underhudsfett er ikke farlig. Bukfettet, som legger seg rundt organene og hjertet, er derimot skadelig. Det kan måles enkelt: Del midjemålet på høyden. Tallet du får, viser om du er i faresonen. For både menn og kvinner bør tallet være under 0,5.

Er du slank rundt magen, har du sannsynligvis lite ­bukfett. Midjemålet bør ikke overstige 88 cm for kvinner og 102 cm for menn.

Betennelse

Vi snakker om både akutt og kronisk betennelse, og begge deler kan være skadelig for hjertet. Når det gjelder akutt betennelse, er influensaviruset et godt eksempel. Ta vaksinen årlig for å forebygge.

Når det gjelder kroniske betennelser, som man ofte ikke vet at man har, vet vi at også disse kan bidra til hjertesykdom. Det kan være auto­immune sykdommer, tarmbetennelser, betennelse i tannkjøttet eller muskelsmerter. Disse betennelsene holder seg ikke lokalt, men sprer seg i blodbanen og kan bidra til åreforkalkning.

En test for høysensitivt CRP (hs-CRP) kan avdekke lav­gradige, kroniske betennelser. Hvis verdiene er forhøyet, medfører det økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Betennelser kan i seg selv være en aktiv driver av hjertesykdom. Hvis du har kroniske betennelser, bør du ta de andre risikofaktorene ekstra alvorlig og eventuelt bli utredet for behandling. 

Myter og sannhet

Det påstås at det er bra å unngå alt fett, eller at alt fett er bra. Disse «sannhetene» er tilbakevist i studier.

– Vi har det umettede fettet, som er sunt. Det får vi fra nøtter, olivenolje og avokado, blant annet. Når det gjelder det mettede fettet, er det mange misforståelser ute og går. Mettet fett fra fete meieriprodukter er ofte forbundet med positive helseutfall på grunn av andre fordeler, spesielt i fermenterte produkter. Men totalmengden av fettet i kosten bør likevel begrenses for kolesterolets del, sier hjerteforskeren Karoline Bjarnesdatter Rypdal.

Mange slanker seg gjennom restriktive dietter. Målet er å gå raskt ned i vekt på kort tid.

– Det er ikke bærekraftig over tid og er ikke bra for hjertet. Gå heller for et kosthold du klarer å holde deg til over lang tid. Da opprettholder du både livskvaliteten og helsen. Middelhavskostholdet har best dokumentert effekt, poengterer Rypdal.