Hjerneslag

Apoplexia cerebri

Sist oppdatert 18.05.2015

Hjerneslag er en alvorlig og potensielt livstruende sykdom som oppstår plutselig som følge av nedsatt blodtilførsel til deler av hjernen. Oppstår klassiske symptomer på hjerneslag, som plutselige lammelser og vansker med å snakke, må man så raskt som mulig kontakte 113 for å få medisinsk hjelp.

Hjerneslag er forårsaket enten av en blodpropp eller en blødning i en av hjernens blodårer. Mest vanlig er blodpropp, som forårsaker ca. 85-90 prosent av tilfellene. De resterende 10-15 prosent av tilfellene skyldes hjerneblødning. Hjerneslag er en akutt medisinsk situasjon hvor sekundene virkelig teller, og hvor raskest mulig behandling har alt å si for hjerneskadens størrelse og alvorlige senskader. Ved mistanke om hjerneslag, ta kontakt med 113! Mistanken styrkes dersom pasienten har vansker med å finne ord og snakker med snøvlete, utydelig tale. Test også om pasienten klare å løfte opp armene eller rynke pannen og smile. Klarer pasienten ikke dette så er det sannsynlig at pasienten har hjerneslag, og 113 må kontaktes.

Hjerneslag rammer 14 000-15 000 personer i Norge hvert år, rundt én av seks vil rammes av slag i løpet av livet. Hvert år dør ca. 5 500 nordmenn som følge av hjerneslag. Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Risikoen for å få hjerneslag øker med økende alder. Flertallet av pasientene som får hjerneslag er over 70 år.

Akutt behandling begrenser hjerneskaden og de kroppslige forstyrrelser og reduserer senskadene betydelig. Mange som får umiddelbar behandling, blir i dag helt friske med full førlighet. Derfor kan man ikke si det for ofte: Ring 113 ved mistanke om hjerneslag.

Symptomer

Ved et hjerneslag vil pasienten plutselig få forstyrrelser og tap av kroppsfunksjoner.

Typiske symptomer ved hjerneslag er lammelse av den ene armen, det ene benet eller den ene siden av ansiktet. Andre vanlige symptomer er vansker med språk og uttale, svimmelhet, dårlig koordinasjon, tap av sanser endring av sanseinntrykk (syn, hørsel, lukt, smak, følesans). Hodepine, kvalme og brekninger kan også oppstå.

Ved enkelte tilfeller kan det oppstå mindre typiske symptomer, og pasienten kan til og med være symptomfri under slaget. Ved store hjerneslag kan bevissthet bli nedsatt, og i verste fall kan hjernens pustesenter bli rammet. Er tilstanden mindre alvorlig og symptomene går over av seg selv innen 24 timer, kalles hendelsen drypp eller TIA (transitorisk iskemisk attakk). 

Behandling og forebygging

Behandlingen av et hjerneslag vil være forskjellig fra pasient til pasient, avhengig av slagets årsak, lokalisasjon, alvorlighetsgrad, og ikke minst hvor raskt pasienten får legehjelp.

Under et hjerneslag vil de delene av hjernen som har mistet blodtilførselen, raskt miste sin funksjon og gi symptomer. Det tar imidlertid noe mer tid (vanligvis er det snakk om noen få timer) før skadene blir permanente, derfor kan man ved rask nok behandling gjenopprette blodstrømmen til de skadde områdene og unngå varig skade. Det er grunnen til at rask behandling er enormt viktig ved et hjerneslag. Etter hjerneslaget er det viktig å sette i gang tiltak for å redusere ytterligere skade, forebygge nye tilfeller, og hjelpe pasienten til å bedre sin funksjon etter slaget.

I den akutte fasen vil operasjon vurderes. Skyldes slaget en blodpropp, og man når behandling innen tre timer, vil man i de aller fleste tilfeller bruke såkalt trombolyse for å løse opp blodproppen og gjenopprette blodsirkulasjon. Man vil dessuten ved et hjerneslag som skyldes blodpropp, gi en kombinasjon av blodfortynnende midler, som virker både ved å hemme blodplatene, og ved å redusere blodets koagulasjonsevne. Skyldes slaget en blødning, kan blodtrykkssenkende midler være aktuelle for å redusere blødningen.

Videre vil behandlingen bestå i å forebygge nye hjerneslag. Det går først og fremst ut på å kontrollere risikofaktorer som hjertesykdommer, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. I tillegg vil man ofte kontrollere tendensen til ny blodproppdannelse med et blodfortynnende medikament. Røykeslutt, fysisk aktivitet og et sunt, variert kosthold vil også redusere risikoen for et nytt slag.

For mange slagpasienter vil et hjerneslag medføre betraktelige og varige endringer av fysiske og/eller mentale evner. Det er vanlig med lange rehabiliteringsopphold i etterkant. Her er blant annet fysioterapeuter, logopeder, ergoterapeuter og psykologer nyttige for å bidra til å bedre funksjonsnivået til pasienten så godt man kan etter slaget.

Undersøkelse og diagnostikk

En typisk slagpasient vil vanligvis raskt gjenkjennes av lege eller annet helsepersonell, og henvises til sykehus for videre utredning og behandling.

Det er ofte lett å stille diagnosen hjerneslag og begrepet FAST bør derfor læres før vi møter en pasient med mulig hjerneslag. FAST er sammensatt av F for Facialislammelse (ansiktslammelse uten evne til å smile og rynke pannen). A står for lammelse i en arm som gjør at pasienten ikke kan løfte armene over hodet. S står for språkforstyrrelse hvor man ikke klarer å lete fram ord. T står for tale som er snøvlete eller utydelig.   

Ved undersøkelsen på sykehuset vil legen raskt finne ut hvor alvorlig slaget er og hvilke områder av hjernen som er truffet. Videre vil man gjennom bildediagnostikk (CT) se om slaget skyldes en blodpropp eller en blødning.

Årsak

85 prosent av alle hjerneslag skyldes at en blodpropp blokkerer en av blodårene i hjernen, de resterende 15 prosent skyldes blødning.

Blodpropper (trombose) kan oppstå i hjertet, i halskarene eller i selve hjernekarene. Blodproppene vil kunne følge blodstrømmen og sette seg fast når blodårene i hjernen deler seg opp og blir mindre. Der vil de tette for blodstrømmen til en bestemt del av hjernen, som vil bli skadet som følge av mangel på oksygen og næringsstoffer.

Blødning i hjernen skyldes en skade i karveggen, ofte har dette sammenheng med høyt blodtrykk, og svakheter i karveggen som kan komme med økende alder. En blødning vil som en blodpropp hindre at blodet kommer dit det skal, i tillegg kan det gi en trykkøkning i hjernen som vil kunne påføre ytterligere skade. Et hjerneslag forårsaket av en blødning har ofte mer alvorlige symptomer og dårligere prognose enn et hjerneslag forårsaket av en blodpropp. Kjente risikofaktorer for hjerneslag er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking og økende alder.

Prognose

Hjerneslag er en sykdom med høy dødelighet, og som ofte gir alvorlige følger hos dem som overlever.

Prognosen etter et hjerneslag vil variere stort fra pasient til pasient, etter størrelsen på hjerneslaget, årsaken til hjerneslaget, og hvor raskt pasienten får behandling. Derfor vil man ved et lite og tidlig behandlet hjerneslag kunne leve videre uten eller med beskjedne plager, mens man ved større hjerneslag har høy dødelighet, og alvorlige følgeskader hos dem som overlever.

Rundt 75 prosent av pasienter med blodpropp i hjernen overlever det første året. Ved hjerneblødning er dødeligheten to til tre ganger høyere. Hjerneslag er en alvorlig sykdom, og har derfor høy dødelighet i etterkant grunnet både høy alder og den underliggende årsak. Det er derfor viktig med regelmessig og hyppig oppfølging hos fastlegen i etterkant.  

De fleste vil ha nytte av et rehabiliteringsprogram etter slaget, men mange må leve videre med betydelig funksjonssvikt med lammelser, tap av sanser og endringer av kognitive funksjoner. Det er også vanlig at man etter hjerneslag sliter med psykiske plager.

Fakta om Hjerneslag:

Hjerneslag skyldes enten en blodpropp eller en blødning i hjernen. Ved mistanke om hjerneslag haster det å ringe 113. Jo raskere man får medisinsk hjelp, jo bedre er prognosene for å overleve - og for å overleve med ingen eller minimale senskader.

Hjerneslag har høy dødelighet, og er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Risikoen øker med høy alder, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og ved røyking.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk