Krangling i parforhold

Sjekk om du krangler smart

Bråker du om feil ting i forholdet?

KRANGEL: Vi kan ikke si at den ene har rett og den andre har feil, når den ene blir ferdig med et problem og den andre lagrer det.
KRANGEL: Vi kan ikke si at den ene har rett og den andre har feil, når den ene blir ferdig med et problem og den andre lagrer det. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Lærer dere å se forskjell på små og store konflikter kan dere unngå å krangle om bagateller og heller konsentrere dere om de viktige tingene.

I samtaler med par, ser samlivsterapeuter ofte at den ene parten er blitt ferdig med en konflikt, mens den andre lagrer den, blir hengende fast i fortiden og signaliserer at han eller hun ikke føler seg klar for å gå videre.

Dette handler gjerne om at den ene parten opplever konflikten som en enkeltstående hendelse, mens den trigger noe dypereliggende hos den andre; vi har å gjøre med et tema mer enn en hendelse.

Filleting som blir store konflikter

- Når små filleting blir til store konflikter eller vi havner i de samme kranglene eller kranglemønstrene igjen og igjen og aldri kommer videre, kan det være at det ligger noen viktige temaer og ulmer under overflaten.

Det sier Lars Ole Gjermundbo, miljøterapeut, og Marie Theisen, psykolog, begge kursholdere i PREP ved Senter for familie og samliv, Modum Bad.

De viktige temaene er gjerne det som betyr aller mest for oss eller det vi frykter aller mest, men som vi kanskje ikke snakker om.

Det kan være vi ikke snakker om det fordi vi ikke tør, eller fordi vi ikke er helt klar over at det ligger der og gnager.

- Å få tak i disse underliggende temaene og behovene kan hjelpe oss til å snakke om det som egentlig er viktig for oss sånn at vi slipper å kjøre oss fast igjen og igjen. Det blir litt som å ta en stein ut av skoen. Det tar litt tid å stoppe opp, knyte opp skoen, riste ut steinen og knyte igjen, men det kan spare deg for både gnagsår og halting, ifølge PREP-kursholderne.

Konflikter og hendelser

- Hvis konflikten handler om et enkeltstående tilfelle som vi kan løse her og nå, kaller vi det for en «hendelse». Hvis derimot konflikten representerer noe fundamentalt for den ene eller begge, kaller vi det «tema», forklarer Trine Huseby, familie- og samlivsterapeut ved henholdsvis Familievernkontoret Ringerike og Sundvolden Hotel.

Et eksempel er at han skulle gjøre noe for henne, men glemte det. Han sier «unnskyld» og er ferdig med det. Hun blir sur og trekker det med seg i senere samtaler.

- Dersom forglemmelsen kan beklages og avsluttes, snakker vi om en hendelse. Hvis hennes opplevelse av forglemmelsen er at han ikke er til å stole på, at han ikke har respekt for henne, kommer han ingen vei med å beklage og vi har å gjøre med et tema, sier Huseby.

Hendelser kan sammenliknes med ballonger i en snor som kan trekkes ned og punkteres en etter en.

Temaer kan sammenliknes med deler av en grunnmur, der ubalanse krever mer grundig behandling.

Konflikter som gjentar seg

- Derfor kan vi ikke si at den ene har rett og den andre har feil, når den ene blir ferdig med det og den andre lagrer det. Strategiene vi velger er i samsvar med nivået vi opererer på, sier Huseby.

Når han sier «unnskyld» og saken er ute av verden, er det greit.

Når han sier «unnskyld» og saken ikke er ute av verden, er de to sannsynligvis på ulikt nivå.

- Det kan være en idé å ha en gjennomgang av konflikter som gjentar seg og se hva som kan være fordekte temaer. Og like viktig å bli bevisst på hvilke hendelser man kan bli ferdig med en gang for alle, sier Huseby.

Med felles referanseramme kan man sammen ta stilling til: Hva kan vi begge bli ferdig med? Det handler om å sette konflikter i perspektiv og finne felles strategier.

Underliggende temaer eller behov

- Det å våge å undersøke om det i parforholdet kan være noen underliggende temaer eller behov, som stadig fyrer opp under hendelser i hverdagen, kan være avgjørende for om et forhold oppleves som godt og trygt eller ikke, ifølge Theisen og Gjermundsbo.

Mange av oss krangler for eksempel om tidsbruk igjen og igjen. Da er kanskje tilknytning det egentlige temaet som vi burde snakket om, for eksempel:

Hvor viktig er jeg for deg? Står jeg først i prioriteringskøen din? Liker du egentlig å være sammen med meg? Er vi på lag?

Eller kanskje det underliggende temaet når vi krangler om tidsbruk er behovet for å være et selvstendig "jeg", for eksempel:

Er det rom for alenetid til bare meg i dette forholdet? Er mine behov viktige i dette forholdet? Kan jeg bestemme over meg selv?

Flere par blir overrasket over hvilken effekt det kan ha å bli kjent med de temaene som egentlig ligger under og gjør at vi krangler.

Tips for å lykkes:

  • Prøv å skape et klima i parforholdet som gjør at dere våger å samtale med hverandre om følelser, sårbare sider, hva dere har av ønsker, behov og drømmer.
  • Hvis du klarer å kjenne etter hva du føler, hva du drømmer om eller hva du trenger selv, og hvis du klarer å kommunisere dette til partneren din på en forståelig og real måte, blir det lettere for partneren din å møte deg slik du trenger.

Kilder: Lars Ole Gjermundbo, kursholder i PREP og miljøterapeut ved Senter for familie og samliv på Modum bad og Marie Theisen, kursholder i PREP og psykolog ved Senter for familie og samliv på Modum bad. PREP er forskningsbasert og godt utprøvd pedagogisk samlivskurs som er utviklet i USA. Kurset er oversatt og bearbeidet til norske forhold av Modum Bad.

LES OGSÅ:

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Sjekk om du er A- eller B-menneske

Slik er den kvinnelige psykopaten

Denne saken ble første gang publisert 31/10 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også