Svimmelhet

Vertigo

Sist oppdatert 25.02.2016

Svimmelhet betegner en tilstand hvor balansesystemet i kroppen ikke fungerer som det skal. Det kan gi en opplevelse av at omgivelsene går rundt eller at man selv føler seg ustø.

Definisjon

Svimmelhet er et vanlig symptom, og det blir hyppigere ved økende alder. Av yngre voksne oppgir ca to prosent å ha svimmelhet. Hos personer over 65 år øker andelen til 30 prosent, og hos dem over 80 år til ca 40 prosent.

Svimmelhet kan ha en rekke forskjellige årsaker, de vanligste av dem er ufarlige. Ved nyoppstått svimmelhet som man ikke selv er sikker på hva skyldes, bør man imidlertid kontakte lege. Ved plutselig innsettende kraftig svimmelhet eller vedvarende svimmelhet bør man alltid oppsøke lege. Dette gjelder særlig hvis man har andre symptomer i tillegg, som hodepine, hørselstap, synsforstyrrelser, smerter i øret, ustøhet, talevansker eller føleforstyrrelser.

Svimmelhet i egentlig forstand kan forekomme ved sykdomstilstander i likevektsorganet i det indre øret. Den kalles da perifer vertigo. Når svimmelheten forårsakes av forstyrrelser i hjernestammen eller lillehjernen, betegnes dette som sentral vertigo. I tillegg er det en rekke tilstander som gir en følelse av ørhet, ustøhet eller en følelse av at det svartner for øynene, som på folkemunne ofte også omtales som svimmelhet.

Flere forskjellige organsystemer virker sammen for å sørge for at vi holder oss oppreist og beveger oss trygt og sikkert. I sentrum står det vestibulære systemet som omfatter balanseorganet i det indre øret og likevektsnerven nervus vestibularis. Dette systemet registrerer hvordan hodet beveger seg i forhold til tyngdekraften. Opplysningene herfra blir supplert av impulser fra øyet som ser hvor vi beveger oss og fra følere i hud, ledd, muskler og sener som registrerer kroppsdelenes stilling i forhold til hverandre og impulser fra omgivelsene. Impulsene fra de forskjellige organsystemene blir koordinert i lillehjernen, som sender beskjed tilbake til bevegelsesapparatet slik at kroppen inntar riktig stilling i forhold til omgivelsene. Hvis dette samspillet kommer i ubalanse, eller noen av organsystemene er forstyrret, vil det gi symptomer i form av svimmelhet.

Årsakene til svimmelhet kan være fysiologiske (normale kroppslige reaksjoner) eller sykelige. Fysiologiske årsaker kan for eksempel være svimmelheten man opplever ved raskt vekslende bevegelser, på en karusell eller i store høyder. Sykelig svimmelhet skyldes en kroppslig eller en psykisk forstyrrelse.

Svimmelhet betegnes i medisinen som vertigo. Man skiller gjerne mellom det vi kaller rotatorisk vertigo, som beskriver en følelse av at pasienten selv går rundt eller er ustø, og nautisk vertigo hvor pasienten har en følelse av at omgivelsene beveger seg, som om man skulle være på et skipsdekk. Svimmelhet kan opptre anfallsvis eller kronisk over timer eller dager.

Vurdering

Ved legeundersøkelsen er sykehistorien sentral når legen skal finne ut hva som forårsaker svimmelheten. Hvordan svimmelheten arter seg (anfallsvis/kronisk, rotatorisk/nautisk), om det er spesielle utløsende årsaker, om det foreligger ledsagersymptomer i form av for eksempel kvalme, hørseltap, øresus, nystagmus eller falltendens vil være viktige opplysninger. Likeledes om pasienten bruker spesielle medikamenter eller har en grunnlidelse.

I tillegg til en grundig klinisk undersøkelse vil det på legekontoret bli gjort en nevrologisk undersøkelse og spesielle tester for balanse og hørsel. Ved mistanke om posisjonsvertigo utføres en test som kalles Dix-Hallpikes, hvor hodebevegelser i spesielle stillinger vil kunne utløse de karakteristiske rykkvise øyebevegelsene som kalles nystagmus. Som regel vil det også bli tatt blodprøver. Det kan også være aktuelt med bildediagnostikk i form av CT eller MR.

Ved akutt nyoppstått kraftig svimmelhet som man mistenker skyldes forstyrrelser i hjernen, vil pasienten bli innlagt i nevrologisk eller medisinsk avdeling for videre utredning. Ved kraftig svimmelhet og samtidig ørebetennelse vil det være aktuelt med innleggelse i øre-nese-halsavdeling. Medikamentell behandling med Stemetil blir i noen tilfeller forsøkt, men effekten av dette medikamentet er omdiskutert. Ingen medisiner har ellers vist seg effektive i behandlingen av svimmelhet. Ved samtidig sterk kvalme kan kvalmestillende medikamenter ha effekt.

Krystallsyken (benign posisjonsvertigo) kan ofte kureres ved spesielle manøvre, for eksempel Epleys manøver. Svimmelhet utløst av sanseinntrykk eller spesielle situasjoner (fobisk vertigo) kan behandles med trening og adferdsterapi. Fysisk aktivitet har vist seg å ha god effekt på mange former for svimmelhet. Ved noen årsaker til svimmelhet kan den underliggende sykdommen behandles.

Forekomst

En perifer svimmelhet oppstår ved skade på balanseorganet i det indre øret eller vestibularisnerven. Godartet stillingssvimmelhet (benign paroksysmal posisjonsvertigo, BPPV) er en slik skade. Denne formen for svimmelhet skyldes krystaller i buegangene i det indre øret som forflytter seg og gir irritasjon i balanseorganet. Sykdommen kalles derfor også krystallsyken. Tilstanden gir kortvarige anfall med kraftig svimmelhet ved stillingsendring eller raske hodebevegelser og ofte lett kvalme.

Meniéres sykdom er en annen type perifer svimmelhet. Denne tilstanden gir akutt innsettende sterke svimmelhetsanfall ledsaget av hørselstap, øresus og kvalme. Virusinfeksjon på balansenerven (vestibularisnevrinitt) er også en ikke uvanlig form for perifer svimmelhet. Vestibularisnevrinitt gir kraftig svimmelhet med en følelse av at omgivelsene går rundt og i tillegg kvalme, falltendens og karakteristiske, rykkvise øyebevegelser, såkalt nystagmus. Tilstanden kan av og til forekomme i etterkant av en virusinfeksjon. Kan vare fra få dager til mange uker.

En sjelden årsak til perifer svimmelhet er et såkalt akustikusnevrinom. Dette er en godartet svulst på balansenerven.

En sentral svimmelhet skyldes sykdomstilstander i balansesenteret i hjernen, i lillehjernen eller hjernestammen. Eksempler på dette er:

  • Hjerneslag (blødning eller tilstoppet blodtilførsel) som gir nedsatt blodforsyning til balansesenteret.
  • Migrene. Migreneanfall kan være ledsaget av svimmelhet.
  • Nevrologiske sykdommer som for eksempel Parkinsons sykdom eller MS. Disse tilstandene kan også gi svimmelhet som en del av symptombildet.
  • Svulster.
  • Hodeskader.
  • Langvarig alkoholmisbruk.

Svimmelhet kan også forekomme som bivirkning av forskjellige medikamenter som eksempelvis blodtrykksmedisiner, midler mot depresjon, epilepsimedisiner og visse typer antibiotika. Alkohol og narkotika kan påvirke den sentrale styringen av likevekten og gi forbigående svimmelhet.

Det finnes også en rekke tilstander som ikke gir det som defineres som ekte vertigo, men som kan gi følelse av ørhet og ustøhet og eventuelt nærbesvimelser. Det kan for eksempel være ved hjertesykdommer som hjerterytmeforstyrrelser og hjerteklaffefeil. En annen slik svimmelhet er ortostatisk hypotensjon (lavt blodtrykk i oppreist stilling), som skyldes at de store samleårene i bena ikke trekker seg tilstrekkelig sammen når man plutselig reiser seg opp eller hvis man står lenge. Mye blod vil da samle seg i disse årene, og hjernen får som følge av dette ikke tilstrekkelig blodtilførsel for en kortere periode. Dette kan gjøre at man føler seg svimmel eller at man besvimer.

Også øyesykdommer med synsforstyrrelser kan gi den formen for svimmelhet. Det samme kan anemi (lav hemoglobin/blodprosent), lavt blodsukker, forgiftninger og fobisk postural vertigo, en tilstand som utløses av sanseinntrykk eller spesielle situasjoner, som for eksempel gå over en bro eller en åpen plass. Også landgangssyndrom, som beskriver den gyngende fornemmelsen man kan oppleve etter å ha blitt utsatt for passiv bevegelse, for eksempel å ha kjørt med båt eller bil, kan gi denne formen for ørhet eller svimmelhet. Angst og depresjon kan også utløse svimmelhet.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk