Er du trøtt, glemsk eller nedstemt? Da kan du ha denne sykdommen, som ikke lar seg kurere
Hvis du opplever noen av disse symptomene, kan det hende du har denne sykdommen, som vil følge deg resten av livet, forklarer eksperten.
Føler du deg mer trøtt enn du pleier? Har det blitt vanskeligere for deg å huske hvor du la nøklene dine, eller når det er foreldremøte på skolen? Det kan også hende du føler deg nedstemt uten at du kommer på noen årsak?
Da kan det hende du lider av sykdommen som rundt 250.000 nordmenn antas å være rammet av.
En sykdom vil følge deg resten av livet når du først har fått den.
Vi har snakket med Nils Jakob Knudsen, en dansk overlege ved endokrinologisk avdeling på Bispebjerg og Frederiksberg Hospital, slik at du kan få mer innsikt rundt hva det vil si å ha lavt stoffskifte.
Hva er lavt stoffskifte?
Kort fortalt har du lavt stoffskifte (medisinsk kalt hypotyreose, red.anm.) hvis skjoldbruskkjertelen din ikke produserer tilstrekkelig stoffskiftehormon, forteller dr. Knudsen.
– Lavt stoffskifte er det vi kaller en autoimmun lidelse der kroppen angriper seg selv. Kroppens egne antistoffer angriper skjoldbruskkjertelen, og det gjør at kjertelen gradvis blir omdannet til fibrøst vev og derfor ikke kan gjøre det den skal.
Alle celler i kroppen er avhengige av stoffskiftehormon for å fungere normalt, så hvis du produserer for lite, er det for lite aktivitet i mer eller mindre alle kroppens celler.
– Det betyr ikke at man merker symptomer i hele kroppen. Det ville sikkert utvikle seg slik uten behandling, men det blir som regel oppdaget før det kommer så langt, sier han.
De fleste som lider av lavt stoffskifte, merker de første tegnene i hjernen.
– Det kan være i form av noe som minner om demens eller depresjon. Man husker dårligere, blir veldig trøtt, nedstemt og fungerer generelt litt langsommere. Det er rett og slett redusert aktivitet i hjernen, forklarer Nils Jakob Knudsen.
– Det er også tendens til forstoppelse, fordi magen ikke jobber så raskt. Mange fryser lett fordi kroppen ikke produserer nok varme, og musklene kan også fungere dårligere.
Det finnes også symptomer du kan se fysisk på kroppen din.
– Huden blir ikke fornyet så raskt som den skal, og derfor blir den sart og tørr. Neglene blir mer skjøre, og man kan også oppleve hårtap. Alt går bare litt for sakte.
Hvorfor har man lavt stoffskifte?
Det er vanskelig å si noe om, hvorfor man utvikler lavt stoffskifte, forteller Nils Jakob Knudsen.
– Hvis man har lavt stoffskifte i familien, har man litt høyere risiko enn andre, men vi kan ikke følge sykdommen gjennom familier. Vi vet at inntak av tobakk øker risikoen, men ellers vet vi faktisk ikke særlig mye om hvorfor.
Det finnes litt mer kunnskap om hvem som får det.
– Kvinner får det omtrent fem ganger oftere enn menn, så det er en stor kjønnsforskjell. Vi vet også at forekomsten øker med alderen, så risikoen er større jo eldre man er.
Det er også vanskelig å si hvorfor forekomsten er hyppigere hos kvinner og eldre, forteller Nils Jakob Knudsen.
Legene blir imidlertid stadig flinkere til å finne frem til diagnosen.
– I dag er fastlegene veldig gode til å sjekke stoffskiftet hos pasienter. Det er noe en lege tenker på med en gang når pasienter forteller at de ikke har det bra, sier han.
– Derfor er det ikke så mange som går med det uoppdaget. Det er noen, men det er langt fra like mange lenger, fordi vi tar veldig, veldig mange prøver av personer som kommer og føler seg småsyke. Det er en blodprøve som er billig og svært presis. Så det er ganske lett å finne ut om det er noe med stoffskiftet.
I tillegg sjekker legene også nøye for å med sikkerhet kunne fastslå at symptomene skyldes lavt stoffskifte.
– Det vil legen gjøre for å være sikker på at pasienten ikke har noe annet som er årsaken til at de har det dårlig. Hvis man har noe som ligner depresjon, kan det hende at man faktisk har en depresjon som tilfeldigvis sammenfaller med at man har noen stoffskifteprøver som avviker litt.
Hvordan behandles lavt stoffskifte?
I de fleste tilfeller av lavt stoffskifte er behandlingen relativt enkel, forteller Nils Jakob Knudsen.
– Man kan få et daglig tilskudd av stoffskiftehormon i en tablett. Noe av det som kan være litt krevende, er at det tar minst noen måneder, noen ganger kanskje et halvt år, før kroppen virkelig kommer skikkelig i gang igjen. Alt som har med regulering av stoffskiftet å gjøre, går virkelig langsomt. Så når man starter behandlingen, kan det gå måneder før man føler at man virkelig er i gang.
Behandling av lavt stoffskifte kan skje med to ulike former for stoffskiftehormon, T3 og T4. T3-hormon og T4-hormon er begge stoffskiftehormoner som produseres i skjoldbruskkjertelen, forteller Nils Jakob Knudsen.
– T4-hormon er et forstadium til T3-hormon. Skjoldbruskkjertelen produserer mye mer T4-hormon, og det transporteres via blodet til de enkelte cellene rundt omkring i kroppen, der det er behov for stoffskiftehormon.
Inne i cellene finnes det enzymer som kan omdanne T4 til T3, og det er nettopp hormonet T3 som kan virke aktivt inne i cellen, forklarer han.
– De aller fleste behandles med T4-hormon, og det fungerer som regel uten problemer og i dialog med fastlegen. Det er ganske rett fram, bortsett fra at man må fortsette å ta tablettene resten av livet. Lavt stoffskifte er ikke noe man kan kurere.
Men for omtrent 5–10 prosent av pasientene gir det ikke ønsket effekt. Man kan ikke si noe med sikkerhet om hvorfor T4-hormon ikke fungerer for denne gruppen, og det er heller ikke noe som kan forutsies gjennom en prøve, forteller Nils Jakob Knudsen. Det skyldes at T3-hormon virker inne i cellen, og det kan ikke måles.
– Vi kan bare måle hva som foregår i blodet, og derfor kan vi ikke vite hvor god kroppen er til å omdanne T4-hormon til det aktive T3-hormonet inne i cellene. Det er kanskje problemet for disse 5–10 prosentene, nemlig at de ikke er så gode til å omdanne T4-hormonet til T3 inne i cellene.
I de tilfellene lar man pasienten ta en kombinasjon av T3 og T4.
– Man gir T3-hormon i tillegg hvis man tenker at det kan gi mening, og det tilbys stort sett alle steder i Danmark. Det gir mening i den lille gruppen der kroppen ikke riktig kommer i gang igjen bare med T4-hormon – der pasienten ikke opplever å bli helt som før, sier han.
– Men det er langt fra alltid at det går bra. Det er nok de færreste som har nytte av det, men det vil være noen som får det bedre når man gir en kombinasjon av begge hormonene. Det er primært derfor de kommer inn til oss på sykehuset, så de kan prøve en kombinasjonsbehandling der man gir begge hormonene. Det virker for noen få, og vi kan fremdeles ikke forutsi hvem det er. Det finnes dessverre ingen prøver som kan si om det er den ene eller den andre som har glede av det.
Hvis behandlingen ikke virker
Hvis kombinasjonsbehandlingen heller ikke virker, er det ikke mye å gjøre, forklarer han.
– Det finnes ulike muligheter som noen opplever at de blir bedre av, som kan skaffes via omveier eller i utlandet, men det er ikke noe vi anbefaler, eller som registrerte behandlere bruker her hjemme.
Det kan være både alternative behandlingsmuligheter og å ta mer hormon.
– Det er noen som må gjennom en avgiftning her hjemme etter at de har blitt behandlet i utlandet. Noe av dette kan være svært farlig, særlig hvis det ikke blir kontrollert og fulgt opp slik det skal, sier han.
– Det er også noen som synes det hjelper å bli overbehandlet – altså å innta ganske store doser av stoffskiftehormon, men det er slett ikke ufarlig. Det tilsvarer en form for doping, kan man si, der man overbelaster kroppen med hormoner. Det går ut over hjerte, hjerne og knokler.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.