- Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner, sier Solveig Hofvind, leder av Mammografiprogrammet.

Ifølge Hofvind fikk 3220 kvinner brystkreft i 2013, og tallet er høyere nå enn på 1990-tallet.

- Noe av forklaringen på at tallet er høyere er nok mammografiprogrammet. Det er den organiserte screeningen mot brystkreft, som tilbys alle kvinner mellom 50 og 69 år. Her avdekkes svulstene i et tidligere stadium av sykdomsutviklingen, og det øker sannsynligheten for å overleve, sier hun.

Bedre prognose

Heldigvis er prognosene gode for dem som får kreftformen.

Hofvind forteller at dødeligheten ved brystkreft er betydelig lavere i dag enn den var på midten av 1990-tallet, og at andelen som lever fem år etter diagnose har økt.

- På 90-tallet døde rundt 20 prosent av kvinnene med brystkreft i løpet av fem år etter diagnosen, mens dette tallet i dag ligger på rundt 10 prosent, sier hun.

Forklaringen på det er både at flere tilfeller oppdages tidligere gjennom mammografi, og at behandlingsmetodene er blitt bedre.

- Svulster kan jo også oppdages uten mammografi, men da som regel på et senere stadium i sykdomsutviklingen, legger hun til.

Langsomtvoksende svulster

Det finnes ingen bevis for at brystkreftsvulster forsvinner av seg selv, ifølge Hofvind, men noen svulster som oppdages på screening vokser så sakte at de ikke ville gitt symptomer i løpet av kvinnes levetid.

Noen mener derfor at mammografiprogrammet fører til at svulster man kanskje ikke hadde trengt å fjerne blir fjernet.

Dette kan øke risikoen for brystkreft

  • Tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder
  • Å ikke føde barn
  • Å ikke få barn før etter fylte 35 år
  • Inaktivitet
  • Overvekt
  • Nattarbeid
  • Alkohol
  • Langvarig bruk av østrogentilskudd

Kilde: Kreftforeningen

Symptomer på brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene 
  • Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig 
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter 
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorten
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Kilde: Kreftforeningen

- Problemet er bare at det per i dag ikke er mulig å vite hvilke svulster som vokser langsomt og hvilke som vokser så fort at de er en risiko. Dermed tilbys alle kvinner med svulster som inneholder kreftceller behandling. Også en del som aldri ville blitt farlige, sier hun.

Hofvind understreker at det å oppdage langsomtvoksende svulster ikke er det samme som feildiagnostikk. Langsomvoksende svulster inneholder også kreftceller.

Hormonelle forhold

- Økningen i antall tilfeller skyldes nok likevel ikke bare screeningen, bedre diagnostiske metoder og endrede risikomønstre, sier hun.

Mye tyder også på at livsstilen vår kan være med på å øke risikoen for å få brystkreft.

- Vi vet for øvrig at hormonelle forhold, som blant annet alder ved første menstruasjon, alder ved første fødsel og bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalderen kan være av betydning for risiko for sykdommen, sier hun.

Også menn kan få brystkreft, men her er tallene langt mer beskjedne.

Årlig rammes 10-20 menn av denne kreftformen, og her har forekomsten holdt seg stabil de siste 50 årene. 

Risikogenene

- Vi kan foreløpig ikke si noe sikkert om hva som er direkte årsaker til at noen får brystkreft, men vi kjenner i dag til en del risikofaktorer. For eksempel vet vi at arv spiller en viktig rolle, sier kreftsykepleier i Kreftforeningen Else Støring.

Hun forteller at risikogenene BRC1 og BRC2 disponerer for både brystkreft og livmorkreft, og at noen av dem som får påvist disse genene derfor velger å fjerne brystene sine for å redusere risikoen for å få brystkreft.

Ifølge Hofvind skyldes likevel mindre enn fem prosent av krefttilfellene arv.

Høyt antall menstruasjoner

Støring bekrefter videre at det er kjent at det å få tidlig menstruasjon og sen overgangsalder øker risikoen for brystkreft.

- Det vil si at det å ha et høyt antall menstruasjoner i løpet av livet, disponerer for denne kreftformen, sier hun.

Årsaken til det er at risikoen for brystkreft har en sammenheng med østrogennivået i kroppen, og under menstruasjonen øker østrogenproduksjonen.

- Av samme grunn vil risikoen øke dersom du aldri har født barn. I periodene du går gravid, har du jo ikke menstruasjon og dermed lavere østrogenproduksjon. Dermed vil også det å få flere barn redusere risikoen, men det betyr naturligvis ikke at man får brystkreft dersom man ikke får barn, sier hun.

Forsiktig med alkohol

Arven og når menstruasjonen kommer kan vi ikke gjøre noe med, men det finnes også risikofaktorer som vi i større grad kan påvirke.

- Det å være overvektig øker risikoen, og også her er det østrogennivået som er årsaken. Østrogen produseres nemlig i fettvevet. Dersom du er overvektig, vil du derfor falle inn i risikogruppen for både brystkreft og gynekologisk kreft, sier hun.

Det anbefales ellers å være måteholden med alkohol, da også alkoholinntak øker risikoen.

- Det finnes ikke en trygg, nedre grense for hvor mye alkohol du kan drikke. For hvert glass du drikker, øker risikoen for kreft. Hvis du ønsker å drikke alkohol, er det derfor lurt å ha et lavt forbruk både med tanke på kreftrisiko og for å ha god helse generelt, sier hun.

Risikoen for arvelig brystkreft øker hvis det i familien er

  • Kvinner med brystkreft under 50 år
  • To nære slektninger med brystkreft under 55 år
  • Tre nære slektninger med brystkreft uansett alder
  • Menn med brystkreft
  • En kvinne under 60 år, med kreft i begge brystene (bilateral brystkreft)
  • En kvinne med brystkreft og nær slektning med eggstokkreft
  • En kvinne med brystkreft og nær slektning med prostatakreft under 55 år
  • En kvinne med eggstokkreft, uansett alder
  • En kvinne under 60 år med trippel negativ brystkreft, dvs at svulsten ikke har receptorer for hormonene østrogen og progesteron og tumormarkøren HER2.

Kilde: Kreftforeningen

Rosa oktober

Hvert år i oktober arrangerer Brystkreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen i samarbeid med Kreftforeningen.

Aksjonen ble startet i USA, der kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning.

Siden har aksjonen spredd seg til flere land, og i Norge ble den arrangert for første gang i 1999.

Kilde: Brystkreftforeningen

Spis sunt

Støring anbefaler videre å følge generelle kostholds- og livsstilsråd.

- Det å spise sunt og variert og å være i fysisk aktivitet forebygger både mot kreft og andre sykdommer. Når vi også vet at en sunn livsstil forebygger overvekt, og at overvekt øker risikoen for kreft, vil det å spise sunt og bevege seg på en måte ha dobbelt effekt i denne sammenheng, sier hun.

Det anbefales å være i moderat aktivitet i 60 minutter eller drive med mer anstrengende aktivitet minst 30 minutter hver dag.

Det er sannsynligvis også en sammenheng mellom nattarbeid over mange år og brystkreft hos kvinner.

Tett oppfølging

Dersom du ønsker å vite om du er disponert for brystkreft gjennom arv, er det mulig å ta en genprøve.

- Og skulle det da vise seg at du har BRC1- eller BRC2-genet vil du få en tett oppfølging. Fordelen med dette er at en eventuell kreftdiagnose kan stilles raskt, og sjansen for å bli kreftfri øker, sier Støring.

For øvrig kalles altså alle kvinner mellom 50 og 69 år inn til mammografi.

- Dette er en veldig liten gruppe, for det er mange både yngre og eldre kvinner som får brystkreft. Kreftforeningen jobber derfor med å få en større gruppe inn i mammografiprogrammet, sier hun.

Bli kjent med brystene

Enn så lenge må du som er under 50 eller over 69 enten få henvisning fra lege, som blir noe dyrere enn om du får undersøkelsen gjennom mammografiprogrammet, eller gå til kontroll privat og betale selv.

Noe av det viktigste du kan gjøre før du fyller 50 år er kanskje likevel å bli kjent med brystene dine.

Ved å kjenne på og studere dem regelmessig, vil du lettere kunne se forandringer.

- Gjør det omtrent en gang i måneden mens du dusjer. Det er nemlig lettere å kjenne skikkelig med såpe på hendene, og hvis det går for lang tid mellom hver gang, er det vanskelig å huske hvordan det var sist. Start gjerne allerede før du fyller 30 år, sier Støring.

Vær klar over at kuler i brystet ikke er det eneste tegnet på at noe kan være galt.

Også fortykkelser i brystet eller endrede brystvorter er tegn du bør ta på alvor.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!