Hjerteinfarkt

Infarctus cordis

Sist oppdatert 18.05.2015

Hjerteinfarkt er en akutt tilstand hvor en blodpropp blokkerer en av hjertets blodårer med påfølgende skade på en del av hjertemuskelen.

Hjerteinfarkt er en meget alvorlig tilstand som kan gjøre stor skade på hjertet. Hjerteinfarkt oppstår vanligvis plutselig, og kan komme når som helst, om det er på jobb, under lek, eller under hvile. Ikke sjelden oppstår det tidlig om morgenen. De fleste har likevel hatt symptomer i lang tid i forkant med smerte under fysisk aktivitet som bedres under hvile. Det kaller vi hjerteangina

De klassiske symptomene er akutt klemmende smerte midt i brystet, gjerne med utstråling til venstre arm. Men mange, og særlig kvinner, har andre og mer uspesifkke symptomer som magesmerter, ryggsmerter eller bare generell sykdomsfølelse.

Hjertet er vår viktigste muskel som aldri hviler, og som jobber ustanselig med å pumpe blod for at hele kroppen skal få nok næring og surstoff til å utføre alle de oppgaver som kreves. Hjertet selv får tilført alle sine næringsstoffer og surstoff (oksygen) fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransårene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik blodåre blir blokkert av en blodpropp. Manglende eller utilstrekkelig blodforsyning vil dermed føre til mangel på oksygen, og deler av muskelen vil dermed få en varig skade. Er skaden stor nok så klarer ikke hjertet lenger å gjøre jobben sin, og pasienten vil dø.

Symptomer

Hjerteinfarkt gir en akutt innsettende, klemmende smerte i brystet med utstråling til hals og venstre arm.

De klassiske symptomene på hjerteinfarkt er akutt klemmende smerte midt i brystet, gjerne med utstrålende smerte til hals og venstre arm. Pasientene er ofte preget av sterke smerter, kaldsvettende og med pustebesvær.

Men, som ved de fleste medisinske tilstander så kan symptomer være svært forskjellige. Ikke sjelden, og særlig hos kvinner, trenger det ikke en gang å være brystsmerter. Enkelte opplever derimot magesmerte eller kun smerter i ryggen.

Noen pasienter er også uten smerte, og andre har kun pustebesvær eller opplevelse av slapphet som symptom.  

Behandling og forebygging

Hjerteinfarkt er tilnærmet alltid en propp i hjertets blodårer, hvor akutt medisinsk behandling kreves for å begrense skaden som det tette blodkaret vil påføre hjertet. Å få i gang blodsirkulasjon er derfor hovedmålet med behandlingen.

Behandling av hjerteinfarkt går ut på å åpne opp igjen den tette blodåren som er årsaken til infarktet. Medisinsk behandling startes gjerne umiddelbart, før en sikker diagnose foreligger. Akuttbehandlingen, som starter i hjemmet og pågår under transporten til sykehuset, medfører at alle pasienter skal ha oksygentilførsel, acetylsalicylsyre (Albyl/Dispril), nitroglycerin under tungen og smertestillende (morfin).

To hovedbehandlinger benyttes til å begrense skaden på hjertemuskelen. Det er trombolyse eller PCI, ballongutvidelse av den blokkerte koronararterien. Hvilken av de to behandlingene som velges, avhenger av tilgjengeligheten på hjertekateterisering. Ballongbehandling (PCI) anbefales i dag som standardbehandling for de pasientene som kan nå et senter som tilbyr denne behandlingen innen 90 minutter etter at symptomene startet. Dersom det er lang transportvei, gis trombolyse lokalt, og eventuelt transporteres pasienten deretter til et større sykehus med mulighet for PCI-behandling.

Med PCI med ballongkateter åpner vi opp og fjerner blodproppen som stenger blodåren. For å holde blodåren åpen, legger vi i tillegg inn en stent, det vil si en metallring mot åreveggen, for å unngå at åren igjen lukker seg eller at det oppstår komplikasjoner.

Undersøkelse og diagnostikk

Hjerteinfarkt påvises ved symptomer, blodprøve med økning av troponin og typiske EKG forandringer.

Diagnosen hjerteinfarkt er i de fleste tilfeller enkel å stille, men noen ganger kan det være vanskelig. De medisinske kravene for å stille diagnosen sikkert er at det foreligger symptomer med en økning av troponin i blodet, og i tillegg at det foreligger typiske forandringer på EKG eller påvist blokkering av blodåre ved røntgen-undersøkelse (PCI).

Årsak

Blodårene utsettes over år for økende fettavleiringer i åreveggen. Det vil etterhvert stenge for blodstrømmen eller føre til utvikling av blodpropper som kan stenge blodåren helt. Når blodet hindres i å nå ut i hjertemuskelen, oppstår det et sår, eller det vi kaller et infarkt i hjertemuskelen.

Med alderen avleires kolesterol og kalk i veggene til koronararteriene (hjertets kransårer). Slike avleiringer kaller vi plakk. De utvikles av åreforkalkningen, som på fagspråket kalles for aterosklerose. Arvelige disposisjoner, høyt blodtrykk og ikke minst et kosthold med mye kolesterol kombinert med røyking og et stillesittende liv er grunnlaget som gjerne påskynder åreforkalkningen betydelig. Selv om man er arvelig disponert, så trenger man ikke nødvendigvis å arve den dårlige livsstilen som er grunnlaget for denne utviklingen. 

Når plakkene vokser, vil de begynne å hemme blodstrømmen. Det voksende plakket er omgitt av et hardt skall og har innvendig en bløt kjerne som inneholder kolesterol. Et slikt plakk kan sprekke opp og blottlegge det innvendige kolesterolet. Det kan da dannes løse biter av plakket. Slike løse biter kan stenge av arterien helt eller delvis. Jo mer arterien er blokkert, jo større skade blir det på hjertet.

Prognose

Prognose ved hjerteinfarkt blir stadig bedre. Det har sammenheng med bedre forebyggende og akutt medisinsk behandling.

Man ønsker at pasienter etter hjerteinfarkt raskest mulig kommer tilbake til de normale daglige oppgaver. Ved den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen skal pasienten få god innsikt i de leveregler som vil gi gunstige forebyggende effekt for å unngå flere hjerteinfarkt. Den medisinske behandling med åpning og stent har umiddelbar effekt på de områdene med trange årer som hindret blodstrømmen og skapte infarktet. Ettersom hjertets blodårer allerede har mye åreforkalkning, så er det derfor viktig at pasienten får forståelse av at aktiv medisinske behandling med kolesterolsenkende og hjertevennlige medikamenter er nødvendig resten av livet. Mulighet for et godt resultat er veldig mye opp til pasientens egen innsats. Det viktigste er røykeslutt og deretter regelmessig fysisk aktivitet, og et sunt, magert kosthold for å unngå et nytt hjerteanfall. 

Fakta om Hjerteinfarkt:

Hjerteinfarkt er en akutt tilstand hvor en blodpropp blokkerer en av hjertets blodårer. Hjerteinfarkt krever umiddelbar legehjelp for å hindre stor skade på hjertemuskelen. Behandlingen innebærer å løse opp proppen, eller å fjerne den, for å få tilbake blodstrømmen i hjertet.

De klassiske symptomene er akutt klemmende smerte midt i brystet, gjerne med utstråling til venstre arm. Men mange, og særlig kvinner, har andre og mer uspesifkke symptom som magesmerter, ryggsmerter eller bare generell sykdomsfølelse. Hjerteinfarkt oppstår vanligvis plutselig, men de fleste har hatt symptomer i lang tid i forkant i form av smerte under fysisk aktivitet med bedring under hvile.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hjerte- og karsykdommer:

Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken i Norge i dag. Hjertesykdom innbefatter sykdomstilstander i selve hjertemuskelen, i hjerteklaffene, i blodforsyningen til hjertet og forstyrrelser i hjerterytmen. Sykdom i blodårene omfatter først og fremst åreforkalkning, høyt blodtrykk og utposning eller sprekk på pulsårene

Fakta om Akuttmedisin:

Akuttmedisin er en samlebetegnelse for medisinske tilstander som begynner brått og har et kraftig og raskt forløp som ofte krever livreddende behandling i form av rask førstehjelp. I denne akutte situasjon er pasientene også helt avhengig av førstehjelpens stabiliserende behandling. Her kan enkle grep redde liv, og derfor er førstehjelp en viktig del av akuttmedisinen.

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk