Hjertebank

Palpitasjon

Sist oppdatert 30.04.2015

Hjertebank betyr at hjertet slår raskere eller hardere enn vanlig, eller at det slår uregelmessig.

Definisjon

Ved normal aktivitet ligger hjerterytmen hos de fleste på mellom 60 og 80 slag i minuttet. Hos personer som er godt trent ligger den ofte lavere, av og til helt ned mot 40. Ved fysisk anstrengelse kan frekvensen øke opp mot 200 slag i minuttet. Hjertebank er når hjerterytmen øker utover det normale eller synker under det normale uten at det kan forklares av fysisk aktivitet eller hvile.

Rask eller uregelmessig hjerterytme kan opptre uten at man har en sykdom. Hjertefrekvensen kan for eksempel variere noe avhengig av pusten, spesielt hos unge. Hjerterytmen forandrer seg ofte også noe gjennom døgnet. Hjertebank kan skyldes ufarlige tilstander, men kan også skyldes sykdommer som trenger behandling. Hvis det er usikkerhet om diagnosen, eller hvis man har anfall med høy eller lav puls med litt lengre varighet, eller anfall med uregelmessig hjerterytme, bør man undersøkes av lege.

Den vanligste årsaken til hjertebank er helt ufarlige ekstraslag (ekstrasystoler). Dette forekommer hos alle mennesker, ofte svært mange ganger i døgnet. Noen kjenner ekstraslagene godt og opplever dem som ubehagelige, mens andre ikke merker dem i det hele tatt. I perioder med mye stimuli på ledningssystemet i hjertet, som stress, lite søvn, mye alkohol eller kaffe, kan man få hyppige ekstraslag som kan oppleves som hjertebank. Etter ekstraslaget oppstår en kompensatorisk pause før neste slag kommer. Dette slaget blir kraftigere, og mange opplever det som ubehagelig.

Mange av tilstandene som fører til hjertebank, krever ikke behandling. Hvis man har plager, finnes det medikamenter som kan regulere hjertefrekvensen.

Vurdering

Hjertebank kan skyldes ufarlige tilstander, men hvis det er usikkerhet om diagnosen, eller hvis man har anfall med høy eller lav puls med litt lengre varighet, eller anfall med uregelmessig hjerterytme, bør man undersøkes av lege. Dette gjelder spesielt hvis man i tillegg har symptomer i form av brystsmerter, tungpust, svimmelhet eller besvimelse.

Atrieflimmer som varer over tid er viktig å oppdage 1) fordi det kan føre til blodpropp og derfor skal behandles og 2) fordi ubehandlet atrieflimmer over tid kan føre til hjertesvikt. Uregelmessig hjerterytme som oppstår under fysisk aktivitet bør undersøkes. Det er bare de sjeldne ventrikkeltakykardiene som kan føre til hjertestans. Ved undersøkelsen vil legen måle blodtrykk og puls, lytte på hjerte og lunger og foreta en klinisk undersøkelse.

EKG er et viktig verktøy. Dette viser hvordan utbredelsen av den elektriske impulsen ledes gjennom hjertemuskelen, og gir viktige opplysninger om hva slags hjerterytmeforstyrrelse som foreligger. Anfallsvis hjerterytmeforstyrrelse kan imidlertid være vanskelig å fange opp med et enkelt EKG. Hvis pasienten er mye plaget, vil det ofte være aktuelt å henvise til lengre tids EKG-registrering, enten 24-timers registrering, eller eventuelt opp til 7 dagers registrering. Man får da EKG-elektroder påmontert, og utstyres med et opptaksapparat som man får med seg hjem. Pasientene kan også utstyres med et hjemmemålingsapparat som de selv aktiverer når de kjenner hjertebank.

Mange varianter av hjertebank krever ingen behandling. Men hvis man har plager, eller det finnes medisinske grunner for det, så er det flere behandlingsalternativer. Atrieflimmer kan behandles ved såkalt elektrokonvertering. Pasienten blir da lagt i kortvarig narkose og får et lett strømstøt gjennom hjertet. Dette nullstiller hjertet slik at normal sinusrytme kan starte. Denne behandlingen lykkes best når atrieflimmeren ikke har vedvart for lenge. Atrieflimmer og atrieflutter behandles med blodfortynnende medikamenter hos pasienter med økt risiko for hjerneslag.

Mange av årsakene til hjertebank kan kureres ved såkalt ablasjon. Ved denne undersøkelsen føres et kateter inn i hjertet via en blodåre i lysken. Området som er årsaken til rytmeforstyrrelsen blir varmet opp ("brent") slik at det dannes arrvev som hindrer impulsutbredelse.

Hjertets normale funksjon er slik at den elektriske impulsen som fører til et hjerteslag, starter i det som kalles sinusknuten, som fungerer som en slags medfødt pacemaker. Sinusknuten er lokalisert ved munningen av den store hulvenen i høyre forkammer. Herfra brer den elektriske impulsen seg gjennom forkamrene til atrio-ventrikulærknuten (AV-knuten) som normalt er den eneste elektriske forbindelsen mellom forkammer og hjertekammer. Impulsen blir så ledet via den såkalte His-bunten som deler seg i to forgreninger, en til høyre og en til venstre hjertekammer, og fører til slutt til at hjertekamrene trekker seg sammen og pumper blodet ut i blodårene i kroppen.

Hjertet besitter en autonomi. Det vil si at hjertet kan slå uten nervestimulering. Hjertet tilpasser seg imidlertid kroppens vekslende behov gjennom påvirkning fra nervesystemet og hormonsystemet. Det sympatiske nervesystemet øker hjertefrekvensen mens det parasympatiske nervesystemet senker frekvensen. Hjertebank oppstår som følge av forandringer i impulsdannelsen eller impulsutbredelsen i hjertemuskelen, eller som følge av ytre påvirkning.

Forstyrrelser i impulsdannelsen fører til en forandring i sinusrytmen. Stiger sinusfrekvensen til over 100 i ro, snakker man om sinustakykardi. Sinustakykardi oppleves som hurtig, regelmessig hjertebank. Hvis frekvensen synker under 50-60 kalles det sinusbradykardi. Dette merkes som regel ikke så godt, men hvis frekvensen blir svært lav fører det til slapphet, svimmelhet og besvimelsestendens.

Av og til starter impulsen som utløser et hjerteslag på et annet sted enn i sinusknuten, for eksempel i forkammeret, i AV-knuten eller i et av hjertekamrene. Sinusknutens koordinerende funksjon faller bort, og hjerterytmen blir ofte raskere og ofte også uregelmessig.

Årsaken til hjertebank er enten det vi kaller fokal, at det oppstår signaler i et eller flere punkt i hjertet, eller det foreligger en re-entrymekanisme, det vil si at strømsignalene går i en sirkel. 

Forekomst

Rask eller uregelmessig hjerterytme kan opptre uten at det har sykdomsbetydning. Hjertefrekvensen kan for eksempel variere noe avhengig av respirasjonen/pusten, spesielt hos unge. Inspirasjonen (innpust) øker og ekspirasjon (utpust) senker hjerterytmen. Hjerterytmen forandrer seg ofte også noe gjennom døgnet. Tidlig om morgenen har man som regel den sterkeste påvirkningen av det parasympatiske nervesystemet og derfor lavest puls.

Angst eller opphisselse gir økt hjerterytme gjennom økt adrenalinutskillelse som påvirker hjertet. Dette er en helt normal reaksjon. Visse typer medikamenter påvirker impulsledningen og gir rask hjerterytme og følelse av hjertebank, for eksempel astmamedisin. Ved feber får man også økt hjerterytme. Hjertebank kan også forårsakes av sykdomstilstander som høyt stoffskifte (hyperthyreose) og lav blodprosent (anemi).

Årsaken til hjertebank ligger ofte i selve hjertet. Vi skiller mellom tilstander som oppstår i forkamrene (supraventrikulære) og i hjertekamrene (ventrikulære). Fra forkamrene utgår det vi kaller anfallsvis supraventrikulær takykardi, atrieflimmer, atrieflutter og atrietakykardier. I hjertekamrene oppstår ventrikkeltakykardi.

Den vanligste årsaken til hjertebank er helt ufarlige ekstraslag (ekstrasystoler). Dette er noe som skjer hos alle mennesker, mange ganger i døgnet. Ekstrasystoler forårsakes av en aktivering fra et annet område i hjertemuskelen enn sinusknuten, der et hjerteslag normalt starter. Noen kjenner ekstraslagene godt, og opplever dem som ubehagelige. Andre merker dem ikke. Etter ekstraslaget oppstår en pause før neste slag kommer. Dette slaget blir kraftigere, og mange synes det er ubehagelig.

En annen form for hjertebank er det som kalles anfallsvis (paroksysmal, paroksystisk) supraventrikulær takykardi. Dette er anfallsvis svært rask hjerterytme med frekvens opp mot 200, som skyldes at impulsen går i en sirkel som involverer AV-knuten. Anfallet starter plutselig og varer som regel noen minutter, av og til lenger, og i noen tilfeller i flere timer. Det kan oppleves svært ubehagelig, men er som regel ufarlig. Anfallene kan av og til gi svimmelhet i tillegg til hjertebank.

Ved hjerteflimmer, eller atrieflimmer (AF), styres impulsene fra forkamrene ikke av sinusknuten, de kommer uregelmessig, ukoordinert og svært raskt. Dette fører til at forkamrene bare står og flimrer. AV-knuten slipper ikke gjennom alle impulsene, og således vil forkamrene og hjertekamrene trekke seg sammen med forskjellig hyppighet. Som oftest vil slagene komme hurtig og være uregelmessige, men hjertefrekvensen kan også være normal. AF kan komme anfallsvis eller være kronisk.

Mange vil kjenne atrieflimmer som ubehagelig hjertebank, mens en del ikke kjenner det. Hos noen er nedsatt fysisk yteevne eneste symptom. Hyppigheten av atrieflimmer øker med alderen. Dette er en relativt sjelden sykdom før 50 års alder, men svært hyppig når man blir eldre; 10-15 prosent av alle over 80 år har atrieflimmer.

Ved atrieflimmer er det en økt risiko for hjerneslag fordi flimringen av forkamrene disponerer for blodproppdannelse. Hvis blodproppen løsner, vil den ledes med blodstrømmen og kunne havne i hjernen, hvor den kan tette til en blodåre og føre til hjerneslag. Risikoen er ca fem ganger økt, og nesten hvert fjerde hjerneslag oppstår hos pasienter som har AF. Hos noen kan hard fysisk utholdenhetstrening over tid utløse AF. Høyt blodtrykk, høyt stoffskifte (hyperthyreose), lungesykdom, hjertesykdom og overvekt disponerer for atrieflimmer.

 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk