=

EKSPERTENE: Frode Thuen (t.v.) og Peder Kjøs. © Foto: Frodethuen.no og Pax Forlag

Ekspertene

Peder Kjøs er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. For tiden er han stipendiat ved Universitetet i Oslo. Han er også fast spaltist i ukebladet KK og har forfattet flere bøker, der siste bok ut er Opp Igjen! Om å reise seg etter en smell. Vi må snakke sammen, som er en samlivsbok, har han skrevet sammen med sin kone, psykolog Hanne Weie Oddli.

Frode Thuen er professor i psykologi ved Høgskolen i Bergen. Han er også parterapeut og spaltist i A-magasinets samlivsspalte og forfatter av flere bøker om parforhold og kjærlighet.

Anita Skrautvol er psykolog, spesialist i klinisk sexologi og karakteranalytiker, og jobber på Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST).

«Ååå! Hør etter da, det er jo ikke det jeg sier!»

«Jo, det er nettopp det du sier!»

«Jammen, det er ikke det jeg mener!»

«Jo, du sa det jo NETTOPP!»

For en suppe, og dessverre en ganske kjent en for mange par.

Vi har tatt en prat med psykologene for å høre hvordan man unngår et klassisk kommunikasjonsproblem, nemlig tolkningsfeber.

Tolker den andre - alle gjør det

For dette er en vanlig greie, er det ikke det da?

- Dette er en klassiker. Alle gjør det. Selv de som sier at de ikke gjør det, hopper rett ut i salaten innimellom, sier psykolog Anita Skrautvol ved Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST).

Og hun har flere psykologer med seg.

Lar seg styre av antagelser

- Det som ofte er et problem i kommunikasjonen er at man lar seg styre av antagelser. Den ene parten sier noe, og så oppfatter den andre en intensjon eller et budskap som den andre egentlig ikke mente. Og så blir det en uenighet som bygger på feiloppfatninger og misforståelser, sier psykologiprofessor Frode Thuen.

Derfor er det å sikre seg at begge mener det samme en type teknikk eller en viktig tilnærming når man snakker om parkommunikasjon.

Mest opptatt av å snakke selv

- Det er en klassisk feil at man ikke hører etter, man bare snakker selv. Man er ikke egentlig så nysgjerrig på hva den andre tenker og mener, eller en gang hva han eller hun har forstått av det man selv sier, sier spesialist i klinisk voksenpsykologi Peder Kjøs.

Man er mest opptatt av å få sagt sitt eget, og frustrert over at dette ikke «går inn», blir vi fortalt.

- Det er noe med at hver enkelt tross alt er seg selv. Ergo er det også sin måte å oppleve ting på, altså sin egen tolkning av situasjonen, folk ofte faller tilbake på. Er det sterke følelser med tar man seg ofte ikke tid til å kjenne etter hvordan det er for den andre, sier psykolog Anita Skrautvol.

Bli en aktiv lytter

Første bud, ifølge Thuen, er aktiv lytting, så man ikke kommer skjevt ut fra start.

- Forstod jeg deg rett? Mener vi det samme? Det handler altså om å forsikre seg om det, sier psykologen.

- Avklar misforståelser, ikke anta, spør hvis du er i tvil, spør én gang til hvis oppklaringen ikke var oppklarende - og unngå tolkning så langt det er mulig, sier Skrautvol.

Slå også hardt ned på det om noen prøver å tolke deg. Si for eksempel: Beklager, men dette stemmer ikke, nå har du feiltolket meg, råder hun.

Gå tilbake til kjernen

Men når den andre likevel nekter å høre på det øret?

- Et alternativ er å gå tilbake til kjernen, ved at den som følte seg feiltolket får lov til å prøve igjen og forklare hva vedkommende faktisk mente eller mener, uten avbrytelser, og med god tid på seg, råder Skrautvol.

Deretter kan man spørre den andre hvordan han/hun forstod det og se om meningen blir den samme.

- Er det fremdeles misforståelser bør man prøve en gang til.

Ta time out

- Skjærer det seg helt og det hele begynner å gå i loop eller går helt i stå, kan du regne med at noen av følelsene i situasjonen er med på å gjøre det vanskelig å forstå hverandre. Da kan man ta en time out, og fortsette senere, sier Skrautvol.

Hvem vi er og hva vi har med oss - «stæsjet i bånn» på godt nynorsk - kan også virke inn her, ifølge psykologen.

- I tillegg kommer ting som kan gjelde akkurat idag, for eksempel hormonelle svingninger. Kanskje er hun midt i eggløsningen? De fleste har dager der de av en eller annen grunn ikke vil forstå, uten at de nødvendigvis vet hvorfor. Kanskje er idag dagen der du benytter enhver anledning, ubevisst, til å gråte litt eller få ut litt «grums»? Slikt kan ta selv en dreven partner på senga, sier Skrautvol.

KRANGLETEKNIKK: Snakk om krangling når dere er gode venner. Da er det nemlig enklere å være konstruktiv, ta imot den andres perspektiv, innrømme egne feil og snakke om selve forholdet. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

«Stæsjet i bånn»

- Det går også an å øve seg på å sjonglere mellom et empatisk fokus der man er opptatt av hva den andre føler, tenker og har behov for, og et autentisk, som handler om en selv. Noen er i overkant mye over på ett av dem, men øvelse gjør mester, sier Skrautvol.

- Alle er som nevnt forskjellige, med ulik bagasje og sine triggere, påpeker hun.

- Derfor er det så viktig at du blir kjent med «stæsjet i bånn». Jo bedre partnere kjenner hverandre, jo mer hensyn tar man også i kommunikasjonen og jo mer effektivt prater man., understreker hun.

- Det er også noe med å få en forståelse, en slags aksept for at du reagerer sånn og jeg reagerer sånn, at det ikke er fordi du ikke er glad i meg, men du har din og jeg har min bagasje også har vi så lett for å tillegge hverandre andre motiver enn det vi egentlig har, sier Thuen.

Gå i deg selv

- Det er også viktig å ha fokus på sine egne følelser og opplevelser. I stedet for å si: Du gjør sånn, eller gjør aldri sånn, si hvordan du opplever det, at du blir trist eller engstelig når noe sies eller gjøres. Det å ha et jeg-budskap i stedet for du-budskap, tipser psykologiprofessor Frode Thuen.

- Er det ikke Jokke og valentinerne som synger at alt kan repareres? Tabbeknote og humor er viktige stikkord her, og det å huske at den andre vil deg vel, sier Skrautvol.

Da er det noe med å våge å være i den usikre følelsen også: «Javel, så kan jeg ikke være helt sikker på hva han mener, men jeg finner det vel ut. Nå skal jeg bare stå litt i denne følelsen, også får jeg håpe det er godt ment, før jeg lager noe mer fuss.».

- Man behøver ikke å handle på alle følelsene man får, å hive seg rundt og la den følelsen fylle hele kroppen til hele deg bare er en eneste utryggklump. Det går an å romme ulike ting på en gang, sier Skrautvol.

Et klassisk eksempel

Et eksempel på tolkningsfeber er paret som snakker sammen om en forestående samtale som hun gruer seg til å ta. Etter å ha fått noen råd fra sin partner om å være litt «bestemt», kanskje litt «hard», svarer hun:

«Jeg har kontroll, men jeg gjør det sikkert på min måte.» Dette er ment som «Skatten min, jeg tror har kontroll over situasjonen, så ikke bekymre deg, selv om jeg muligens løser det litt annerledes enn du ville ha gjort», men blir til (for ham) «Jeg driter vel i dine innspill, I do it my way!».

Og responsen, som tar utgangspunkt i det siste, lar heller ikke vente på seg:

«Nei, de fleste gjør ting på sin måte og vil ikke ha råd», noe hun hører som «Fy faen så sta og egen du er!» og kanskje til og med «Du tror du har kontroll? Pøh. Jeg stoler ikke på at du har det.»

...og noen klassiske feil

- Eksempelet viser noen klassiske feil. For det første at man ikke hører, man bare snakker. Man er ikke egentlig så nysgjerrig på hva den andre tenker og mener, eller en gang hva han/hun har forstått av det man selv sier. Man er mest opptatt av å få sagt sitt eget, og frustrert over at dette ikke «går inn», sier psykolog Peder Kjøs.

- Når det ikke går inn, tenker man så at dette skyldes uheldige egenskaper ved den andre, som for eksempel dumhet, heller enn at man selv har forklart dårlig, eller, enda mer utenkelig, at det er den andre som har rett, fortsetter han.

Tillit og respekt

Plutselig dreier samtalen seg om store ting som tillit og respekt. Paret blir nødt til å prøve å forstå hverandre.

Hun, som føler seg misforstått i utgangspunktet, prøver da å få gjenhør for at han misforstår, og hvorfor.

Han prøver derimot å få gjenhør for at det som er blitt sagt, er blitt sagt, og det er vel ikke så rart at han forholder seg til det..?

I dette eksempelet tenker hun inni seg at han er «dum», men i stedet for å si det, fokuserer hun på hvordan hun opplever å bli feiltolket. Dette fordi hun nettopp har lest at det er lurt, når man krangler. Han derimot, står på sitt, og sin tolkning og hever stemmen litt mer enn henne. Begge parter er likevel veldig opptatt av å bli hørt og prøver å «vinne» plass i samtalen.

Maktspill og underkastelse funker ikke

- Og så er det feilen med å kritisere den andre på selve hans/hennes karakter, heller enn for eksempel å forklare hva man mente eller å fortelle hva man selv tenker, føler og opplever. Det er for øvrig helt riktig av henne vise til sine egne opplevelser, altså hvordan det er å bli misforstått, sier Kjøs.

- En siste ting, dette med å insistere på at «du sa jo ditt eller datt». Dette er retthaversk og hevngjerrig - man må være raus og tilgi den andre å ha tenkt, følt eller opplevd noe på en annen måte enn seg selv.

- Det er vanskeligere enn det høres, men maktspill og krav om underkastelse, unnskyldninger og beklagelser hører ikke hjemme i kjærligheten. Det fungerer jo ikke i storpolitikk en gang, så hvordan kan det funke hjemme?, spør Kjøs.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Sovestillingen avslører forholdet

7 dødssynder i parforholdet

Slik er den kvinnelige psykopaten

Hvilken sextype er han?

Dette gjør kvinner feil i senga

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!