God helse
Her er tallene du må kjenne til om kroppen din
Hvor godt kjenner du helsen din?
Hvor godt kjenner du egentlig kroppen og helsen din?
Det er en rekke faktorer som kan si noe om hvordan det egentlig står til.
Ni tall du bør vite om
Kroppsmasseindeks og midjemål sier noe om hvorvidt du er overvektig, og hvor mye farlig fett du har lagret rundt indre organer. Lungefunksjonen din sier noe om hvor sunne lunger du har, mens din hb og dine jernlagre er viktig å ha oversikt over fordi de bistår med den viktige oppgaven å frakte oksygenet med blodstrømmen ut till cellene i kroppen.
Kondisjonstallet forteller hvor stor grad kroppen din er i stand til å ta opp oksygen og transportere det ut til musklene, mens øyehelsen er viktig fordi det er er et poeng å avdekke mulige sykdommer i øynene så tidlig som mulig.
Andre tall du bør ha kontroll på er blodsukkeret ditt, blodtrykket og kolesterolet.
Holder du øye med disse ni faktorene, gjør du helsen din en stor tjeneste.
Her er oversikten over kropp- og helseverdiene du bør kjenne til, og hvorfor de er så viktige.
Din KMI – kroppsmasseindeks
Kroppsmasseindeksen, KMI, (også kalt BMI eller Body Mass Indeks) gir en indikasjon på hvor mye fett du har på kroppen.
Ifølge retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon (WHO), er du undervektig hvis du har en KMI under 18,5 og da bør du følges opp av lege. Mellom 18,5 og 24,9 regnes som normalvektig.
KMI på 25 til 29,9 regnes som overvektig. KMI på 40 og oppover regnes som svært alvorlig fedme. WHO’s KMI-tabell passer ikke for barn og unge, og den skiller ikke mellom kjønn.
Derfor er KMI viktig
- Har du høy KMI (BMI) har du mye fett på kroppen, og sannsynligvis er dine indre organer også omgitt av fett – hvilket er helsefarlig. Da er du disponert for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft, forteller Jeanette Roede ved Grete Roede as.
Det finnes ulike måter å definere overvekt på, og alle metodene har sine begrensninger. Fordi det ikke finnes gode tabeller for såkalt normalvekt, kan KMI i kombinasjon med midjemål gi en pekepinn på hvordan du ligger an vektmessig.
Dette er parametere som brukes av WHO og våre egne helsemyndigheter, men de har en del svakheter. KMI skiller ikke mellom muskler og fett. Det gjør at en person med mye muskler kan klassifiseres som overvektig uten å ha mye fett på kroppen. KMI sier heller ingenting om fettets plassering på kroppen.
- Slik kan en person med mye fett rundt livet, men som ellers er slank, bli klassifisert som normalvektig. Mye fett rundt magen utgjør en helserisiko. Allikevel gir KMI de aller fleste mennesker en god indikasjon på graden av overvekt, sier Roede.
Slik finner du din KMI
Eksempel: Hvis du er 1,68 m høy og veier 62 kg, blir regnestykket slik: Ta vekten i antall kilo, og del på høyde ganger høyde (i meter). Hvis du er 1,68 m høy og veier 62 kilo blir regnestykket slik: 62 delt på 1,68 ganger 1,68 = KMI 22.
Regn ut din KMI med vår kalkulator.
Ditt midjemål
Midjemålet avslører hvor mye farlig fett du har lagret rundt indre organer.
Derfor er midjemålet viktig
- Anbefalingene om midjemål er gitt uavhengig av alder, og det er et faktum at mange kvinners midjemål (vepsetalje) fortaper seg med årene, særlig etter overgangsalderen, forteller Sidsel Graff-Iversen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Hun har forsket mye på forebyggende helse og har en doktorgrad i østrogen og fettstoffer.
- Mange kvinner over 50 år vil ha problemer med å holde et midjemål på 80 cm, og jeg skulle nok ønsket meg en mer aldersbestemt skala. Men det er viktig å følge med på midjemålet, siden for mye bukfett representerer en helserisiko. Fett som er «fjernlaget» på for eksempel lår, rumpe og rygg er ikke så farlig. Men trøsten er at bukfettet er dét som forsvinner først når du trener, og altså er lettest å bli kvitt. Hvis du mosjonerer regelmessig, vil du lettere redusere midjemålet enn din KMI, sier Graff-Iversen.
Slik måler du midjen
Stå oppreist uten hverken å trekke inn, eller blåse ut magen. Legg et målebånd rundt livet, én cm over navlen.
Kvinner skal ikke ha mer enn 80 cm, og 88 cm regnes som øverste grense for hva som er sunt. Måler du mer enn 88 cm betyr det at du er i faresonen for sykdom.
Menn skal helst ikke måle mer enn 94 cm rundt livet. Viser målebåndet opp mot 102 cm bør han passe på. Over 102 cm betyr høy risiko for sykdom.
Sjekk din livvidde-høyde-ratio
Sjekk om du har epleform eller pæreform.
Din lungefunksjon
Vi puster uten at vi merker det, og en sjekk av lungefunksjonen vil gi deg et inntrykk av hvor sunne lunger du har. De med nedsatt lungefunksjon kan ha problemer i hverdagen. Oftest dreier det seg om KOLS eller astma.
Derfor er lungetallene viktig
- En lungefunksjonstest kan avsløre om du har astma eller KOLS uten å vite det. Hvis du røyker, har røkt eller har vært utsatt for passiv røyking kan det være en god helseforsikring å holde et øye med lungefunksjonen din. Hvis du har astma er det lurt å sjekke jevnlig, ikke minst for å teste om medisinene du tar virker. For pasienter med astma eller KOLS som vil sjekke lungefunksjonen for å justere medisindoser, eller for å følge med på om man bør gå tilbake til lege, så er dette et godt og enkelt hjelpemiddel. Lungefunksjonen speiler også hjertehelsen. Mange hjerteleger vil anbefale en enkel bakketest. Får du vondt i bena og brystet, kan det være lurt å ta en helsesjekk. Folk som ikke er tungpustet behøver ikke tenke på å måle lungefunksjonen, sier medisinsk sjef i LHL, Are Helseth.
Slik finner du tallet
Du kan enten be om en måling hos fastlegen, eller du kan kjøpe et blåseapparat, en Peak Flow Meter på nett, eller på apotek. Ved slik måling sjekker du hvor mye luft du klarer å blåse ut i ett åndedrag. Her er kjønn, høyde og alder avgjørende. Det følger med skjema for normalverdier når du kjøper maskinen.
Hvis dine verdier avviker vesentlig fra normalverdiene bør du oppsøke lege.
Lurer du på hva hvileforbrenningen din er, kan du sjekke det her.
Din Hb og dine jernlagre
Hb, eller hemoglobin (tidligere kalt «blodprosent») er betegnelsen på fargestoffet i de røde blodcellene. Hemoglobin har evnen til å binde til seg oksygen som tas opp i lungene, og har den viktige oppgaven å frakte oksygenet med blodstrømmen ut til cellene i kroppen og avgi det der. Hb-verdien skal normalt ligge fra 11,5–16,0 g/l hos kvinner og fra 13,0–17,0 g/l hos menn.
Hos barn ligger verdien normalt noe lavere, likeledes hos gravide. Jern er en viktig bestanddel i hemoglobin. Mangel på jern fører derfor til anemi.
Jernlagre kalles også ferritinverdi og betegner hvor mye jern som er lagret i kroppen. For kvinner er normalområdet fra 15–200 microg/l, for menn fra 20–300 microg/l.
Derfor er Hb- og jernverdiene viktige
Lav Hb kalles anemi og kan gi symptomer som slapphet, blekhet, tung pust og nedsatt fysisk yteevne. Den vanligste årsaken til anemi er jernmangel, men lav Hb kan også ha andre årsaker som nyresykdom, revmatisk sykdom og langvarige infeksjoner.
I noen tilfeller kan lav Hb være uttrykk for mer alvorlig sykdom som kreft.
- Den vanligste årsaken til lav Hb hos kvinner i fruktbar alder, er kraftige menstruasjonsblødninger. Vegetarianere og folk som har et ensidig eller mangelfullt kosthold er også utsatt, sier Birgitte Bjørntvedt Øye, bedriftslege ved Centrum Fastlegegruppe AS.
Hvis man er i ferd med å utvikle jernmangel, er jernlagrene den første blodprøven som synker. Lav ferritin er derfor uttrykk for jernmangel.
- Høye jernlagre sees ved Hemochromatose, en arvelig tilstand som fører til at det lagres for mye jern i kroppen, spesielt i leveren, og i den akutte fasen av visse sykdommer. Det er viktig å kjenne jernlagrene sine hvis man har fått påvist anemi eller hvis man har Hemochromatose i familien. Hvis man har påvist lave jernlagre er det vanlig å sjekke verdien igjen etter tre–fire uker med jerntilskudd. Ved lav Hb må denne også sjekkes etter en tids behandling, sier Øie.
Ved lav Hb er det viktig at man leter etter bakenforliggende årsak hvis denne ikke er åpenbar, som for eksempel kraftige menstruasjoner.
Slik finner du tallene
Hemoglobin og jernlagre måles i en blodprøve. Hb angis i g/dl, mens ferritin måles i mikrogram/l. Spør fastlegen din.
Ditt kondisjonstall
Kondisjonstallet ditt forteller i hvor stor grad kroppen din er i stand til å ta opp oksygen og transportere det ut til musklene.
Jo bedre kondisjon du har, desto mer oksygen klarer kroppen din å gi musklene dine når du trener. Dess mer oksygen som kommer frem til cellene dine, jo bedre tilgang får de på næringsstoffer. På den måten blir også cellene i bedre stand til å fornye seg.
Derfor er tallet viktig
- Kondisjonstrening er styrketrening for kroppens viktigste muskel, nemlig hjertet. Ved å trene kondisjon må hjertet stadig pumpe mer blod ut i musklene når du trener. Det styrker hjertet og senker hvilepulsen, forteller personlig trener Pia Seeberg.
Du vil fort merke at hverdagslige ting som å bære handleposer, gå i trapper og leke med barn og barnebarn, blir langt mindre slitsomt jo mer du trener.
- Økt kondisjon gir økt trivsel, velvære og mestringsfølelse i hverdagen. Kroppen og hjertet blir sterkere og mer motstandsdyktig, som også beskytter deg mot alders- og livsstilsrelaterte sykdommer, sier Seeberg.
Slik finner du tallet
- Coopertesten er en ypperlig måte å sjekke hvordan det står til med kondisjonen din. Den går enkelt og greit ut på at du løper så langt du klarer på 12 minutter. Pass på å varme opp lett før du gjennomfører testen, slik at kroppen er klar til å yte maksimalt. Resultatet forteller deg hvor god form du er i. Ved jevnlig trening vil du få bedre kondisjon og bli i stand til å løpe lengre på 12 minutter, og dermed også score bedre. Det er lurt å ta Coopertesten i begynnelsen og på slutten av en treningsperiode. Hvis du er en kvinne på 50+, bør du klare 400–800 meter på 12 minutter. Det skal ikke mange ukene til før du ser store fremskritt etter målrettet trening, forteller Seeberg.
Lurer du på hvilken treningsform som passer deg? Sjekk vår kalkulator.
Din øyehelse
80 prosent av sanseopplevelsene våre kommer fra øynene, derfor er det lurt å passe på at sykdommer i øynene blir avdekket så tidlig som mulig. Når du er mellom 40 og 55 år skjer det mye med synet, og det er anbefalt å sjekke synet hvert år. Etter fylte 65 år holder det med annethvert år, da mest for å avdekke sykdomstilstander.
Grønn stær (glaukom) er en sykdom der selve synsnerven er skadet, og det er en kronisk tilstand. Sykdommen utvikler seg sakte, og hvis den oppdages tidlig kan du holde den i sjakk med øyedråper. Grå stær gir et tåkete syn, og eneste behandling er operasjon.
Optikeren vil også måle trykket på øynene dine. Én måling alene sier ikke så mye, men over tid forteller trykket mye om øyehelsen din.
Derfor er synsverdiene viktige
- Øynene er sjelens speil, blir det sagt. Men de er mer. Øynene speiler også helsen din. Her kan vi se rett inn på de små blodårene, uten kirurgi. Sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk gir endringer bak øynene. Dersom optikeren mistenker sykdom blir kunden henvist til fastlege for ytterligere undersøkelser, sier optiker og fagsjef i Krogh Optik, Rita Aadne Ludviksen.
Selv om du ikke trenger briller, er det likevel lurt å la en optiker sjekke øynene dine jevnlig. Ikke minst for å ha et nullpunkt hvis sykdomstilstander utvikler seg. Det er viktig å starte fotografering av øyet i god tid før fylte 50 år, slik at man har et null punkt.
Til alle som bruker billige briller fra bensinstasjonen, sier fagsjefen følgende:
- De kan være en reserveløsning. Men vit at det er ytterst få mennesker de passer for. En tilpasset brille har et optisk senter som blant annet er målt ut fra avstanden mellom øynene. Det er stor forskjell på om du har 80 mm eller 70 mm mellom øynene. I tillegg er det få mennesker som har samme styrke på begge øynene. Så hvis du bruker billigbriller, har vondt i hodet og kjenner deg sliten og trett, ta en tur til optikeren, råder Ludviksen.
Slik finner du tallet
Når du må holde et blad eller en bok langt unna deg, er du langsynt og trenger briller med + styrke. Er du nærsynt ser du godt på korte avstander, og en nærsynt person kjennetegnes ofte ved at de myser og sitter langt fremme i forsamlinger. De trenger briller eller linser for å se på lange avstander. Du trenger da briller med minus styrke.
Ditt blodsukker
Blodsukkeret er en angivelse av den mengde sukker som finnes i blodet og kalles for blodglukose.
Mengden av sukker i blodet angis som mmol/l. I løpet av en dag vil blodsukkeret variere fra 4 til 8 mmol/l.
Det er lavest i det du står opp om morgenen og høyest etter at du har spist. Det beste for kroppen er om det holder seg mellom 4 og 7.
Derfor er blodsukkerverdien viktig
- For høy blodsukkerverdi, eller svingende blodsukkerverdier, kan være et tegn på diabetes type-2, sier Hege Barhaughøgda, diabetessykepleier og kostveileder ved dr. Fedon Lindbergs klinikker i Oslo.
- En høy blodsukkerverdi behøver ikke alltid være forbundet med symptomer. Blodsukkeret kan stige over lang tid, og kroppen tilpasser seg de høye verdiene uten at du merker det. Vanlige symptomer kan være at du er mye tørst, skiller ut store mengder urin, er trett og går ned i vekt. Andre symptomer kan være økt infeksjonshyppighet, for eksempel blærebetennelse, øyebetennelse og langsom sårheling. Hvis vi klarer å ha både fett, proteiner og karbohydrater i god balanse, oppnår vi et stabilt blodsukker. Og et stabilt blodsukker er nøkkelen til god helse, vitalitet og vektkontroll, sier Barhaughøgda.
Snacks som gir stabilt blodsukker
Slik finner du tallet
Dette måles ved en blodprøve hos legen. På apotek kan du kjøpe din egen blodsukkermåler.
Ditt blodtrykk
Blodtrykket angis med to tall adskilt av en skråstrek. Det første tallet er overtrykket og viser trykket i blodkarene når blodet pumpes ut i kroppen (det systoliske trykket) og hjertet trekker seg sammen.
Undertrykket (det diastoliske trykket) er trykket i pulsåren mellom slagene, altså når hjertet slapper av. Et sunt blodtrykk skal være 140/90.
Derfor er blodtrykket viktig
- Høyt blodtrykk øker risiko for blodpropp, hjerteinfarkt og hjerneslag. Alle kvinner over 50 år bør sjekke blodtrykket én gang i året, understreker doktor Anne Grete Semb, hjertespesialist ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.
140/90 regnes som normalt. 140/90–159/100 regnes som mildt forhøyet og man bør i første omgang iverksette livsstilsendringer relatert til risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
Deretter bør man vurdere medikamentell behandling. Ved moderat blodtrykksøkning kan du merke at du blir lett trett, får hodepine eller kjenner deg svimmel.
- Som regel merker du ikke at du har høyt blodtrykk. Dersom du får påvist høyt blodtrykk, bør du sjekke hovedpulsåren i halsen for kolesterolavleiringer. Det gjøres med en enkel ultralydundersøkelse. Hvis det er kolesterol her, er sannsynligheten stor for at du har det i flere blodårer også, sier Semb.
Slik finner du tallet
Blodtrykket måles hos legen. Men for dem som av en eller annen grunn bør følge nøye med på blodtrykket, finnes det målere å få kjøpt på apotek og på nett.
Ditt kolesterol
Kolesterol er et fettstoff kroppen produserer selv og som vi ikke kan klare oss uten. Men vi må heller ikke ha for store mengder. Det er en viktig byggestein i blant annet alle celler, hormoner og vitaminer.
Et sunt kolesterol skal ligge på under 5 mmol/l. Herav skal det «gode» HDL helst utgjøre over 1 mmol/l og det farlige under 3 mmol/l.
Derfor er kolesterolverdi en viktig
- Kolesterol, ofte kalt totalkolesterol, er kun ett stoff og transporteres i blodet ved hjelp av proteiner, forteller doktor Kjell Vaage som driver egen praksis på Gran Canaria.
Det gode HDL- kolesterolet frakter bort kolesterol fra åreveggen og ut av blodet til leveren og reduserer faren for åreforkalkning. Men mer enn 2/3 av kolesterolet er bundet til LDL proteinet, det usunne LDL- kolesterolet.
- For mye av det er en risikofaktor for avleiring av fett i blodårene, og kan føre til alvorlig åreforkalkning, hjerteinfarkt, blodpropp eller hjerneslag. Den virkelige faren for en slik utvikling er i kombinasjon med andre faktorer som høyt blodtrykk, arv, røyking og sukkersyke, sier Vaage.
Dersom du er frisk, med et lett forhøyet kolesterol er det lite å hente på å redusere kolesterolet.
- Ettersom vi ikke merker om vi har høyt eller lavt kolesterol, vil fastlegen måle det rutinemessig, sier Vaage.
Slik finner du tallet
Ved en enkel blodprøve hos fastlegen. For å få en så korrekt måling som mulig, bør du faste i 12 timer før blodprøven tas.
Denne saken ble første gang publisert 09/11 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.