Hodepine

Headache

Sist oppdatert 19.05.2015

Hodepine er en samlebetegnelse på smertetilstander i hodet. Hodepine er et svært vanlig symptom i befolkningen, og som oftest er det ufarlige årsaker som ligger bak.

Definisjon

Man skiller ofte mellom primær hodepine, hvor årsaken ligger i hodet, og hodepine som skyldes mer generelle sykdommer der hodesmerter er en del av symptombildet, såkalt sekundær hodepine.

Primær hodepine utløses av at nervetråder rundt de store blodkarene i hjernen eller i hinnene rundt aktiveres, utvides eller irriteres. Spenningshodepine og migrene er de vanligste formene.

Sekundær hodepine skyldes en underliggende sykdom som eksempelvis infeksjoner eller blødning. Ved smertetilstander i tenner, bihuler eller ører løper smertetråder herfra opp til hjernen og forårsaker hodepine. Ved blødning eller svulster er det det økte trykket som oppstår i hjernen ved slike tilstander som forårsaker smerten.

Vurdering

Hodepine er en svært vanlig plage i den voksne delen av befolkningen, og som oftest skyldes den ufarlige tilstander. De vanligste årsakene til hodepine er spenningshodepine og migrene eller en blanding av disse, og hodepine i forbindelse med infeksjoner.

Hodepine kan imidlertid også være uttrykk for alvorlig sykdom. Disse tilstandene bør føre til at man kontakter lege raskt:

  • Akutt innsettende nyoppstått hodepine.
  • Hvis man ikke tidligere har hatt hodepine eller opplever en endring i mønsteret i forhold til tidligere.
  • Vedvarende eller økende hodepine eller morgenhodepine.
  • Tilleggsymptomer i form av nedsatt bevissthet, lammelser, talevansker, kvalme, synsforstyrrelser, personlighetsendring og nakkestivhet.
  • Forverring av hodepinen ved hoste, nysing eller fremoverbøy.

Hodepine kan ha en rekke forskjellige årsaker, men ut fra pasientens allmenntilstand og sykehistorien med beskrivelse av hodepinen; hvordan smerten arter seg, hvor den er lokalisert, hvordan den oppsto, om den er kronisk eller anfallsvis, om det er utløsende eller lindrende faktorer, om det foreligger andre symptomer i tillegg eller om det er spesielle arvelige disposisjoner, vil legen ofte kunne gjøre seg opp en mening om opprinnelse og alvorlighetsgrad.

Ved legeundersøkelsen vil det bli målt blodtrykk og puls, og gjort en grundig klinisk undersøkelse og som oftest en nevrologisk undersøkelse og eventuelt otoskopi (undersøkelse av øregang og trommehinne). I tillegg vil det ofte bli tatt blodprøver. Av videre utredning er det ofte aktuelt med CT eller MR-undersøkelse.

Ved mistanke om hjerneblødning eller hjerneinfarkt, svulst eller alvorlige infeksjoner, vil pasienten bli innlagt i medisinsk eller nevrologisk avdeling. Generell hodepine behandles med vanlig smertestillende medikamenter. Behandlingen av hodepine vil ellers avhenge av hva som forårsaker hodepinen.

Forekomst

Spenningshodepine, eller tensjonshodepine, er den vanligste formen for hodepine. Den beskrives ofte som konstant pressende eller verkende. Den kan føles som et lokk over eller et bånd rundt hodet eller som et press i tinningene. Denne typen hodepine opptrer gjerne i forbindelse med stress eller psykisk belastning, og kan vare fra noen timer til flere dager. Hos noen pasienter kan tilstanden bli kronisk. Det har vært antatt at spenningshodepine blir forårsaket av muskulære eller psykiske spenninger, men dette har vært vanskelig å bevise i studier. Spenningshodepine blir ofte bedre ved fysisk aktivitet.

Migrene arter seg som anfallsvis pulserende hodepine, lokalisert på den ene siden av hodet eller bak det ene øyet. Anfallene kan vare fra noen timer til et par dager. Migrenehodepinen ledsages ofte av kvalme, lyd- og lysskyhet. Pasienten vil ofte ligge i et mørkt og stille rom. Noen opplever en fase med synsforstyrrelser, i sjeldnere tilfeller også føleforstyrrelser eller taleproblemer, såkalt aura, i forkant av anfallet. Migreneanfall kan hos noen utløses av visse typer mat og drikke som for eksempel rødvin, sjokolade og visse typer oster. Stress og lite søvn øker også risikoen for anfall. Migrene kan påvirkes av hormonelle faktorer (menstruasjon, svangerskap, overgangsalder). Det er økt forekomst av migrene i noen familier. Migrenehodepine forverres ved fysisk aktivitet.

Clusterhodepine er også kalt suicide headache eller Hortons hodepine. Intense hodepineanfall som kommer i perioder (klynger/cluster) over dager til uker. Hvert anfall varer i typiske tilfeller fra 30 til 90 minutter, men det er store variasjoner. Hodepinen er ensidig lokalisert, ofte bak eller rundt ett øye og ledsages ofte av rødt, rennende øye på den affiserte siden. Smertene oppleves ofte så kraftige at pasienten får lyst til å stange hodet i veggen eller hoppe ut av vinduet, derav navnet suicide headache. Denne hodepineformen forekommer hyppigst hos menn.

Cervicogen hodepine, eller nakkehodepine, er ensidig hodepine som oftest er lokalisert i bakhodet med utstråling til øyne eller tinning, eventuelt skulder og overarm. Denne hodepineformen skyldes sykelige forandringer i strukturer i nakken.

Trigeminusnevralgi er smerter som har sitt opphav i følelsesnerven i ansiktet, nervus trigeminus. Tilstanden gir intense, strømstøtliknende smerter i ansiktet av noen sekunders varighet og er som oftest lokalisert på den ene siden av ansiktet. Trigeminusnevralgi er vanligst hos personer over 50 år og forekommer hyppigere hos kvinner enn hos menn.

Sekundære hodepineformer er ofte knyttet til økt trykk i hodet eller betennelsestilstander. Infeksjoner i hjernen, for eksempel i form av meningitt (hjernehinnebetennelse) eller encefalitt (betennelse i hjernevevet), gir hodepine som en del av sykdomsbildet. Ved meningitt er pasienten i typiske tilfeller merkbart syk, og har feber og nakkestivhet i tillegg til hodepinen. Det er viktig å være klar over at forløpet kan være annerledes, spesielt hos barn og eldre. Meningitt kan forårsakes både av bakterier og virus. Encefalitt utvikler seg vanligvis litt langsommere, og hodepinen er gjerne ikke så fremtredende. Pasienten er som regel sløv og kan fremstå forvirret og eventuelt ha kramper i tillegg. Encefalitt er som oftest virusutløst.

Subarachnoidalblødning (blødning mellom spindelvevshinnen og hjernens overflate) gir vanligvis en plutselig innsettende svært kraftig hodepine. Smerten beskrives av noen som å bli slått med en hammer i hodet. Den kan være ledsaget av kvalme og brekninger, svimmelhet, nakkestivhet, lysskyhet og av og til kramper.

Hjerneblødning og hjerneinfarkt (tilstoppet blodtilførsel til deler av hjernen/ hjerneslag) gir hodepine på grunn av hevelse i hjernevevet og trykkøkning. I tillegg kan disse tilstandene, avhengig av hvor de er lokalisert, gi symtomer i form av ensidige lammelser, uklar eller snøvlete tale, problemer med å finne ord og skjevhet i ansiktet.

Hjernesvulst gir hodepine først når svulsten har vokst seg så stor at den gir økt trykk i hjernen. Det typiske er da at hodepinen er verst om morgenen når man ligger ned. Ofte ledsages den av kvalme. Som oftest vil en hjernesvulst debutere med andre symptomer, og disse vil avhenge av hvor i hjernen svulsten sitter. Vanlig er kramper, taleforstyrrelser og lammelser.

Betennelse i tinningsarterien (temporalisarteritt) er en tilstand som gir slapphet, sykdomsfølelse og smerter i tinningregionen og eventuelt i hodebunnen, og i noen tilfeller nedsatt syn. Av og til kan man kjenne en hard, øm blodåre i tinningregionen. Tilstanden opptrer oftest i eldre alder (60-70 år), og hyppigere hos kvinner enn hos menn.

Medikamentutløst hodepine oppstår ved et langvarig høyt forbruk av alle typer smertestillende medikamenter. Det dreier seg oftest om medikamenter brukt mot spenningshodepine eller migrene, både reseptbelagte og håndkjøpspreparater. Hodepinen arter seg som regel som en pressende pannehodepine. Forløpet er kronisk; pasientene har et daglig inntak av smertestillende tabletter mot hodepine. Hvis de ikke tar disse, får de hodepine.

Noen typer medikamenter som blir brukt mot forskjellige andre tilstander og som fører til en utvidelse av blodårene, kan gi hodepine som bivirkning. Dette gjelder for eksempel nitroglycerin og enkelte blodtrykksmedisiner. Svært mange medikamenter har hodepine som en noe sjeldnere bivirkning.

Bihulebetennelse og ørebetennelse gir ofte hodepine fordi det løper smertetråder fra disse områdene og opp til hjernen. Hodepine er vanlig også ved feberinfeksjoner generelt. Noen typer virus- og bakterieinfeksjoner gir hyppigere og kraftigere hodepine, for eksempel influensa, CMV-infeksjon og mycoplasmainfeksjon.

Etter kraftig hjernerystelse eller andre hodeskader får en del pasienter vedvarende spenningspreget hodepine. Noen av disse opplever i tillegg tretthet, konsentrasjonsproblemer og nedsatt hukommelse.

I tillegg kan hodepine forekomme ved en rekke andre tilstander som for eksempel høyt blodtrykk, anemi (lav Hb/blodprosent), lavt blodsukker, grønn stær (glaucom) og dehydrering. 

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk