Fettet som legger seg rundt mage og innvoller, raner oss ikke bare for en smal midje, men er det farligste fettet som finnes. Det bidrar til betennelsesreaksjoner i kroppen, helseplager, alvorlige sykdommer og død.

Bukfett og fettlever

Midjemålet er selve parameteren på sunnhet, og manglende livvidde er det motsatte, ifølge Fedon Lindberg, indremedisiner og kostholdsekspert.

Midjefettet legger seg i underhuden, men også rundt og innimellom de indre organene.

Leveren, kroppens avgiftningsorgan nummer én, er et unntak. Her legger overskuddsfettet seg inne i selve vevet. Blir det for store opphopninger av fett her, får ikke leveren gjort jobben sin.

- Mennesker som er gode og runde rundt buken, lider nesten uten unntak av fettlever i større og mindre grad. I verste fall kan leverfett også gi arrvev og skrumplever, sier Fedon Lindberg.

Livvidde-høyde ratio er et mål på hvordan fettet er fordelt på kroppen. Med denne kalkulatoren kan du sjekke din egen fettfordeling.

Midjen påvirker levealderen

Et internasjonalt forskerteam gikk gjennom 11 studier som omfattet 650.000 mennesker i alderen 20 til 83 år som i snitt ble fulgt opp i ni år. De fant at levealderen sank med flere år for dem med høyest midjemål.

Den forventede levealder var tre år lavere for menn og fem år for kvinner blant dem med mest fett rundt livet. Grunnen er at fettlaget rundt tarmer og innvoller er ekstra farlig fordi fettcellene i dette området frigjør blodfettet som kan skade innsiden av blodveggen og lede til betennelse og deretter åreforkalking, hjerteog karsykdom, hjerneslag og diabetes.

Kilde: Mayo Clinic Proceedings

 

- En katastrofe for kroppen

- Overvekt er et sammensatt fenomen. Det er både et personlig ansvar og del av et større bilde, mener Lindberg, og påpeker at det er en sammenheng mellom dårligere kvalitet på råvarer, miljøforurensning, nye kostholdsvaner og overvekt og dårlig helse.

- I de siste 30–40 årene er matproduksjonen blitt industrialisert. Det innebærer også et dyrefor basert på mais, korn og soya som gir større innhold av omega-6-fettsyrer, ikke bare i kjøtt, men også i fisk. Det dyrene spiser legger seg rundt vår livline og bidrar til betennelsesreaksjoner og dårligere helse, mener indremedisineren.

- Når vi i tillegg pøser på med lette karbohydrater og kombinerer dette med dårlige fettsyrer, er det en katastrofe for menneskekroppen, sier Lindberg.

Mer sukker og stivelse

Tidligere ble råvarene tilberedt hjemme og vi spiste mindre fordi vi hverken hadde så god råd som i dag, eller samme tilgangen på mat.

- Det er et tankekors at forekomsten av diabetes type 2 og hjerte og karsykdommer gikk ned under andre verdenskrig, sier Lindberg.

Mer sukker og stivelse i kosten har ført til insulinresistens hos stadig flere. Vi kommer inn i vonde sirkler og akkumulerer mer midjefett, når det må frigjøres mer av det hormonet som styrer fettlagringen rundt midjen, Kombinerer vi alt dette med mangel på fysisk aktivitet, stress og tiltagende søvnproblemer i befolkningen, har vi skapt et helsemessig ragnarok, mener han.

Et aldringstegn

Når alt dette er sagt, har vi heller ikke en kropp som er skapt for å være evig ung og smekker. Med år og alder følger naturlig muskelsvinn og lavere fettforbrenning.

– Det som er nytt og urovekkende, er at stadig yngre mennesker akkumulerer midjefett. Egentlig er det et tegn på tidlig aldring, sier Fedon Lindberg.

- Spesielt vi kvinner har en tendens til å forandre fasong med årene og bli rundere, mer «epleformet», rundt midjen. Det er hormonelt betinget, og akkurat dét får vi ikke gjort så mye med. Men nettopp derfor bør vi også passe på midjemålet vårt når vi kommer i overgangsalderen, sier Line Kristin Johnson, med doktorgrad i klinisk ernæringsfysiologi ved Senteret for sykelig overvekt ved Helse Sør-Øst, sykehuset i Vestfold.

Metabolsk syndrom

Johnson snakker ikke ut fra kosmetiske grunner. Den store, stygge ulven heter først og fremst metabolsk syndrom. Det er mye innvollsfett koblet med høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og/eller høyt blodsukker.

– Har man samtlige av disse kombinasjonene, eller minst tre av dem, har man også store sjanser for å utvikle hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer, ifølge Johnson. 

Bare hjerte- og karsykdommer tar flere liv enn alle kreftsykdommer til sammen.

Eple eller pære?

Å være god og rund, trenger imidlertid ikke å være usunt i seg selv, på samme måte som lav kroppsvekt ikke er noen garanti for god metabolsk helse.

Du kan godt være såkalt innfeit med tynne armer og ben, men med «stappet» bukhule. Det er ikke nødvendigvis hvor mye du veier, eller mengden fett som betyr noe, men hvor fettet er lagret. Derfor kan det være mer nyttig med et målband enn med en badevekt, ifølge Johnson.

En tommelfingerregel er at en kvinne alltid bør måle mer rundt hoftene enn hun gjør rundt midjen, noe vi kaller pærefasong. Og helst bør hun aldri ha en livvidde som måler mer enn 88 cm, mens en mann ikke bør måle mer enn 102 cm. Er du bredere rundt magen enn rundt hoftene har du eplefasong, som er en farligere kroppsfasong.

Deler du livvidde på hoftevidde vil du få din hofteratio, og den bør ikke være over 0,8 for kvinner og 1,0 for menn. Finn ut om du har eple- eller pæreform med denne kalkulatoren.

Hoftemidjeratio er et bedre parameter for sunn fettfordeling enn beregning av kroppsmasseindeks (KMI). KMI forteller oss noe om vekten vår, men det betyr ikke at den forteller noe om hvor sunn denne vekten er. Dessuten spiller alderen også en viss rolle.

Vil du likevel undersøke din BMI, kan du regne ut den her.

«Lett omsettelig» bukfett

Den gode nyheten er imidlertid at bukfettet er relativt lett å bli kvitt gjennom kostreduksjon og trening.

- Det er ikke sikkert vekten totalt sett går ned når man trener, men fettfordelingen blir annerledes og sunnere, sier Line Kristin Johnsen.

Tar du to kvinner, én med epleform og én med pæreform og forutsetningene ellers er like, vil en kvinne med epleform lettere og raskere tape fett enn kvinnen med pæreform. Fettansamlingene på lår og rumpe er nemlig ikke så «lett omsettelige» som bukfettet.

På den annen side er bukfettet mye skumlere, sierJohnsen.

Det er ikke noen automatisk sammenheng mellom innvollsfett og livsstilssykdommer. Noen tåler mer fett enn andre. Her spiller dessuten arveanlegg en rolle.

- Er du overvektig med mye bukfett, bør du uansett sjekke blodtrykk, blodsukker og kolesterolverdier, sier Johnsen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!