Som en tommelfingerregel bør livvidden din ikke overstige halvparten av høyden din i centimeter.

- Når vi spiser for mye, legger overflodsfettet seg rundt buken, sier overlege Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

 

Et bedre mål

- Midjemål er et bedre mål på helseskadelig fedme enn BMI. Dessuten kan du bruke det som motivasjon. Om du begynner å trene endrer midjemålet seg mer enn vekta. For den enkelte er midjemålet dermed en bedre måte å følge opp helseutviklingen på, sier Hjelmesæth.

Lurer du på hvor høy BMI du har? Da kan du regne det ut med vår BMI-kalkulator.

Verdens Helseorganisasjon mener at økt risiko for hjerte og karsykdommer begynner fra 80 cm rundt midjen for kvinner.

Hjelmesæth synes dette er litt strengt, og mener norske damer bør spare bekymringen til de nærmer seg 88 cm rundt midjen.

- Magefedme hos menn er tilstede dersom midjemålet er over 102 cm. Men risikoen for diabetes for eksempel, øker allerede ved 94 cm, sier Hjelmesæth.

 

Bukfedme er noe nytt

- Dagens utbredte bukfedme er et relativt nytt fenomen. Før i tiden la folk på seg mer jevnt over det hele, sier professor emeritus Jan Raa.

- Både kvinne- og mannskroppen har forandret fettlagringsmønster de siste tiårene. Det er langt mer midjefett i forhold til BMI i dag. Mange har mye fett rundt livet uten å være overvektige totalt sett, sier Fedon Lindberg, indremedisiner og ernæringsfysiolog.

Bukfettet er det farligste fettet.

- Mens fettet rundt hofte og rumpe holder seg i ro og nærmest kan sammenlignes med fettranden på kotelettene, er det hektisk fettaktivitet i buk og innvoller. Her tømmes og fylles fettcellene hele tiden. Blodet henter kontinuerlig næring fra fettcellene i bukhulen slik at vi blant annet skal få næring i «fastedelen» av døgnet når vi sover, sier Hjelmesæth.

- Vi trenger litt bukfett, men ikke på langt nær de mengdene vi har i dag. I dag bidrar bukfett blant annet til hjerte- og karsykdommer, insulinresistens og type 2 diabetes, sier han.

 

Betennelsesreaksjoner

Fedon Lindberg er enig med Hjelmesæth i at midjefett er det skumleste kroppsfettet.

- Det er farlig fordi fettcellene i buken produserer hormonlignende stoffer - cytokiner - som fremmer betennelsesreaksjoner overalt i kroppen. Hjerte- og karsykdommer skyldes for eksempel kronisk inflammasjon. Det samme gjelder astma, migrene, revmatisme og kreft. Til og med depresjoner kan føres tilbake til disse betennelsesreaksjonene, sier Lindberg som sier det finnes en mengde forskning på sammenhengen mellom bukfett og ulike sykdommer.

Bukfettet kan, ikke minst, bety fremtidig helsetrøbbel. For i likhet med høyt blodtrykk, gir betennelsesreaksjonene ingen symptomer før langt ut i sykdomsforløpet.

Både hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og kreft, kan derfor følge i kjølvannet av magefett. Mange går i årevis med «stille inflammasjoner» som er som tikkende bomber i kroppen.

Fedon Lindberg råder deg som har økt risiko for hjertesykdom eller har diabetes 2 i familien, til å være ekstra påpasselig med hvordan fettet fordeler seg på kroppen. Jo flere risikofaktorer i nær slekt, desto mindre midjemål bør du ha.

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!