Langsynthet

Hypermetropi

Sist oppdatert 26.05.2015

Ved langsynthet er bildet som når netthinnen uskarpt når man forsøker å fokusere på noe som er nært. På avstand er synet ofte normalt.

Langsynthet vil si at man ser uskarpt på nært hold, mens man som regel har normalt syn på langt hold. Med alderen vil de aller fleste med langsynthet få behov for briller til lesing eller nærarbeid. Unge personer kan som regel forme linsen i øyet slik at de klarer å se skarpt uten briller, både på avstand og på nært hold. Arbeid på nært hold krever at man bruker muskelen som bestemmer linsens form mye. Det kan gi ubehag og tretthet i øynene og hodepine. Med alderen blir evnen til å forme linsen dårligere. Langsynte personer kan da oppleve at nærsynet blir gradvis dårligere.

Legen eller optikeren fanger opp langsynthet ved å gjøre en synsundersøkelse. Det er som regel optikeren som gjør den nøyaktige bestemmelsen av hvilke briller eller linser personen trenger. De aller fleste langsynte får et godt nærsyn ved hjelp av briller eller linser. 

Symptomer

Hodepine og ubehag fra øynene ved mye nærarbeid kan være de eneste symptomene ved langsynthet. Med alderen blir nærsynet dårligere.

Unge personer kan ofte forme linsen slik at de ser skarpt, selv om de er langsynte. Det krever mye av muskelen som former linsen, og man kan få plager som hodepine og tretthet eller ubehag i øynene ved mye nærarbeid. Med alderen vil langsynte oppleve at nærsynet blir dårligere, fordi linsen ikke kan formes like lett. Barn som er svært langsynte, men har god evne til å forme linsen, kan begynne å skjele innover. Hvis uttalt langsynthet ikke blir behandlet, kan barn få redusert syn (amblyopi). 

Behandling og forebygging

Briller til nærarbeid er den beste behandlingen for de fleste med langsynthet. Hvis man ikke har plager, trenger man som regel heller ikke briller.

Barn kan være langsynte uten å ha plager, og de skal da som regel ikke ha noen behandling. Hvis barna har plager som hodepine eller ubehag i øynene ved nærarbeid, skal de bruke briller ved nærarbeid. Noen barn skjeler eller har en synsnedsettelse fordi de er svært langsynte. Da skal de bruke briller hele tiden.

Med økende alder vil langsynte ofte få behov for briller. I starten kan det være kun til lesing og nærarbeid, men etter hvert vil de ha behov for briller også for å se godt på avstand. Når synet korrigeres med briller, skal man bruke de sterkeste konvekse glassene (plussglass) som gir godt syn. Først da kan øyet hvile.

Undersøkelse og diagnostikk

Legen eller optikeren må undersøke om konvekse glass (plussglass) gir bedre syn. Man skal bruke de sterkeste plussglassene som gir godt syn.

Diagnosen langsynthet stilles ved at man undersøker hva slags synskorrigering som gir personen fullgodt syn. Man forsøker altså å se om personens syn blir bedre når de ser gjennom konvekse glass (plussglass). Hos unge som kan forme linsen slik at de ser godt, selv om de er langsynte, går det an å lamme muskelen som former linsen ved hjelp av øyedråper (atropin). Da kan man oppdage den underliggende langsyntheten.

Årsak

Ved langsynthet er lysbrytningen i øyet for liten til at bildet som treffer netthinnen er skarpt. Egenskaper ved linsen i øyet og øyets størrelse har betydning for at lysbrytningen blir for liten.

For å kunne se et bilde skarpt, må brytningen i øyet tilpasses avstanden til det vi ser på. Når det skjer, vil et skarpt og klart bilde treffe netthinnen, som ligger bakerst i øyeeplet. Ved langsynthet er brytningen i øyet for liten, særlig når man ser på noe som er nærme. Det skarpe bildet dannes i et plan som er bak netthinnen, mens bildet som når netthinnen er ufokusert. Noen medfødte tilstander gir økt risiko for langsynthet.

Prognose

De fleste langsynte får et godt nærsyn ved hjelp av briller.

Langsynthet behandles med briller, og de fleste oppnår da et godt nærsyn. Ofte er det kun nødvendig med briller til lesing og annet nærarbeid. Hos barn skal langsynthet behandles hvis den gir plager som hodepine, tretthet i øynene, skjeling eller synsnedsettelse. Med alderen blir evnen til å kompensere for langsyntheten ved å forme linsen mindre, og da vil flere få behov for lesebriller. Svært langsynte har litt økt risiko for å en type grønn stær, såkalt vinkelblokkglaukom. Det henger sammen med trange forhold i øyet (grunt forkammer og trang kammervinkel).

Fakta om Langsynthet:

Langsynthet vil si at man ser uskarpt på nært hold, mens man som regel har normalt syn på langt hold. Med alderen vil de aller fleste med langsynthet få behov for briller til lesing eller nærarbeid. Det skyldes at evnen til å forme linsen blir dårligere etter som man blir eldre.

Det er vanlig at yngre personer med langsynthet får hodepine og ubehag fra øynene ved lesing og annet nærarbeid. Noen kan også skjele eller få dårligere syn. Disse personene må bruke briller hele tiden. Har man ingen plager som følge av langsyntheten, trenger man som regel heller ikke briller.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Monica Baumann-Larsen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Øyesykdommer:

Den aller vanligste øyesykdommen blant både voksne og barn, er øyekatarr. Andre typer betennelser i ulike deler av øyet er også ganske vanlige.

Noen øyesykdommer eller tilstander er mest vanlige blant barn, andre skyldes aldring.

Øyet er et komplekst organ med mange strukturer. Sykdomsprosesser i noen av disse strukturene vil kunne gi plager fra øynene. Mange av plagene vil påvirke synet, mens andre kun vil gi ubehag eller smerte.

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk