Høyt blodtrykk

Hypertensjon

Sist oppdatert 03.03.2016

Når blodtrykket blir for høyt over lengre tid, kalles det høyt blodtrykk.

Økning av blodtrykk er en helt naturlig mekanisme i kroppen vår. Om man løfter en tung tømmerstokk eller om man er stresset, øker blodtrykket naturlig, for at vi skal ha nok blod til kroppen vår. Høyt blodtrykk er når trykket er høyt hele tiden.

Blodtrykk måles med et blodtrykkapparat, enten elektronisk eller manuelt. Man plasserer en mansjett oftest rundt overarmen og undersøker hva verdien er. Blodtrykket angis med to tall, et overtrykk (systolisk) når hjerte pumper blodet og et undertrykk (diastolisk) når hjerte er i hvile. Et eksempel på en blodtrykksangivelse er 120/70 mmHg. Den generelle internasjonale referanseverdien hvor man har definert at et blodtrykk er høyt, er på 140/90 mmHg. Det er enkelte unntak hvor referanseverdien er noe annerledes.

Når blod presses ut av hjertet ved hvert pulsslag, presses/utvides blodårene våre av blodets økte volum. Kraften som blodet presser på årene med er, enkelt forklart, blodtrykket vårt. Om denne kraften blir for stor over lengre tid, får man høyt blodtrykk. Det kan igjen gi for stor belastning på årene våre, slik at de på lang sikt kan skades.

Man sier ofte at blodtrykk er primært eller essensielt, det vil si at blodtrykket er forhøyet uten at man har en annen sykdom som årsak. Dersom det er en annen sykdom som er årsak, sier man at det er sekundært.

Symptomer

Høyt blodtrykk er noe man normalt ikke merker selv. Unntaket er ved svært høyt blodtrykk. Men man kan ha symptomer fra en annen sykdom som kan ha gitt høyt blodtrykk sekundært.

Høyt blodtrykk oppdages som regel tilfeldig av legen helt uten symptomer. Har man hatt høyt blodtrykk over lengre tid, kan enkelte få milde og veldig uspesifikke symptomer. Eksempler på disse er hodepine, svimmelhet eller moderat kvalme. Om det høye blodtrykket har gitt skade i andre organer, kan man få symptomer derfra. Enkelte eksempler er hjertekramper og hjerteinfarkt, tungpusthet på grunn av hjertesvikt og hjerneslag.

Behandling og forebygging

Det er viktig å behandle høyt blodtrykk. Man kan få andre problemer om man går ubehandlet, spesielt andre hjerte-og karsykdommer.

Forebygging av høyt blodtrykk innebærer en sunn livsstil. Det vil si fysisk aktivitet, røykeslutt, gå ned i vekt, redusere alkoholinntak, reduksjon av saltinntak, spise mer frukt- og grønt og mindre mettet fett.

Når man har et blodtrykk som er for høyt, og man i tillegg har flere andre alvorlige risikofaktorer, vil man i mange tilfeller måtte behandles med medisiner. Det er mye forskning på feltet, og også enormt mange forskjellige medikamenter. Man må sammen med sin lege finne det medikamentet som er best for hver enkelt pasient. Enkelte medisiner minsker belastningen på hjertet, enkelte skiller ut mer vann fra kroppen, mens andre går direkte inn på reguleringsmekanismene for blodtrykket. Legen kan gi mer informasjon om dette.

Livsstilsendring i tillegg til eventuelle medisiner er helt essensielt for å kunne oppnå god effekt. Behandlingsmålene er å hindre at man får alvorlig sykdom på grunn av blodtrykket, og derfor må man starte behandling tidlig nok.

Undersøkelse og diagnostikk

Om legen mistenker høyt blodtrykk, er blodtrykksmåling gullstandarden. I tillegg ser man etter årsakene til det høye blodtrykket for å kartlegge hva slags behandling som er aktuell.

Å måle blodtrykk på legekontoret er en enkel affære, men det er ikke alltid enkelt å få et godt resultat. Man skal slappe godt av og ikke være stresset for å få riktige verdier. Det er vanskelig hos legen, da mange er nervøse for besøket, såkalt «kontorblodtrykk». For å unngå det skal man sitte rolig i flere minutter før måling, ta minst to målinger og ha blodtrykksmåleren i hjertehøyde (hos eldre skal det måles stående blodtrykk). Noen ganger sender man blodtrykksmåler med hjem, så man kan måle gjennom en helt dag. Det gir ofte riktigere resultater.

I tillegg vil legen undersøke om man har underliggende sykdommer eller risikofaktorer for det høye blodtrykket. Først vil legen spørre nøye om risikofaktorer (røyking, overvekt, fysisk aktivitet, andre relevante sykdommer, arvelige sykdommer). Etter dette kan det hende legen ønsker å ta enkelte prøver eller undersøkelser: Det vil i all hovedsak innebære en blodprøve. Der vil man se på fettstoffer i blodet, nyrefunksjon og elektrolytter. En annen aktuell prøve er en diabetes-test der man drikker sukkervann og tar blodprøve etterpå. En urinprøve kan også være aktuell. I enkelte tilfeller er det aktuelt å ta et EKG og eventuelt ultralyd av hjertet for å se på hjertefunksjon, titte inn i øynene og også enkelte andre undersøkelser. Blodtrykket er komplisert og vanskelig å forstå, så man må undersøke hele kroppen for å vite hvor man skal fokusere eventuell behandling.

Årsak

Høyt blodtrykk har mange årsaker. Enkelte er livsstilsrelaterte, mens andre skyldes sykdommer. Mange eldre får høyt blodtrykk på grunn av alderdom.

Røyking og unormalt stort alkoholinntak er to risikofaktorer for høyt blodtrykk. Fedme og høy BMI er negativt for blodtrykket. Det gjelder også lite fysisk aktivitet og høyt saltinntak. 

Det er ulike sykdommer som kan gi høyt blodtrykk. Nyrene er svært sentrale i blodtrykksreguleringen, og har man nyresykdommer, er man i en risikogruppe for å få høyt blodtrykk sekundært til dette. Barn som er født med nyresykdom kan også få høyt blodtrykk. Noen har sykdommer som endrer hormonbalansen i blodet som også kan gi høyt blodtrykk. Mer sjeldent er direkte sykdom i blodårene våre.

Gravide kan få høyt blodtrykk og senere svangerskapsforgiftning. På alle svangerskapskontroller måles blodtrykk. Enkelte ganger finner man ikke årsaken til høyt blodtrykk. Det kan være frustrerende for både lege og pasient. Det er mange teorier på hvorfor man allikevel kan ha høyt blodtrykk. Har mange i nærmeste familie høyt blodtrykk, er det en risikofaktor i seg selv. Grunnen til at mange eldre får høyt blodtrykk, er at blodårene deres blir mindre elastiske og dermed er blodtrykksreguleringen vanskeligere. Menn har økt risiko om de er over 55 år, kvinner når de er over 65 år.

Prognose

Ofte vil høyt blodtrykk kunne behandles godt slik at man unngår andre problemer. Det er spesielt viktig at pasienten er motivert og innfører livsstilsendringer.

Om blodtrykket behandles godt, skal det følges av lege jevnlig, og etter hvert vil man forsøke å redusere dosen på et eventuelt medikament. Om man ikke har god effekt av behandlingen, må man kanskje undersøke videre og henvise til spesialist for videre utredning. Om man har høyt blodtrykk over lang tid, vil man kunne få andre komplikasjoner og sykdommer. De alvorligste er hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Disse sykdommene kan være livstruende.

Fakta om Høyt blodtrykk:

Høyt blodtrykk kan ha mange ulike årsaker. Livsstil er en vanlig årsak til høyt blodtrykk. En rekke sykdommer kan også gi høyt blodtrykk.

For å redusere høyt blodtrykk, er det viktig å mosjonere jevnlig, spise mindre mettet fett og salt, gå ned i vekt hvis man er overvektig, slutte å røyke og redusere alkoholinntaket dersom det er høyt. Det finnes også ulike typer medikamenter som kan bidra til lavere blodtrykk.

Høyt blodtrykk øker risikoen for en rekke svært alvorlige sykdommer, som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk