- Jeg vil råde alle som havner i min situasjon til aldri å bortforklare, unnskylde og holde ut med en som mishandler familien sin, sier "Gro" (38).

Hun og barna hennes har betalt en høy pris for hennes tro, håp og kjærlighet gjennom 18 år.

Dømt for familievold

I disse dager avsluttes en ankesak mot eksmannen Petter, i lagmannsretten i Oslo. For 10 måneder siden ble han dømt til ett års ubetinget fengsel for overtredelse av straffeloven paragraf 219 første ledd:

"For grovt eller gjentatt å ha truet, tvunget, begrenset bevegelsesfriheten til, øvet vold mot eller på annen måte ha krenket eller mishandlet sin slektning i rett nedadstigende linje".

Sønnen trakk vitnemålet

Men Petter påstår at han aldri har utøvd vold mot sønnen Julian. At dette er løgn fra ende til annet, satt i scene av hans tidligere kone.

Dessuten har jo Julian bodd mest sammen med ham i nesten et år, har han ikke? Er ikke det bevis nok på at han stoler på faren sin?

Og sønnen har trukket tilbake hele vitnemålet mot ham, har han ikke?

"Manipulert av den gærne moren"

Jo, selvsagt har de pratet mye sammen. Skulle bare mangle. Det er jo hos ham Julian har søkt trøst, støtte og råd de siste 10 månedene. Når "den gærne moren" har foreslått at Julian skal gå til psykolog, har far og sønn hatt en real mann-til-mann-prat.

Julian er helt normal i toppen! Han er bare blitt manipulert og forledet av den gærne moren sin - og hele den gærne familien hennes. Sier Petter når han forklarer seg i retten.

Noe jeg nesten ikke har greid å tilgi meg, er alle de gangene jeg sa til barna mine at de måtte bære over med faren

Sant å si er han god til å prate for seg. Så står det også om troverdigheten hans, om hans gode navn og rykte for all fremtid.

Men det er ikke ekskona Gro som har anmeldt ham for familievold. Det er det faktisk politiet i bydelen som har gjort.

Bortforklarte volden

- I flere år hadde jeg enten ingen inntekt, eller en dårlig inntekt - og heller ikke krefter til å ta opp noen kamp. Jeg godtok bare at sånn var det hjemme hos oss, og skulle det bli noen forandringer, var det jeg som måtte ta meg sammen.

- Noe annet jeg nesten ikke har greid å tilgi meg selv, er alle de gangene jeg sa til barna mine at de måtte bære over med faren. Han hadde det ikke enkelt, han var jo så glad i dem når alt kom til alt, men han greide bare ikke vise det på noen skikkelig måte. Det var derfor han slo.

Kapret på snackbar

Gro var 18 år gammel og jobbet på en snackbar da Petter kom inn en kveld, en tøffing med intenst blikk og stor schæferhund. Petter var bare et par år eldre enn henne, men hadde allerede fast jobb og god inntekt i farens firma.

Inger Wesche

TILBYR EN LØSNING: Psykopater kan manipulere sine ofre til å holde ut det utenkelige. Inger Wesche har krevet boka "Ut av psykopatens grep" sammen med Aud Dalsegg. © Foto: Studio Vest AS

Dette kan være redningen

Her er 12 livsviktige råd til deg som er utsatt for vold i familien:

1) Gi slipp på håpet om forandring: Du kan aldri redde psykopaten fra seg selv.

2) Bruk din kraft og styrke til egen fordel: Selv om det strider mot alle dine idealer, vær egoistisk.

3) Erkjenn sorgen og ambivalensen: Erkjenn at du vil miste noe som du også vil savne hos personen. Deretter kan du gi slipp.

4) Bryt mønstre: Du kan ikke gjerde inn og få slutt på overgriperens ondskap. Men du kan gjerde inn deg selv, for å kunne leve i godhet og kjærlighet til deg selv.

5) Er du kristen, legg Gud til side en stund: Det er ganske vanlig i religiøse miljøer at overgriperen opptrer i Guds navn.

6) Tro på ditt menneskeverd: Du har ingen plikt til å underkaste deg et annet menneskes regler og dom

7) Styrk deg fysisk og psykisk: Konsentrer deg om de sidene av deg som lider minst - og styrk dem.

8) Tenk deg ut av grepet: Har du ennå ikke mulighet til å fjerne deg fysisk, visualiser deg ut av grepet.

9) Bryt den jevnlige kontakten: Gjør det om nødvendig skrittvis

10) Vær forberedt på krig: Overgriperen vil ikke risikere å miste både næringskilde og container på en og samme gang.

11) Velg riktig tidspunkt: Ikke forhast deg. For å gå inn i en krig for å komme ut av maktgrepet skal du være godt rustet.

12) Velg dine allierte: Og velg dem med omhu. Husk at overgripers strategi er splitt-og-hersk

(Kilde: "Ut av psykopatens grep" av Aud Dalsegg og Inger Wesche)

Dette var gutten som gikk for det han ville ha - og nå satt han øynene rett i den nydelige jenta som tørket av bordene.

- Første gangen han slo meg, var jeg tre måneder på vei med Julian. Vi var ute med mine venner, noe som alltid var spenningsfylt. Tidligere på kvelden hadde jeg satt meg på en ledig plass ved siden av en kamerat.

Det første slaget

- Jeg fikk høre at det hadde virket ekskluderende og nonsjalant. Vi småskranglet hele kvelden. Den gangen visste jeg ikke bedre og tok freidig igjen med ham, forteller Gro.

"Du tenker bare på deg selv," brølte Petter til henne.

- Da ble jeg rasende, forteller Gro. - Jeg og familien min hadde tross alt kausjonert for et stort lån til Petters familie da det viste seg at familiefirmaet ikke gikk så bra likevel.

Da kom smellen - en ørefik så hard at Gros trommehinne sprakk.

Stakkars Petter...

- Etterpå var det snørr og tårer og dype hulk. I timevis gikk vi gatelangs, snakket ut og gjorde opp. Jeg måtte forstå at han var stresset og lei seg for det med firmaet, at han jobbet dag og natt for å kunne forsørge meg og ungen vår. Selvsagt forsto jeg ham, men det var første og siste gangen Petter skulle be om unnskyldning for julingen han ga meg og etter hvert barna, sier Gro.

- Jeg husker det sto noen 14-15-åringer på den på den andre siden av gaten.

"Kom deg bort fra han der," ropte de. "Har han først slått deg en gang, vil han gjøre det igjen."

...og slemme Gro

Gro hadde en komplisert fødsel med keisersnitt og ble liggende på klinikken en uke.

- Jeg ble skrevet ut en dag tidligere enn beregnet. Petter hadde hatt fest kvelden før, huset så ut som en svinesti. Jeg ble sur - og han ble rasende.

Her hadde han jobbet døgnet rundt for oss - og så kom jeg som hadde ligget og dratt meg en hel uke og klaget! Dessuten hadde det ikke vært en fest, men en feiring. Han hadde vært så stolt over å ha fått en sønn at han ville dele gleden med gode venner. Nå ødela jeg alt for ham nok en gang...

- Så fikk jeg dårlig samvittighet igjen, forteller Gro som også fikk ny skyldfølelse da hun spurte om moren ville hjelpe henne med å rydde opp. For det var å henge ut Petter for familien og ydmyke ham "nok en gang"!

Mobbet av sin egen mann

- Jeg gråt meg gjennom de første månedene etter fødselen, men prøvde å skjule det. Petter fortalte meg at jeg hadde et langt rosa ansikt, at jeg minnet mest om en dukke fra "Muppet-show", en med konstant vibrerende underleppe.

- "Se! Hun snakker", sa Petter til kameratene sine. Så brølte de av latter. Var det til hjelp, kunne jeg få klippekort hos plastisk kirurg. Jeg var sylslank den gangen, men fikk likevel høre hvor feit og udelikat jeg var.

"Er han voldelig?"

- Mange år senere kom en av Petters gamle kamerater ut til meg på kjøkkenet. Da hadde de etter hvert fått tre barn. Kameraten spurte om Petter var voldelig.

Nei, nei, svarte Gro da. Visstnok kunne han være litt vanskelig, men slo? Nei det forekom ikke.

Anlaug Sanderød

Dette avslører psykopaten

Med denne testen kan du avsløre en psykopat (før det er for seint).

Som vitne i ankesaken kunne den samme kameraten ikke huske at han noensinne hadde stilt dette spørsmålet til Gro.

- Men gjett om jeg angrer for at jeg ikke fortale ham sannheten den gangen, sier hun stille.

Slag og sjarmoffensiver

Petter var sterk og veltrenet og gikk jevnlig i helsestudio. Han var også fotballtrener. Og han slo

- I enkelte perioder skjedde det hele tiden. Så kunne det gå opp til et halvt år med tilsynelatende fred og fordragelighet, så lenge at familien begynte å puste rolig og tro at nå var det over for godt. Før det braket løs igjen, utløst av bagateller. Eller av ingen ting.

- Når det hele var over, var volden imidlertid et ikke-tema. Til å begynne med prøvde jeg riktignok å ta det opp med ham, men fikk alltid høre: "Er det nødvendig å rippe opp i dette nå? Trenger vi virkelig å begynne på'n igjen". Så jeg tidde, klok av skade, sier Gro.

Tok på seg ansvaret

- Når Petter mente det var over, var det til de grader over. Da skulle vi alle være glade og fornøyde.

- Om vi var blitt banket med knyttnever, slått med flat hånd, slengt veggimellom, kastet i gulvet, sparket i ribbena, brølt avsindig til - om vi hadde kroppen full av blodige skrap og blå merker under klærne skulle vi le og spøke og late som om ingen ting av dette noensinne hadde skjedd.

Han forlangte at jeg skulle betale restskatten hans. Jeg var dum nok til å si at vi kanskje burde diskutere dette

På den annen side: når Petter var i godt humør, var også hele verden bare lykke.

- Hvis jeg bare greide å holde ham der, ville alt bli bra. Familiefreden, det var mitt ansvar, det, sier Gro.

Avsløringer

Men det hendte Petter "røpet" seg. På Julians 10-årsdag tok han strupetak på sønnen like før gjestene kom. Gro husker ikke hvorfor, men hun "reddet" bursdagsselskapet ved å ta på gutten høyhalset genser etter julingen.

Likevel var det noen som så bloduttredelsene. Julian forklarte at han hadde lekesloss med lillebroren på åtte år. "Nei, det har du ikke, det. Det var pappa som holdt rundt halsen din," protesterte lille Marianne på to og et halvt. Hun visste ikke bedre.

En annen gang brekte Petter to av Julians fingre da han irriterte seg over at sønnen "fiklet sånn med iPoden". Det tilfellet ble rapportert hos legevakten som tok røntgenbilde - og skulle senere bli ett av de få håndfaste bevisene i straffesaken mot Petter.

Pappas lov

- Frykten fra den fysiske volden var likevel å foretrekke fremfor den psykiske, sier Gro. Den fysiske var tidsbegrenset - og sårene grodde. Den psykiske volden var vedvarende. Ingenting syntes, men ingenting ble heller helbredet.

- Det skar meg også i hjertet at barna aldri fikk velge hva de ville - og hva de hadde lyst på. De måtte adlyde ordre. Bestemte faren seg for at de skulle ha leverpostei på brødet, så måtte de pent spise leverpostei. Han ville ikke ha bortskjemte drittunger. Han brøt ned egenviljen deres. Samtidig som han fortalte dem - og spesielt Julian - at de var jordens avskum som ikke dugde til noe, forlangte han topp resultat i hva de enn foretok seg. Selvsagt levde de ikke opp til forventningene. De ble nervøse og ukonsentrerte.

Frigjøringen

Det var ikke fysisk og psykisk vold som førte til at Gro til slutt gjorde opprør.

- Den gravde meg bare enda mer ned i elendigheten, forteller hun.

Det som ble vendepunktet, var at hun begynte som praktikant i en barnehage. Det var i 2001. Der opplevde hun to ting; at det fantes sunne, pedagogiske prinsipper for behandling av barn. Ikke for hvordan de skulle oppdras, men for hvordan de voksne på best mulig måte skulle styrke selvfølelsen deres.

Foredrag med Jesper Juul

- Jeg satt på et foredrag med den kjente barnepedagogen og forfatteren Jesper Juul. Klumpen i halsen min vokste og vokste etter hvert som han snakket. Det var som om han snakket direkte til meg, forteller Gro.

Den andre var at hun fikk en sjef som hele tiden ga henne positive tilbakemeldinger. Gro fikk tillit og ansvar - og steg i gradene på arbeidsplassen. Etter hvert begynte hun også på førskolelærerutdanning.

Pengetrøbbel

- En ny verden åpnet seg for meg samtidig som det gikk nedoverbakke med firmaet til Petter. Han hadde alltid vært dårlig med penger, nå ble jeg bevisst at det hadde vært meg som hadde holdt orden på økonomien hjemme.

- Et år fikk jeg penger tilbake på skatten, mens han fikk baksmell. Da forlangte han at jeg skulle betale restskatten hans. Jeg var dum nok til å si at vi kanskje burde diskutere dette.

- Trodde han skulle drepe meg

Samtidig som han spente bein på meg, dyttet han meg ned stuetrappene. I bunnen av trappene halte han meg opp etter halsen, tok kvelertak og dunket hodet mot veggen. I den andre hånden holdt han en lysestake i tungt smijern. Det er første og, for så vidt, eneste gang jeg var overbevist om at han kom til å drepe meg. Så slapp han både meg og lysestaken og sprang på dør.

Blir Petter frifunnet, har han ikke bruk for Julian lenger, og da er jeg alvorlig bekymret for sønnen min

Barna hadde løpt og gjemt seg på badet, så hadde de gløttet på døren og møtt farens sinnssyke blikk.

- Vond barndom

Parallelt med volden, var det sene kvelder og lange netter med gråt og bebreidelser.

Petter fortalte om sin ulykkelige barndom, med en far som drakk og en mor som hadde gitt ham jevnlig juling. Han gikk med på ekteskapsrådgivning da han forsto at han faktisk kunne risikere å miste Gro.

God nok

- Fra da av begynte ballen å rulle, forteller Gro.

- Rådgiveren anbefalte oss begge å gå til psykolog. Petter nektet. Der gikk grensen. Jeg takket ja. Men det tok lang tid før jeg våget å fortelle noe til psykologen. Ved én anledning, da Petter hadde trykket meg ned i sengen og tatt kvelertak på meg, samtidig som han hadde holdt over nese og munn, viste jeg henne innsiden av underleppen som var blitt helt blå.

- Hun sa ikke så mye, presset meg ikke til å fortelle mer enn jeg orket. I stedet ba hun meg skrive en liste over hvilke egenskaper det perfekte menneske burde ha - og deretter sette strek under de egenskapene man burde ha for å være god nok. Til slutt skulle jeg sette en prikk utenfor de egenskapene jeg selv mente at jeg hadde. Da satt jeg bare og gråt, for da så jeg jo at jeg var god nok.

Politiet anmeldte Petter

- Da jeg ringte ekteskapsmegler, hadde jeg forberedt meg både mentalt og praktisk. Først og fremst hadde jeg latt Petter tro at skilsmissen var hans idé. Skiltes vi, fikk jeg beskjed om, kom han til å forlange delt foreldreansvar.

Marte Dorothea Heidel Røren

Slipp unna psykopaten

Havner du i klørne på en psykopat, må du komme deg vekk før det er for sent.

Men barna ville ikke være hos Petter, de ville være hos moren - og en ny runde problemer begynte. I denne prosessen ble barna sendt til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Her ble den årelange mishandlingen avdekket.

Spesielt var Julians sak så grov at barnevernet ble koblet inn. Barnevernet rådførte seg med politiet som forlangte rapport. Det var også politiet som anmeldte saken til påtalemyndigheten.

Frykter frifinnelse

Det var tre dommere i tingretten. Dommen var enstemmig, og domsutmålelsen lød på ett års fengsel.

I disse dager venter Gro på ny domsavsigelse - denne gangen i lagmannsretten. Hun er redd anken skal tas til følge og eksmannen skal bli frifunnet.

Julian er blitt myndig under prosessen og gjør som han vil. Etter farens råd droppet han folkehøyskolen og musikklinjen som han kom inn på i fjor høst.

Droppet ut

I dag verken jobber eller studerer Julian. Moren er svært bekymret for ham, ikke minst fordi han delvis har flyttet tilbake til faren.

I løpet av de disse 10 månedene sammen med faren har Julian gått tilbake på alt han har sagt tidligere.

Det var ikke bare Julian som fikk gjennomgå – selv om det gikk verst utover han som var eldstemann

- Blir Petter frifunnet, har han ikke bruk for Julian lenger, og da er jeg alvorlig bekymret for sønnen min. For da er det ikke bare faren som har sviktet ham, men også hele det norske rettssystemet, sier Gro.

Etterord:

I lagmannsretten ble dommen mot Petter opprettholdt, men straffen ble redusert fra ett år til fire måneder grunnet bevisets stilling nå som sønnen har trukket forklaringen tilbake. Dermed kunne mange av voldsepisodene trekkes i tvil.

Gro føler at hun har tapt halve slaget, men hun er ikke forbauset over straffereduksjonen, for Petter har alltid har vært flink til å overbevise. Men kanskje har hun vunnet det andre halve slaget - den viktigste biten:

Henlagt på grunn av bevisets stilling

- For ikke lenge siden kom Julian hjem til meg og min nye samboer. Han spurte om han ikke kunne få bo hjemme hos oss en stund. Her var det så fredelig og godt å være, sa han.

- Det var ikke bare Julian som fikk gjennomgå - selv om det gikk verst utover han som var eldstemann. Det rammet de to yngste barna også - og meg. De forholdene er også anmeldt, men henlagt på grunn av bevisets stilling, forteller Gro.

Les også:

Se det heteste undertøyet

Klikk Helse

Klikk Samliv

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!