Slapphet

Sist oppdatert 25.02.2016

Slapphet betegner en tilstand som gir en følelse av energiløshet og nedsatt fysisk eller psykisk yteevne. Slapphet kan være en naturlig reaksjon på en kroppslig eller en psykisk belastning, men kan også være uttrykk for sykdom.

Definisjon

Slapphet er et svært vanlig symptom, alene eller som del av et større sykdomsbilde. Det er blant de ti viktigste årsakene til legekontakt i allmennpraksis. Ofte er slapphet forbigående, og er utløst av konkrete omstendigheter som for eksempel søvnmangel, stress i hverdagen, belastende livssituasjoner, hard trening, manglende fysisk aktivitet, for lavt væskeinntak eller feilernæring. I disse situasjonene har slappheten en naturlig forklaring, og går raskt over, og man søker vanligvis ikke lege.

Hvis slapphet opptrer over tid uten en åpenbar årsak, eller hvis den ledsages av andre symptomer, kan den være uttrykk for sykdom. Slapphet kan ha en rekke forskjellige årsaker, både fysiske og psykiske. 

Kroppslige og mentale anstrengelser som vi normalt utsettes for i løpet av en dag, forbruker energi. Hvis kroppen ikke får tilført nok næringsstoffer og oksygen eller hvis forbruket er økt, for eksempel på grunn av hardt fysisk arbeid, psykisk belastning eller sykdom, kan det oppstå en følelse av slapphet, slitenhet og svakhet.

Hjernen og musklene har et spesielt stort behov både for sukker og oksygen. Optimal hjerne- og muskelaktivitet forutsetter også at disse organene får tilstrekkelig blodtilførsel. Likeledes er det viktig for kroppsfunksjonene med nok hvile og søvn. Forstyrrelser i en rekke organsystemer som hjertet og kretsløpet, hormonsystemet, nervesystemet og immunsystemet kan påvirke det komplekse samspillet i kroppen og føre til slapphet.

Slapphet kan i noen tilfeller være eneste symptom, men ofte forekommer andre symptomer i tillegg. Ledsagersymptomene vil ofte kunne gi en pekepinn om årsaken til slappheten. Varigheten av slappheten kan også si noe om årsaken. Man skiller ofte mellom akutt slapphet slik man kan oppleve for eksempel ved akutte infeksjoner eller forbigående belastninger, og langvarig slapphet, som er selvopplevd slapphet i over en måned, og kronisk slapphet. Det er vanlig å definere kronisk slapphet som slapphet som varer mer enn seks måneder.

Vurdering

Når slapphet er utløst av konkrete livshendelser, vil den som regel gå over av seg selv når belastningen opphører. Nok søvn og hvile, regelmessig fysisk aktivitet og sunn og balansert ernæring kan hjelpe for å få opp energinivået igjen. Hvis slappheten vedvarer, og spesielt hvis den er ledsaget av andre symptomer, kan den skyldes sykdom.

Man bør søke lege hvis slappheten varer mer enn et par uker, hvis slappheten ikke har en spesiell utløsende årsak, eller hvis man har tilleggsymptomer, spesielt i form av vekttap, blod i avføringen eller annen unormal blødning, tungpust, hjertebank, hovne lymfeknuter, nattesvette, smerter eller generell sykdomsfølelse.

Sykehistorien gir viktige opplysninger når legen skal finne ut hva som forårsaker slappheten. Hvordan den startet og hvor lenge den har vedvart er av stor betydning, likeledes hvilke tanker pasienten selv har rundt mulige årsaker. Hvis man har andre symptomer i tillegg, vil disse ofte kunne si noe om hvilket organsystem som er berørt.

Legen vil ofte spørre om kvalitet og lengde på søvn, og om det er observert snorking og pustepauser. Opplysninger om arvelige sykdommer i familien, medisinbruk, utenlandsreiser, røyking og alkoholforbruk er også viktig. Pasienten gjennomgår en grundig og målrettet klinisk undersøkelse. Avhengig av hvilken tilgrunnliggende tilstand som mistenkes kan det være aktuelt med gynekologisk undersøkelse og undersøkelse av bryster hos kvinner og testikler og prostata hos menn. Ved mistanke om underliggende depresjon finnes standardiserte spørreskjema som kan hjelpe legen i kartleggingen.

Det vil som regel bli tatt en rekke blodprøver, ofte også en urinprøve og av og til en avføringsprøve med tanke på skjult blod. Ofte vil legen ut fra sykehistorie og kliniske funn ha fått en mistanke om hva slappheten skyldes, og vil legge spesiell vekt på dette i valg av prøver som tas. Videre utredning vil være avhengig av hvilke funn som er gjort og hva som mistenkes som årsak, men kan for eksempel innebære røntgenundersøkelser, undersøkelser av hulrom i kroppen med en slange med kamera (skopier) eller EKG.

Hvis det er belastninger i dagliglivet som ligger bak, kan en støttende samtale og konkrete råd om stressmestring eller konflikthåndtering være til god hjelp. Hvis slapphet og tretthet skyldes større psykiske belastninger, kan det være grunnlag for samtalebehandling hos psykolog. Det er ikke alltid man finner noen underliggende årsak til slapphet. Hvis en grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse og blodprøver ikke har avdekket noe unormalt, er det viktig å gi pasienten trygghet på at han eller hun ikke feiler noe alvorlig.

Forekomst

Psykiske sykdommer er en hyppig årsak til slapphet. Ved depresjon er slapphet og tretthet ofte svært uttalt. I tillegg forkommer symptomer som nedstemthet, depressivt tankeinnhold, nedsatt evne til å glede seg over ting som vanligvis gleder, konsentrasjonsproblemer og søvnforstyrrelser.

Angst gir ofte slapphet, tretthet og anspenthet i tillegg til kroppslige symptomer som hjertebank, skjelvinger og svette. Symptomene kan komme i spesielle situasjoner eller opptre mer generelt. Spiseforstyrrelser som anorexia nervosa og bulimi kan gi tretthet og slapphet som en del av sykdomsbildet. Bruk av rusmidler som alkohol og narkotika kan gi slapphet. Livskriser som dødsfall, skilsmisser og utbrenthet kan utløse reaksjoner som slapphet, tretthet og initiativløshet.

Akutte og kroniske kroppslige sykdommer ledsages hyppig av slapphet. Eksempler på slike sykdommer er:

Virusinfeksjoner, for eksempel i form av vanlig forkjølelse, influensa eller kyssesyke (mononukleose) kan gi uttalt slapphet. I tillegg har man ofte feber, hoste eller halssmerter. Alle infeksjonssykdommer kan gi slapphet i større eller mindre grad og som oftest tilleggssymtomer avhengig av hvilket organsystem som er affisert.

Lav blodprosent (anemi) er en hyppig årsak til slapphet. Lav blodprosent kan blant annet skyldes jernmangel eller mangel på vitamin B12 og gir i uttalte tilfeller blek hud, rask puls og tung pust i tillegg til slapphet og tretthet.

Hjertesykdommer som hjerterytmeforstyrrelser, klaffefeil, hjerteinfarkt og betennelse i hjertemuskelen (myokarditt ) gir som regel slapphet og kan i tillegg gi symptomer som er relatert til hjertet. Dette kan være brystsmerter, hjertebank, tungpustethet eller hevelser i bena. Kroniske lungesykdommer som for eksempel kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lungeemfysem gir slapphet og tungpustethet. Kroniske nyresykdommer som nyresvikt eller betennelser i nyrene gir som regel slapphet.

Lavt blodtrykk eller markert forhøyet blodtrykk kan gi slapphet. Stoffskiftesykdom i form av lavt stoffskifte (hypothyreose) gir som oftest slapphet og tretthet. I tillegg har pasienten ofte en del uspesifikke symptomer som vektøkning, treg mage, tørr hud, uregelmessig menstruasjoner og langsom puls. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn. Høyt stoffskifte (hyperthyreose) kan også gi slapphet. Symptomene er da motsatt; vekttap, svetting, løs avføring, skjelvinger på hendene og rask puls.

Ubehandlet sukkersyke (diabetes) gir slapphet. I tillegg er det vanlig med vekttap, tørste og hyppig vannlating, spesielt ved diabetes type I. Mage-tarmsykdommer som cøliaki, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt kan føre til slapphet i større eller mindre grad. Disse tilstandene vil som regel også gi symptomer fra mage- og tarmkanalen, for eksempel diaré, vekslende avføring, blod i avføringen og magesmerter.

Søvnforstyrrelser i form av snorking og søvnapné, en tilstand hvor pasienten har pustepauser i løpet av natten, gir slapphet og tretthet og en følelse av å ikke være uthvilt når man våkner om morgenen.

Nevrologiske sykdommer som eksempelvis Parkinsons sykdom, multippel sklerose (MS) og demens vil ofte gi slapphet og tretthet som en del av sykdomsbildet. Pasientene har gjerne nevrologiske symptomer i tillegg, som skjelvinger, ustøhet, førlighetsforstyrrelser eller problemer med blant annet hukommelse og konsentrasjon (kognitive forstyrrelser). Revmatiske og autoimmune sykdommer som polymyalgia revmatika, leddgikt (revmatoid artritt, RA), Sjögrens syndrom, lupus og fibromyalgi gir ofte uttalt slapphet og tretthet. I tillegg kan pasientene ha symptomer som leddsmerter, hevelse i ledd, munntørrhet og hudsymptomer.

Kreftsykdommer, som for eksempel tilstandene nedenfor, gir slapphet.

  • Lymfomer (kreft i lymfesystemet) som Hodgkin og Non-Hodgkin og kronisk lymfatisk leukemi.
  • Akutte leukemier og kronisk myelogen leukemi (blodkreft)
  • Mange kreftformer i fremskredet stadium.
  • Ved og etter kreftbehandling (fatigue).

Kronisk slapphet kan forårsakes av kronisk utmattelsessyndrom (myalgisk encefalopati, ME) eller postviralt tretthetssyndrom. Dette er en tilstand som man ennå ikke har funnet en sikker årsak til, men man kjenner en del disponerende, utløsende og vedlikeholdene faktorer. Slapphet kan også ha andre årsaker, som bivirkning av et stor antall medikamenter, sykelig overvekt eller D-vitaminmangel.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk