Derfor er ikke hodetelefoner nødvendigvis en god idé

Det ringer, durer og summer. Mobiltelefoner, bakgrunnsmusikk, små og store høyttalere, tastaturklikk og stemmer som krysser hverandre. 

På kontoret, i bussen, på kafeer og på gaten. Og det kan påvirke oss mer eller mindre bevisst. Lyd er overalt i hverdagen, og den konstante summingen kan tappe oss for energi.

– Hjernen går på overarbeid hvis man hele tiden blir stimulert av for mange sanseinntrykk, som ulike støykilder. Hvis du har en del uønsket lyd som forstyrrer deg, og som du må forholde deg til, vil hjernen din kompensere og dermed bruke flere ressurser.

Det er en helt naturlig mekanisme for hjernen at begeret før eller siden renner over hvis den blir bombardert med inntrykk, og det gir hjernetretthet, forklarer Jesper Hvass Schmidt, som er klinisk professor ved klinisk institutt ved Syddansk Universitet, overlege i øre-nese-halssykdommer og spesialist i medisinsk audiologi ved Odense universitetssykehus.

Hjernetrettheten kan påvirke konsentrasjonsevnen vår og evnen til å holde fokus.

– Hvis man har hatt en travel dag, kan det til slutt være vanskelig å makte mer. Vi er ikke maskiner som bare kan fortsette i det uendelige. Vi har behov for restitusjon, så det gjelder å finne den gyldne balansen for hvordan man kan navigere i hverdagens lyder, sier Jesper Hvass Schmidt.

Når hjernen er trøtt, kan det føles som om den går på lavt bluss. 

Beslutninger tar lengre tid, oppmerksomheten faller, og det kan være vanskelig å følge med i kompliserte samtaler. Irritasjonsmomenter kan også føles større enn de er, og stress og uro i kroppen kan stige raskere enn normalt.

– Det er viktig å lytte til trettheten, for den er et signal om at hjernen er belastet. Uten at vi kan sette det på en formel, har hjernen behov for restitusjon; ellers kan det føre til stress, så det er vesentlig at man lytter til kroppens signaler, sier Jesper Hvass Schmidt.

Han påpeker at lyd i seg selv ikke er skadelig for oss – det er summen av den.

– For dem som for eksempel jobber i et åpent kontorlandskap, er det mye støy når mange snakker samtidig, og det er noe hjernen må forholde seg til. 

Her vil det være lurt å prøve å stenge ute støyen og ikke minst sørge for å få de nødvendige pausene i løpet av dagen.

Ny støy – ingen regler

Selv om et støyende samfunn kan virke som et problem som har oppstått i nyere tid, har støyplager vært diskutert langt tilbake i historien. 

Anette Vandsø er ph.d. og forsker i estetikk, kultur og kunst ved Aarhus Universitet, og hun kan spore klager over støy helt tilbake til de gamle romerske dikterne, som mente at storbyens larmende tiggere og dundrende hestevogner var uutholdelige. 

I 1949 var det leserstorm i Washingtons aviser, fordi man begynte å spille muzak i storbyens busser.

– Allerede på slutten av 60-årene kom det støyforskrifter i USA, fordi støy begynte å bli en utfordring. På 60-tallet handlet det særlig om støy fra biler og fly. 

I dag har vi også en annen form for støy fra for eksempel mobiltelefoner og boomboxer (høyttalere, red.), sier Anette Vandsø.

Utfordringene knyttet til mobil lyd handler ifølge Anette Vandsø ikke bare om lydnivået, men også om atferden knyttet til den.

– Det finnes en dimensjon ved støy som ikke handler om hvor kraftig den er, men om hva vi synes er greit med tanke på å være en god medborger. Mange av dem som bruker mobiltelefoner i det offentlige rom, oppfører seg på en måte som ikke er passende. 

Mange synes for eksempel at det er uhøflig å snakke i mobiltelefon med høyttaleren på, sier Anette Vandsø, som påpeker at en del av problemet med støy fra den nye teknologien nettopp er at vi ennå ikke har etablert et kodeks for hvordan vi oppfører oss med den når vi er sammen med andre.

– Vi har noen godt innarbeidede koder for når vi støyer, og når vi lar være. De fleste vet for eksempel hvordan man oppfører seg på en kirkegård eller på et museum, da senker man stemmen. 

Hvis vi bryter de kodene, er det noen som hysjer på oss, men når det gjelder de nye teknologiene har vi ennå ikke forhandlet fram noen koder. Hva er greit i en park med en boombox, og hva er greit i metroen med en mobiltelefon? Derfor er dette et element som ikke bare handler om støy, men også om lydmessig medborgerskap, sier Anette Vandsø.

En undersøkelse gjort i fjor av Transport for London, som driver Londons offentlige transportsystem, viste at 70 prosent mente at høy musikk og telefonsamtaler uten hodetelefoner var forstyrrende eller direkte sjenerende for reiseopplevelsen deres.

Susanne Nemholt, som er seniorforsker ved Kommunikationscentret i Region Hovedstaden og blant annet arbeider med håndtering av lydfølsomhet, legger til at lydene vi blir pådyttet av andre kan oppleves mer belastende enn lydene vi selv lager. 

Selve støybelastningen fra selvvalgt lyd og påtvunget lyd er den samme, men det emosjonelle laget i hva vi tolererer henger sammen med om det er oss selv eller andre som produserer lyden.

– Tap av kontroll kan være en av de største psykiske belastningene. Det at vi ikke vet når en lyd tar slutt, kan nesten virke mer sjenerende enn selve lyden. Man tolererer også bedre en fest i naboens hage hvis det har ligget en lapp i postkassen om at den slutter ved midnatt.

Lydfølsomhet hemmer

Hvordan det vil gå med mangelen på felles normer for bruk av mobil lyd i det offentlige rom, er fortsatt uklart.

– Når det skjer så store endringer i teknologien i samfunnet, vet vi ikke når de for alvor treffer, eller hva vi ender med å bli enige om. Mange tenker at vi bare skal være stille, men det er ikke sikkert at det er dit vi ender. Først og fremst krever det at vi snakker om lyden, sier Anette Vandsø.

En gruppe i befolkningen lider av uttalt lydfølsomhet, der vanlige hverdagslyder kan oppleves som ubehagelig høye og overveldende. Denne gruppen får råd på Kommunikationscentret, der Susanne Nemholt er ansatt.

– Vårt høresystem er tett knyttet til den følelsesmessige delen av hjernen, også kalt det limbiske systemet, så vi tolker lydene i omgivelsene våre forskjellig avhengig av hvem vi er, og hvilken sinnsstemning vi er i. Noen kan bli enormt plaget av en lyd og kan nærmest ikke abstrahere fra den, mens andre knapt nok hører den. 

Det handler om energinivået vårt, stressnivået vårt og hva som ellers fyller hjernen, sier hun og fortsetter:

– I håndteringen av lydfølsomhet og også tinnitus ser vi at bekymringen for om en lyd skader deg, gjør at du retter større oppmerksomhet mot den. For lydfølsomme kan det bety at de begynner å utvikle unngåelsesstrategier, så de slipper å forholde seg til lydene. 

De får eget kontor, bruker hodetelefoner med støydemping og går over på den andre siden av gaten hvis det er veiarbeid. Det kan være ensomt og stigmatiserende.

Hvem som blir rammet av lydfølsomhet, finnes det ikke et entydig svar på, men Aarhus Universitet viser til et studie fra 2018 som viser at lydfølsomhet kan måles fysiologisk i hjernen. Skanninger viser ifølge studiet at det er forskjell på hvordan hjernene våre er bygd opp, og hvordan de fungerer når de bearbeider lyd hos lydfølsomme og ikke-lydfølsomme. 

Lydfølsomme har vanskeligere for å bearbeide støyende lyder og reagerer annerledes på uventede lyder. Ifølge Susanne Nemholt går en annen teori ut på at en ustabil ørefunksjon, som gjentatt mellomørebetennelse eller væske i ørene i de årene der ørene skal modnes, også kan spille en rolle.

– Har du væske i ørene, blir lydene dempet, og når væsken forsvinner igjen, går det litt tid før det sentrale «forsterkningssystemet» finner ut at det ikke skal skrus så mye opp lenger. Det bekrefter antakelsen om at man skal passe på, forklarer Susanne Nemholt.

Når det generelle støynivået stiger, føles det verre for mennesker som lider av lydfølsomhet. De blir typisk påvirket på tre måter.

– Det kan gjøre vondt i ørene bare de tenker på lyden de ikke liker, de kan bli irriterte av lyder, og de kan begynne å bli redde for lyder, slik at de utvikler en uttalt lydfobi, forklarer Susanne Nemholt, som i arbeidet sitt med å dempe lidelsen jobber med fastlåste tankemønstre, tester gyldigheten av de negative tankene og bruker lydstimulering som gradvis hjelper hørselsystemet.

Hvor mange som faktisk lider av lydfølsomhet, er vanskelig å fastslå, siden forekomsten varierer mye mellom studier avhengig av hvordan man definerer og måler det. Verken Jesper Hvass Schmidt eller Susanne Nemholt har en følelse av at stadig flere blir lydømfintlige, men Susanne Nemholt opplever at flere henvender seg med lydfølsomhet siden hun startet som audiopedagog for 22 år siden.

– Det henger nok sammen med at vi i dag har mer kunnskap, bedre utredningsmuligheter og en større oppmerksomhet på feltet, mener hun.

Trafikk gir sykdom

En av de aller største plagene for oss alle når det gjelder lyd, er trafikkstøy. Tusenvis av innbyggere er eksponert for så stor grad av trafikkstøy at det har vært lett å undersøke sammenhengen mellom støy og forekomsten av sykdommer. Og konklusjonen er klar. 

Er boligen din påvirket av trafikkstøy, øker risikoen for demens samt en rekke andre livsstilssykdommer som blodpropp i hjertet og hjernen og type 2-diabetes.

– Man mener at trafikkstøyen kan øke risikoen for nettopp den typen sykdommer, fordi den forstyrrer nattesøvnen vår. Kvaliteten på nattesøvnen blir rett og slett ikke slik den bør være når vi blir plaget av støy. Det øker det endogene stressnivået i kroppen, som kan forklares som det stressnivået kroppen og hjernen har innenfra. 

Det henger sammen med hjernetretthet, for hvis hjernen ikke restituerer skikkelig om natten, er den ikke helt på topp, sier Jesper Hvass Schmidt.

Støy blir i økende grad betraktet som en helserisiko på linje med luftforurensning og dårlig inneklima. I dag arbeides det mer systematisk med støy, både i byplanlegging og i landskapet, enn tidligere. 

Det finnes grenseverdier og regler for støy som stiller krav til hvor veier legges, og hvordan nye bygninger oppføres, for å begrense støybelastningen i hverdagen.

– Når vi vet at støy øker risikoen for sykdom, skal det selvfølgelig være fokus på hva vi blir eksponert for ved bare å ferdes rundt i hverdagen. Samtidig er støy et vilkår i et samfunn som skal fungere, sier Jesper Hvass Schmidt.

Hvis man bor i storbyene, kan det være vanskelig å skjerme seg helt fra trafikkstøyen, og å ta på seg et par støydempende hodetelefoner er ifølge Anette Vandsø ikke løsningen.

– Stenger du lyden ute, venner du hjernen til at det er normalen, og dermed blir du mer følsom for støy. Det kan sammenlignes med å gå med hansker året rundt; det føles også omveltende når du tar dem av, sier hun, som i stedet råder til å prøve å dyrke roen innimellom.

Det er Jesper Hvass Schmidt enig i. Også selv om den etter hvert kan føles som en luksusvare.

– Det er viktig at vi prøver å ta tak i roten hvis vi går rundt og føler oss trøtte. Få lagt inn de rette pausene og se på om du sover godt nok om natten. Ro kan også være at man holder det rolig hjemme og hører på radio med lav lyd – det handler om hva man trives med. 

Man kan restituere på mange måter; man trenger ikke sitte helt stille og stirre inn i en vegg.

Susanne Nemholt påpeker at mer ro ikke bare handler om pauser fra omverdenens støy, men også fra den vi selv produserer.

– Mange av oss har noe i ørene konstant; vi kan nesten ikke hente en liter melk uten å lytte til en podkast. Lytt heller til vinden som suser og skrittene når du går, slik at du ikke hele tiden må forholde deg til noe. Det må vi bli flinkere til å tenke over. 

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.