Ti tegn på at dere trenger parterapi
Unngå antagelser.
I parterapi blir partene bedt om å sette ord på følelsene sine. Mens den ene snakker, skal den andre lytte, observere og ta inn det som blir sagt.
Slik tydeliggjør de følelsene sine for hverandre, i stedet for å tolke feil.
Unngå antagelser
- Mens gjensidige anklager snevrer inn samtalen, vil tydeliggjøring og anerkjennelse gjøre samtalen rikere på nyanser og innhold. Man blir stadig mer kjent med hverandre, i stedet for å bli tolket med antagelser. I verste fall forholder man seg da til et skapt bilde av den andre, sier psykolog Steinar Ulvestad.
- Dersom man forholder seg til antagelser som ikke stemmer, blir det en dårlig dialog. Begge vil sitte med forventninger til parforholdet og den andre, som ikke blir innfridd, sier Trine Huseby, familieterapeut ved Familievernkontoret Ringerike og samlivsterapeut ved Sundvolden Hotel.
Ond sirkel
Slike onde sirkler kan føre til frustrasjon, som tapper en for energi.
Det kan føre til skuffelse og bitterhet som går på helsa løs.
Dette kan også føre til likegyldighet og resignasjon, som er en trussel for parforholdet.
- En terapeut kan hjelpe paret til å se hva som ligger bak kommunikasjonen. Ofte handler det om ensomhet og frykt for å ikke være god nok, sier Huseby.
Hun forteller at man i tillegg kan få hjelp til å forholde seg til ulikhet, håndtere utfordringer, dekke hverandres behov og finne dypere fellesskap og større glede i samlivet.
- Konflikter er muligheter!
- De som i parterapi lærer å løse sine problemer i stedet for å danne steile fronter, opplever stor lettelse. De får også selvtillit og håp når de lærer verktøyene som gjør dem i stand til å møte nye uenigheter og konflikter, sier Ulvestad.
Han forteller at parterapi fremdeles er et tabubelagt tema, og at denne kulturen bør endres.
- Det er viktig å få frem at ved å oppsøke hjelp, så kan man snu på det og se disse «faresignalene» som muligheter til vekst, sier psykologen.
10 «faresignaler» (eller muligheter til vekst om du vil):
Sammenbrudd i kommunikasjonen
Du og din partner har sluttet å snakke sammen.
Bak slike reaksjonsmønstre kan det være flere forklaringer. Er dere i en maktkamp som best løses ved å snakke ut? Straffes én av partene med «the silent treatment» og frykter for å ytre noe som helst? Er dere begge utslitt og resignert?
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Derfor er det så viktig å være positiv
Se opp for disse fire faresignalene i kommunikasjonen
Derfor blir hun så sur når du svarer "feil"
Frykt for å ta opp viktige ting
Redsel, angst og uro.
Man er redd for å ta opp viktige ting da det knyttes angst og uro til dette. Kanskje forventer man å ikke bli forstått, eller man er redd for å såre den andre.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Kom deg ut av psykopatens klør
Slik gjenoppliver dere forholdet
Selvdrevne, nedbrytende kommunikasjonsmønstre
Den ene uttrykker sin klare frustrasjon over forholdet, mens den andre er taus.
Ofte er dynamikken at begge prøver å løse problemet, men på helt ulike måter. Den ene nøler ikke med å bruke kraftfulle uttrykk for å bringe problemet på banen, mens den andre føler at problemet forsvinner dersom man ikke snakker om det. Et godt eksempel på at «løsningen» noen ganger blir problemet.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les mer:
Derfor misforstår menn og kvinner hverandre
Det er én ting du aldri skal gjøre med kjæresten din
Sjekk om dere matcher seksuelt
Uttrykk for forakt
Man flirer, fnyser, himler med øynene eller rister på hodet når den andre forsøker å formulere seg.
Ingen signaler illustrerer tydeligere en manglende vilje til å høre den andre. Slike signaler kan virke uskyldige og noen ganger er de det. Men for den parten som ofte eller alltid blir avfeid, bygges det opp sterke reaksjoner under overflaten. Få faktorer predikerer bedre et fremtidig samlivsbrudd enn uttrykk for forakt, ifølge forskeren John M. Gottman fra Univerity of Washington (gjengitt i Malcom Gladwells bok «Blink»).
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Testen som viser hvor godt dere passer sammen
Vil du oppleve varig kjærlighet, bør du gjøre dette
Lite kjærtegn, ros og sex
Alle vil kunne tenke tilbake til øyeblikk, som regel i starten av forholdet.
...Da det florerte med skryt, komplimenter og kroppslige kjærtegn som klemmer og små kyss i hverdagen. Og selvfølgelig et aktivt sexliv. Når slike utvekslinger avtar betyr det ofte at de «internaliseres» og tas i eie av partene.
«Jeg stoler på og vet at hun elsker meg» og «Jeg er kjenner på innsiden, uten at han trenger å si det hele tiden, at han fryder seg over meg».
En mer fredfull ro og tillitsfull holdning erstatter det hyperromantiske. Men om slike kjærtegn reduseres drastisk kan det bety mangel på hengivenhet. Partene slutter å søke intimitet fordi følelsene er uklare eller manglende. I noen tilfeller er også fravær av sex «bøteleggelser», altså et kamuflert uttrykk for skuffelse, irritasjon og sinne.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Tre veier for økt nytelse for mannen
Sånn bruker du vibratoren under samleiet
Tidsklemma stjeler «partid»
Mindre tid til ro.
Man innser plutselig at man lever parallelle liv uten virkelige kontaktpunkter. Karriere, jobb, foreningsarbeid, nettverking og alt som utgjør tidsklemmens tak på oss gjør at vi får mindre tid til ro, kontemplasjon og samvær som ikke trues av neste punkt på agendaen.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les mer:
Kan du trafikkreglene for sex?
Dette gjør kvinner feil i senga
Konflikter kan faktisk styrke forholdet
Overdreven selvrealisering
Vi har alle et behov for å kjenne at vi er i utvikling.
Det er en viktig kilde til velvære. Men det stadige fokuset på selvrealisering, pluss alle tenkelige muligheter og sjanser som roper på oss er ofte en trussel mot å bygge et solid forhold. I min praksis ser jeg ofte mennesker som ender opp med å tape mens de spiller selvrealiseringens vinnerkort.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Sjekk om du er avhengig av sex
Snakker du og kjæresten samme kjærlighetsspråk?
Overdreven plikt og ansvarsfølelse
Noen mennesker klarer ikke å sette grenser og si «nei takk» og «nei, min tid strekker ikke til».
De kjenner et behov for å engasjere seg og hjelpe andre med alt mulig uten å se at det går ut over familien og parforholdet. Eksempler er jobben, foreningsarbeid, politisk- engasjement og menighetsarbeid. Ofte handler motivasjonen for denne oppofrelsen om at det får personen til å leve i fred med seg selv og sitt eget selvbilde.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Sju enkle prinsipper som får forholdet til å fungere
Sjekk om du bør droppe kjæresten
9 tips som får slutt på krangling
Foreldrerollen erstatter kjæresterollen
Å mestre foreldrerollen kan oppleves svært utfordrende.
Personer med ubearbeidede barndomstraumer kan komme til å oppleve følelsesmessige konflikter som skaper angst når de nå befinner seg i foreldrerollen. De er ikke nødvendigvis dårligere foreldre, men opplever det svært belastende. Det samme kan sees dersom barnet har ekstrabelastninger som kolikk, søvnløshet m.m.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
To tabber som kan rive i stykker det beste parforhold
Sju enkle, viktige ting alle gode kjærester forstår
Kjæresterollen erstatter individene
Noen par og familier utvikler en samværsmodell hvor man ender opp med å gjøre det meste, kanskje alt sammen.
Tanken kan være god og høres innbydende ut. Men ofte tas disse valgene for å unngå ubehaget av uenigheter eller konflikt. Løsningen innebærer at man gir lite oppmerksomhet til ens individuelle behov. Mangelen på tid til seg selv gjør at kvaliteten på samværet synker.
Kilde: Psykolog Steinar Ulvestad
Les også:
Det finnes alltid tre «personer» i et parforhold: Det er Du, Jeg og Vi
Slik vet du at han flørter med deg
Når sjalusi ødelegger forholdet
