Diabetes type 2

Diabetes mellitus type 2

Sist oppdatert 28.01.2016

Diabetes type 2 er en tilstand der bukspyttkjertelen ikke klarer å skille ut tilstrekkelige mengder insulin, eller at insulinet som skilles ut ikke fungerer som det skal. Resultatet blir forhøyet sukkernivå i blodet.

Diabetes type 2 betyr at bukspyttkjertelen produserer for lite insulin, eller at insulinen ikke virker som den skal på grunn av for høyt blodsukker over lang tid. Det kalles insulinresistens. Insulinresistens utvikles over lang tid, og symptomene på diabetes type 2 kan derfor være diffuse og vage, og kan starte mange år før diagnosen stilles. Typiske symptomer når sykdommen har nådd et visst nivå er vekttap, tretthet, hyppig vannlating og stor tørste.

Diabetes type 2 oppdages som regel i voksen alder, ofte etter fylte 40 år. Norges diabetesforbund anslår at det til sammen lever omtrent 350 000 mennesker med diabetes type 2 i Norge i dag, hvorav halvparten av disse ennå ikke selv vet at de har diabetes type 2. Forekomsten av diabetes type 2 øker i hele verden som følge av økt forekomst av overvekt.

Diabetes type 2 er en livslang tilstand, men ved god egeninnsats i form av sunt kosthold, røykestopp og økt fysisk aktivitet kan mange greie seg i lang tid uten medisiner. De med diabetes type 2 har økt risiko for å utvikle en rekke sykdommer. Det gjelder spesielt hjertesykdom, hjerneslag, nyre-, øye- og nerveskader. Disse sykdommene kan i stor grad forebygges ved en sunn livsstil, og derfor er det spesielt viktig å følge behandlingsrådene nøye.

Sukker, i form av glukose, er kroppens viktigste drivstoff. Vi får tilgang på glukose gjennom karbohydrater i kostholdet, først og fremst via brød, pasta, ris og rent sukker. Glukosen fraktes rundt til alle kroppens celler med blodet. For at cellene skal klare å produsere energi, må glukosen komme inn i cellene. Det er det insulinet som sørger for. Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Når vi har spist glukose, vil bukspyttkjertelen skille ut insulin i blodet, for å gjøre cellene klare til opptak av glukose. Et unntak er hjernecellene våre, som tar opp glukose uavhengig av insulinnivå i blodet.

En rekke faktorer disponerer for å utvikle diabetes type 2. Man må være genetisk disponert for å kunne få sykdommen, men det er livsstilsfaktorer som avgjør om man utvikler sykdommen eller ikke. Av livsstilsfaktorer er overvekt, lite fysisk aktivitet og røyking de viktigste. Disse faktorene vil til sammen eller alene skape noe vi kaller insulinresistens, som betyr at insulin har blitt skilt ut i høye nivåer over lang tid på grunn av langvarig forhøyet blodsukker, og av den grunn har mistet effekt. Insulinet virker altså ikke lenger som det skal. Følgen av det er at blodsukkeret forblir høyt fordi det ikke kommer inn i cellene. Et høyt blodsukker over lang tid er skadelig for blodårene.

Symptomer

Symptomene på diabetes type 2 er ofte vage og diffuse i starten, og utvikler seg over lang tid.

Det tar tid å utvikle insulinresistens. Det gjør at symptomene på diabetes type 2 starter i det små, og vil utvikle seg over mange måneder og år ettersom insulinet mister mer og mer av sin effekt. Tidlig i sykdomsfasen er det ingen symptomer, men etter hvert som insulinet i økende grad slutter å virke, vil mange føle seg trette og slappe. Noen vil også merke problemer med synet, eller prikkende og nummen følelse i armer og bein. Langvarig høyt blodsukker fører til at man får økt mengde sukker i urinen. Sukkeret drar med seg vann, og det fører til et stort urinvolum. Et stort urinvolum gjør at man må tisse ofte. I tillegg vil opphopning av sukker i urinen kunne føre til økt bakterie- og soppvekst, nettopp fordi sopp og bakterier er glade i sukker. Det kunne føre til urinveisinfeksjoner og soppinfeksjoner med svie og kløe i underlivet. Vekttap uten at man prøver på å gå ned i vekt er også et kjennetegn.

En sjelden gang kan diabetes type 2 debutere med redusert bevissthet og noe man kaller ketoacidose. Det skjer når cellene har så stor mangel på glukose at de har gått over til å produsere nødenergistoffer. Disse nødstoffene kan gjøre blodet for surt, og opphopning av disse vil sette hjernen ut av spill. Tidlige symptomer på dette er kvalme, oppkast, magesmerter, høy puls, rask pust og til slutt redusert bevissthet. Ved disse symptomene, er det viktig å ringe medisinsk nødtelefon 113.

Diabetes, både type 1 og type 2, har langtidskomplikasjoner. Når man har hatt diabetes i mange år, vil de høye sukkernivåene i blodet skade blodåreveggen. Det ses først og fremst i nyrene, øynene og nervene våre. Ofte har man ingen symptomer på nyreskade, men dette kan føre til høyt blodtrykk og til nyresvikt. Ved skade i blodårene i øynene vil man etter en stund merke at man får dårligere syn eller dobbeltsyn. Symptomer på nerveskader kan være føletap, prikking eller nummenhet i tærne og føttene, noe som kan disponere for diabetiske fotsår. Fotsårene kommer på tærne eller under føttene, og er ofte smertefrie. Det kan lett komme infeksjon i disse sårene, noe som vil vise seg ved rødhet, hovenhet og gul-hvitt puss. Derfor er det viktig med rask behandling av dette. 

Behandling og forebygging

Diabetes type 2 behandles først og fremst med livsstilsendring i form av sunn mat, røykestopp og økt fysisk aktivitet. Mange trenger i tillegg medisiner.

Diabetes type 2 er en sykdom, i motsetning til diabetes type 1, og kan forebygges. Selv om arv er en viktig faktor, er det en usunn livsstil over tid som utløser sykdommen. En livsstil basert på sunt kosthold, fysisk aktivitet og at man ikke røyker vil derfor kunne forebygge utvikling av diabetes type 2. Dersom man først har fått diabetes type 2, vil omlegging av livsstil være avgjørende for et godt behandlingsresultat. Det er dermed ikke for sent med en livsstilsendring selv om man allerede har fått diagnosen diabetes type 2, tvert i mot vil dette redusere risikoen for utvikling av en rekke alvorlige komplikasjoner.

Alle pasienter med nyoppdaget diabetes type 2 har rett til å delta på et startkurs, hvor man får opplæring i hvordan man skal håndtere sykdommen. Det er viktig å bli kjent med måling av sitt eget blodsukker, og å kjenne til karbohydraters effekt på blodsukkeret. På denne måten lærer man hvordan man kan oppnå et stabilt blodsukker, uten at det blir for høyt eller for lavt. Samtidig er det viktig å få opplæring i hva man skal gjøre dersom akutte komplikasjoner oppstår, som for eksempel ved føling.

Hovedbehandlingen for diabetes type 2 er egenbehandling, det vil si hva man kan gjøre selv uten medisiner, og det er helt avgjørende for å hindre videre utvikling av sykdom. Et sunt kosthold bestående av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, magre meierprodukter, magert kjøtt, fisk og lite sukker er anbefalt. Disse rådene er ikke spesifikke for diabetespasienter, men gjelder for alle. Røykeslutt og økt fysisk aktivitet er også nøkkelfaktorer i egenbehandling av diabetes type 2. Målene med egenbehandling er å få et stabilt blodsukker, normalt blodtrykk, normal vekt og sunne kolesterolverdier.

For noen med diabetes type 2 vil egenbehandlingen være nok til at man når behandlingsmålene, men mange vil etter hvert trenge medisiner i tillegg. Det er antidiabetesmedisiner som blant annet hjelper til med å bedre insulinets virkning. Dersom heller ikke det gjør at man når målene, må noen få tilført insulin i form av sprøyter man setter selv i huden på låret eller magen. For personer med høyt blodtrykk og høyt kolesterol, vil medisiner mot dette også ofte være nødvendig.

Hyppige legekontroller er viktig for alle med diabetes type 2. På kontrollene tas blodprøver, blodtrykk og andre tester som ser på hvor godt behandlingen er regulert. På denne måten kan man lettere planlegge behandling for å forebygge langtidskomplikasjoner som nyre-, øye- og nerveskader, hjertesykdom og hjerneslag. Legen vil også være opptatt av å behandle diabetiske fotsår med nøye hygiene og eventuelt antibiotika for å hindre infeksjon. En stor og alvorlig infeksjon i kombinasjon med dårlig blodsirkulasjon kan i verste fall føre til amputasjon av beinet.

Undersøkelse og diagnostikk

Diabetes type 2-diagnosen stilles på bakgrunn av blodprøver hvor man ser på nivå av blodsukker, eller ved en sukkerbelastningstest.

Alle personer med klare risikofaktorer for diabetes type 2 bør testes. Det gjelder for de som har høyt blodtrykk, er overvektige, røyker og har en stillesittende livsstil. Det bør gjøres fordi symptomene på diabetes type 2 kan være få eller veldig vage i mange år, og man kan dermed ha sykdommen uten å vite det. På bakgrunn av typisk sykehistorie, vil man også starte utredning for diabetes type 2. Det gjøres ved å ta blodprøver hvor man ser på blodsukkernivået. Dersom det er for høyt, kan det tyde på diabetes type 2. Det er også mulig å gjennomføre en test som går ut på at man først har fastet, for så å drikke et glass med 75 g sukker utrørt i vann. To timer etter inntak av sukkervannet, måles blodsukkeret. Dersom man har et for høyt nivå av sukker i blodet etter to timer, tyder det på diabetes.

Spesielt hos voksne kan det av og til være vanskelig å skille mellom diabetes type 1 og type 2. Da finnes det flere ulike blodprøver man kan ta for å skille disse tilstandene.

Årsak

Årsaken til diabetes type 2 er at insulinet som skilles ut av bukspyttkjertelen slutter å virke som det skal. En usunn livsstil bidrar til utvikling av diabetes type 2.

De som får diabetes type 2 har en medfødt disposisjon for å få sykdommen, det ligger i genene. I tillegg til arv, vet man at livsstil har en avgjørende betydning. Overvekt, spesielt magefettet, er den største risikofaktoren. Virkningen av insulin synker i takt med økende kroppsvekt. I tillegg er røyking og lite fysisk aktivitet viktige risikofaktorer. Det vil til sammen over tid gjøre at insulinet mister effekt, eller at bukspyttkjertelen til slutt stopper å lage insulin. Følgen av det er at sukkeret vi spiser forblir i blodet istedenfor å gå inn i cellene og gjøre jobben sin som det skal, nemlig gi oss energi. Høye sukkernivåer i blodet over tid skader åreveggen og disponerer derfor for flere alvorlige sykdommer i blodårene. Blodårer har vi i alle organer, i hele kroppen, og derfor vil langtidskomplikasjonene kunne vise seg i mange organsystemer.

Prognose

Diabetes type 2-pasienter trenger behandling for resten av livet, og viktigst er det man gjør selv. Med riktig behandling vil man i stor grad kunne forebygge langtidskomplikasjoner.

De som har fått diagnosen diabetes type 2, vil ha dette for resten av livet. Riktig behandling og nøye kontroll av blodsukkeret er avgjørende for prognosen av diabetes type 2. Diabetes type 2 vil som regel forverres med alderen, og flere vil trenge medisiner som en del av behandlingen.

En dårlig behandling av diabetes type 2 kan ha en rekke komplikasjoner både på kort og lang sikt. På kortsikt tenker vi spesielt på hypoglykemi, eller det som kalles føling. Det skjer når man får for lavt blodsukker. Det kan føre til bevissthetstap, og da er det viktig å ha sukker lett tilgjengelig. En annen fryktet komplikasjon er det motsatte, nemlig for høyt blodsukker. Det kan også føre til bevissthetstap, og pasienten må raskt til sykehus.

Langtidskomplikasjoner av diabetes type 2 er skade av blodårene. Det ses først og fremst i nyrene, øynene og i nervene våre. Fotsår, infeksjoner, hjertesykdom og hjerneslag er også alvorlige komplikasjoner av diabetes type 2. Tre av fire med diabetes vil dø av åreforkalkning eller hjertesykdom, og gjennomsnittlig levealder er redusert i forhold til personer som ikke har diabetes.

Fakta om Diabetes type 2:

Diabetes type 2 er en tilstand der bukspyttkjertelen ikke klarer å skille ut tilstrekkelige mengder insulin, eller at insulinet som skilles ut ikke fungerer som det skal. Resultatet blir forhøyet sukkernivå i blodet. Det kalles insulinresistens. Insulinresistens utvikles over lang tid, og symptomene på diabetes type 2 kan derfor være diffuse og vage, og kan starte mange år før diagnosen stilles. Typiske symptomer når sykdommen har nådd et visst nivå er vekttap, tretthet, hyppig vannlating og stor tørste.

Diabetes type 2 oppdages som regel i voksen alder, ofte etter fylte 40 år. Norges diabetesforbund anslår at det til sammen lever omtrent 350 000 mennesker med diabetes type 2 i Norge i dag, hvorav halvparten av disse ennå ikke selv vet at de har diabetes type 2. Forekomsten av diabetes type 2 øker i hele verden som følge av økt forekomst av overvekt.

En sunn livsstil med sunt kosthold, ikke røyking og fysisk aktivitet vil forebygge diabetes type 2. Det er likevel slik at det også trengs noen arvelige faktorer for å utløse diabetes type 2, og man kjennner ennå ikke nøyaktig til hva som gjør at noen får sykdommen.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Martine Gausel Engan

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Hormonsykdommer:

Sykdom i hormonsystemet kan gi en rekke forskjellige symptomer avhengig av hvilket hormonproduserende organ som er rammet. Endring av kroppsvekt, humør, matlyst, menstruasjon, hud og behåring er eksempler på symptomer man kan få ved forskjellige typer hormonforstyrrelser. Slapphet og tretthet forekommer hyppig ved hormonforstyrrelser. To av de vanligste hormonsykdommene er stoffskiftesykdom og diabetes.

Hormoner er kjemiske budbringerstoffer i kroppen. De overbringer informasjon mellom hjernen og resten av kroppen, og fra en del av kroppen til en annen. Hormoner styrer viktige funksjoner som alt fra blodsukkernivå og blodtrykk til svangerskapsforløp.

Noen hormonelle forstyrrelser krever livslang behandling med medikamenter og er således en kronisk tilstand. Dette gjelder for eksempel for diabetes type I. Andre hormonsykdommer kan kureres med medikamenter eller kirurgi, mens enkelte tilstander ikke krever noen form for behandling.

Fakta om Overvekt og fedme:

Overvekt skyldes for høyt inntak av energi gjennom maten i forhold til kroppens samlede forbruk av energi. Overskuddet av energi lagres i kroppen som fett. Overvekt defineres som KMI (BMI på engelsk) over 25. KMI over 30 betegnes som fedme grad I, over 35 som fedme grad II, og over 40 som fedme grad III.

Overvekt og fedme disponerer for en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, noen kreftformer, diabetes type 2 og gallesten. Men det har også vist seg at en lett grad av overvekt beskytter mot en rekke akutte sydkommer når man først har blitt syk.

Overvekt og fedme skyldes både livsstil og arv.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk