Håndartrose: Ekspertene er klare på én ting

Omtrent halvparten av alle kvinner får hånd­artrose etter overgangsalderen.

Det kan gjøre det vanskelig og smertefullt å gjøre vanlige ting som å åpne syltetøyglass og skjære opp mat. I denne saken kommer seniorforsker og ergoterapeut med sine beste tips for å leve med og forbedre tilstanden. 

Vondt i leddene

Håndartrose ble tidligere kalt slitasjegikt – et uttrykk vi i dag har gått bort fra.

– Før trodde man at forandringene i leddene skyldtes at man hadde «brukt opp» eller belastet leddene for mye, at leddene var slitt ut. Slik tenker vi ikke lenger. I dag vet vi at det er en sykdom hvor den nor­male og fine balansen mellom nedbrytning og nydanning av leddbrusk er forandret. Derfor prøver vi å utrydde ordet ­slitasjegikt, sier Ingvild Kjeken, seniorforsker ved Diakonhjemmet Sykehus og professor i ergoterapi ved OsloMet.

Artrose rammer leddene i fingrene ved at brusken i leddet brytes ned. Dette kan gi smerter, stivhet og redusert bevegelighet i fingrene.

– Det mange gjerne merker først, er at de får veldig vondt i ett eller flere fingerledd. Ofte kan man få hevelse, det blir ømt og etter hvert kan man få benpåleiringer i form av kuler på ytterleddene på fingrene. Vi som har jobbet med dette en stund kan bare kaste et blikk på en hånd og se at du har håndartrose, sier Kjeken.

Håndartrose angriper oftest fingrenes ytterledd og midtledd, og tommelens rotledd, som ligger mot håndleddet.

– Noen kan få artrose i ett ledd, noen får det bare i tommelens rotledd, men de fleste har artrose i flere ledd, ofte på begge hender, sier Kjeken.

Selv om plagene kan være store, er ekspertene klare på én ting: Du kan fortsette å gjøre alt det du liker å drive med.

Les også: (+) Hjelp mot artrose – uten operasjon: Ikke gjør dette

Flest kvinner

Både kvinner og menn kan rammes av håndartrose, men kvinner er overrepresentert. Mens omtrent halvparten av alle kvinner får håndartrose i løpet av livet, gjelder det bare 25 prosent av mennene.

– Vi vet ikke helt hvorfor kvinner rammes oftere enn menn, men vi tror at det kan henge sammen med hormoner. Vi ser at håndartrose ofte kommer etter overgangs­alderen, når det skjer noe med hormonbalansen, sier Elisabeth Hasselknippe.

De fleste rammes altså etter overgangsalderen, men også yngre kvinner kan oppleve å få håndartrose. Det er imidlertid sjeldent.

– Vi hadde akkurat en kursdag her, og det var veldig mange med lyst grått hår som deltok. 80–90 prosent er over 50 år, nærmere 60. Jeg har sett helt unge folk på 20–30 år med håndartrose, men det er veldig sjeldent, sier hun.

Hun trekker frem at for eksempel håndballspillere som har hatt mye forstuinger i håndleddene lettere kan utvikle artrose enn andre.

Vær aktiv

Dersom du har håndartrose, er det viktig å være i aktivitet. Du bør ikke la håndartrosen hindre deg i å gjøre det du har lyst til.

– Vi sier ikke ting som «dette skal du være forsiktig med» eller «dette fører til håndartrose». Det å være i normal aktivitet er bra. Og så må du bruke hodet. Hvis du holder på med noe og kjenner at du blir sliten, så får du heller ta en pause. Det er farligere å ikke være i aktivitet enn å være i aktivitet, sier Kjeken.

Håndarbeid er et eksempel på en fin aktivitet.

– Det å strikke, hekle, spille et instrument eller hva det nå er du liker å gjøre, skal du bare fortsette med, anbefaler hun.

Hasselknippe sier at smertene du kan kjenne når du har håndartrose ikke er farlige.

– Artrose gir stivhet i leddene som er smertefulle, og da har du kanskje ikke så lyst til å bevege på leddene. Men det er viktig å gjøre det. Bevegelse er bra, så prøv å bruke hendene så normalt som mulig.

Hun forteller at inni leddet er det noen dråper leddvæske, og når du bruker leddet, ­skvises væsken inn i brusken. Da mater du brusken og får god smøring av leddet.

– Jeg pleier å si at artrosen bestemmer selv hvor mye den utvikler seg. Det som er inni leddene, kan vi ikke gjøre noe med. Det finnes ikke medisiner som kurerer håndartrose. Det du kan gjøre selv, er å lindre smerter og trene hendene, sier hun.

Det er mange måter å trene hendene på.

– For eksempel ved å lukke hånden. Start med å bare bøye fingrene, så tuppene kommer inn mot håndflaten. Så lukker du fingrene, sier Hasselknippe.

Hun anbefaler å sjekke ut Diakonhjemmets trenings­videoer ved å søke opp «håndtrening Diakonhjemmet» på internett. På disse videoene er det Ingvild Kjeken som viser frem øvelsene.

– Jeg var i et 60-årslag og ble kjent igjen av en dame som fortalte at hun trente med meg flere ganger i uken. Disse videoene er mye brukt og er lett tilgjengelig, sier Kjeken.

Les også: (+) For seks år siden begynte Linda å trene ansiktet. Anbefaler hun andre å gjøre det samme

Normalt kosthold

Det er lite du kan gjøre for å forebygge mot håndartrose.

– Det er en sykdom man får, uavhengig av hva du har drevet med før. Det er klart at det finnes noen ekstreme tilfeller. Fjellklatrere som henger etter fingrene i fjellet har en overhyppighet av håndartrose, men det er en ekstrem belastning. Det er noen få yrker hvor man ser økt forekomst av håndartrose. Men det er veldig lite av det, sier Kjeken.

Kostholdet ditt har ikke noen særlig påvirkning, ­hverken før du får sykdommen eller etter å ha fått diagnosen, forteller Hasselknippe.

– Når det gjelder revmatisk sykdom, bør du følge de van­lige kostholdsrådene. Det er noen matvarer enkelte kan ­reagere på, men det er mer vanlig ved leddgikt enn ved artrose, sier hun.

Det er ingen matvarer du trenger å være forsiktig med, men fet fisk, belgfrukt og ­andre matvarer med sunt fett fungerer som god smøring for leddene.

Verst om morgenen

Ofte er plagene verst om morgenen. Det er fordi hendene har vært lenge i ro og trenger litt tid på å våkne.

– Mange synes varme ­lindrer smerter. I forrige uke møtte jeg en kar som vasker opp om morgenen for å få varme og bevegelighet i hendene, sier Hasselknippe.

Kjeken har også et godt råd:

– Det kan være lurt å bevege på hendene under dyna, der det er varmt og godt.

Les også: (+)  Da ektemannen ble revet bort, tok Lovise grep. Nå har hun gått ned 4o kilo

Behandlingspyramide

Hvis plagene i hendene blir store, bør du be om hjelp. Da vil sannsynligvis fastlegen din henvise deg til en ergoterapeut. Anbefalt behandling for håndartrose kan beskrives i form av en pyramide.

– Det første vi gjør, er å gi informasjon. Pasientene skal også få veiledning i å gjøre håndøvelser og finne gode ­arbeidsmetoder. Det er helt enkle ting, som å løfte med begge hender og bruke hjelpemidler, sier Kjeken.

I neste etasje i pyramiden handler det om smertelindrende medikamenter. Her anbefales smertelindrende gel eller krem, som virker lokalt, og som dermed har få negative bivirkninger. Man kan også bruke smertelindrende tabletter i avgrensede perioder. Dette bør diskuteres med lege, særlig om man også bruker andre medisiner. Om man har ­artrose i tommelens rotledd kan man ha nytte av å bruke en liten støtteskinne, som ofte tilpasses av ergoterapeut.

– Øverst i pyramiden er ­kirurgi. Dette vurderes ikke før man har prøvd det andre i pyramiden, sier Kjeken.

Ved kirurgi er det oftest tommelens rotledd som blir operert, fordi vi er så avhengige av å kunne bruke tommelen i hverdagen.

– Det man skal vite, er at kirurgi kan være en god type behandling når man har prøvd de andre tiltakene, men det tar litt lengre tid enn de fleste er forberedt på å trene seg opp igjen. Det tar ofte bortimot et år før man har fått tilbake relativt god håndfunksjon, sier Kjeken. 

Anbefaler håndarbeid

Håndarbeid er en fin hobby som holder hendene i aktivitet. Og det finnes grep som gjør håndarbeidet enda enklere.

– Hvis du strikker, anbefaler jeg å bruke bambuspinner i stedet for stålpinner. Bambuspinner gir mer friksjon, så du trenger ikke å holde så hardt på pinnene, sier Ingvild Kjeken.

Hekling er også en god aktivitet.

– Da er det lurt å kjøpe en nål med et litt tykkere skaft. Da blir ikke belastningen på leddene så stor, sier hun.

Men én ting er aller viktigst:

– Fortsett å strikke, hekle og sy. Fortsett med aktivitetene du er glad i. Det handler ikke bare om ledd, men også om ­livskvalitet, sier hun.

Les også: (+) 10 påstander om artrose – sannhet eller myte?