Jernmangel

Iron deficiency anemia

Sist oppdatert 19.05.2015

Jernmangel vil si at man har for lite jern i kroppen. Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi.

Jernmangel vi si at man har for lite jern i kroppen, og det er den vanligste årsaken til anemi (lav blodprosent). Jernmangel kommer enten av at inntaket av jern er for lite, eller at jerntapet er for stort. Jernmangel oppstår vanligvis gjennom blødning, og er vanlig hos mestruerende kvinner. 

Symptomer

Det vanligste symptomet på jernmangel er slitenhet.

Det vanligste symptomet på jernmangel er at man er sliten. Man kan føle seg sliten hele tiden, og fysisk aktivitet kan gi tungpust, hjertebank og hos noen, brystsmerter. Svimmelhet er også vanlig. Jernmangel kan gjøre at man ser blek ut. Sjeldnere symptomer er at neglene blir sprø og brekker lett, og sår i munnvikene. 

Behandling og forebygging

Jernmangel behandles ved å finne grunnen til lavt jern, og ved å normalisere verdiene av jern i blodet.

Første steg er å finne årsaken til at man har utviklet jernmangel. Behandling av underliggende sykdom/årsak er det viktigste for å klare å normalisere verdiene av jern, ved hjelp av jerntilskudd. Det beste valget er ferrosulfat-tabletter, og tar man disse sammen med appelsinjuice eller andre vitamin C-holdige matvarer, vil man klare å ta opp mer jern. Jerntilskudd kan gi bivirkninger som magesmerter, kvalme og treg mage, men det kan reduseres noe hvis man starter med lav dose som økes etterhvert, og hvis man tar tablettene sammen med mat.

Medisiner som hemmer syreproduksjonen i magen kan hemme opptaket av jern i tarmen. Kaffe, te og rødvin bør heller ikke tas samtidig med jerntabletter da disse inneholder tanniner som kan hemme opptaket. Dersom man har dårlig evne til å ta opp jern i tarmen, kan injeksjoner med jern gis. For å forebygge jernmangelanemi bør man ha et sunt kosthold som inneholder gode kilder til jern. Matvarer rike på jern er rødt kjøtt, kornproduker, leverpostei og grønne grønnsaker. 

Undersøkelse og diagnostikk

Jernmangel og anemi diagnostiseres ut fra lave verdier av ferritin og hemoglobin på blodprøve.

Jernmangel og anemi diagnostiseres ut fra blodprøve. Ferritin er den beste markøren å se på, og er også en av de første verdiene som faller ved jernmangel. Hemoglobin faller også, og blir også brukt, men den begynner ikke å falle før man har mistet mye jern. Andre markører som brukes sjeldnere er transferrin og serumjern (jern bundet til transferrin), og man vil med jernmangel se økt transferrin men lavt serumjern. Transferrin måles som den totale kapasiteten blodet har til å binde jern, også kalt total iron binding capacity/TIBC.

Jernmangel er et symptom på annen sykdom mer enn en sykdom i seg selv, og man ønsker alltid å finne den underliggende årsaken. Mage og tarmsystemet bør alltid undersøkes, og man vil oftest kjenne på magen for å utelukke svulster, sjekke endetarmsåpningen for hemoroider og ta en avføringsprøve for å se etter skjult blod. Hos menstruerende kvinner med unormalt kraftige menstruasjonsblødninger bør en gynekologisk undersøkelse utføres.

Årsak

Jernmangel skyldes vanligvis at man mister jern gjennom blødning.

Jernmangel skyldes vanligvis at man mister jern gjennom blødning, og kraftige menstruasjonsblødninger er vanligste årsak hos menstrurende kvinner. Blodtap kan også skje fra tarmen, særlig ved tarmkreft eller betennelsessykdommer som Crohns sykdom, ulcerøs kolitt eller glutenintoleranse. Visse medikamenter som NSAIDs (ibuprofen, diclofenac, naproksen) og andre blodfortynnende medisiner kan også gi blødning fra tarmen. Blødningen kan være skjult i avføringen og derfor tas avføringsprøve.

Infeksjon med helicobacter pylori (vanlig årsak til magesår) kan gjøre at opptaket av jern blir dårligere, samtidig som bakterien selv tar opp jern. Lite jern gjennom kosten kan være årsak, særlig hos vegetarianere, da rødt kjøtt er en rik kilde til jern. En annen utsatt gruppe er blodgivere. Graviditet øker behovet for jern, og kan hos noen kvinner føre til jernmangel. Bruk av tradisjonell spiral som prevensjonsmiddel (kobberspiral) kan også være en risikofaktor for jernmangel, da den hos noen kan gi kraftigere menstruasjonsblødninger. 

Prognose

Prognosen ved jernmangel er god dersom man finner og behandler underliggende årsak.

Prognosen ved jernmangel er god dersom man finner og behandler underliggende årsak. Kvinner med kraftig menstruasjon vil i noen tilfeller måtte ta jerntilskudd jevnlig i perioder helt til overgangsalderen. Jernmangel hos eldre bør følges nøye opp da dette kan predisponere for hjerteinfarkt

Fakta om Jernmangel:

Jernmangelanemi vil si at man har for lite jern i kroppen, og det er den vanligste årsaken til anemi (lav blodprosent). Inntak og utskillelse av jern er en godt balansert prosess og vanligvis tar man opp tilsvarende mengde som man mister daglig. Har man lite jern, prøver kroppen å ta opp mer, og har man rikelig med jern, tar man opp mindre. Jernmangelanemi kommer vanligvis av at man mister for mye jern gjennom blødning. Det er svært vanlig hos menstruerende kvinner.

Når man spiser jernholdig mat/kosttilskudd, tas jernet opp i tynntarmen, og bindes til et molekyl i blodet som kalles transferrin, som frakter jernet dit det skal. Jern kan lagres, noe som skjer ved at jern bindes til ferritin, et molekyl som finnes i lever, milt og inne i de røde blodcellene våre. Det kalles for jernlagre. Jern kan også fraktes til beinmargen der nye blodceller dannes, der jern blir en byggestein i hemoglobin inne i de røde blodcellene. Hemoglobin er det molekylet i blodet vårt som binder seg til og frakter oksygen.

Måter man mister jern på er vanligvis ved blødning, og menstruerende kvinner er derfor mer utsatt. Blødninger fra tarmen bør også alltid utelukkes ved jernmangelanemi, og det sjekkes enkelt med avføringsprøve. Flere betennelsessykdommer i tarmen, og også kreft, kan gi blødninger som fører til jernmangelanemi. Graviditet fører også til et økt behov for jern, og kan gi jernmangel dersom man ikke klarer å supplere nok. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Graviditet og fødsel:

Fødselshjelp (obstetrikk) omhandler sykdommer og tilstander knyttet til svangerskap, fødsel og barsel- og ammeperioden. Et svangerskap varer 40-42 uker, ca 280 dager, beregnet fra første dag av siste menstruasjon og frem til fødsel. De fleste svangerskap forløper normalt, men regelmessige kontroller hos fastlege og jordmor er viktig for å fange opp det som er unormalt. Ca fem prosent av fødselene skjer før tiden, det vil si før uke 37, og ca fem prosent skjer over tiden, det vil si etter uke 41. Bruken av keisersnitt er økende med en forekomst på ca 17 prosent.

I vår del av verden er det liten risiko for en kvinne å gjennomgå graviditet og fødsel. Dødeligheten er under 10 tilfeller per 100.000 fødende.

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Fakta om Blodsykdommer:

Blodsykdommer omfatter sykdommer i de forskjellige bestanddelene i blodet og i de bloddannende og blodregulerende organene; benmarg, lymfeknuter og milt.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk