KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom/Chronic obstructive pulmonary disease - COPD

Sist oppdatert 21.05.2015

KOLS kommer av en kronisk betennelsesreaksjon i luftveier og lunger, og det vil etterhvert føre til nedsatt lungefunksjon. Den vanligste årsaken til KOLS er røyking.

KOLS er en betegnelse man bruker om en gruppe lungesykdommer som fører til redusert luftstrøm i luftveiene. Sykdommen er kronisk, men man kan både forebygge og behandle KOLS. Sykdommen er gradvis økende, og kommer av en kronisk betennelsesreaksjon i luftveiene og lungene. Personer med KOLS vil derfor klage på tung pust, hoste og økt slimproduksjon. Vanligste årsaken til KOLS er tobakksrøyking, og KOLS rammer i hovedsak middelaldrende og eldre personer. Det antas at omkring 350 000 nordmenn er rammet av KOLS i varierende grad. Akutt forverring og samtidig tilstedeværelse av en eller flere andre lidelser kan si noe om alvorlighetsgraden av KOLS.

Symptomer

KOLS rammer som ofte middelaldrende og eldre personer med lang røykehistorie. Vanligste symptomer er kronisk hoste, økt slimproduksjon og økende tungpust over tid. Personer med KOLS er mer utsatt for betennelse i luftveier og lunger.

KOLS rammer som oftest personer som har en røkt tobakk over lengre tid, og tegnene på KOLS vil derfor komme gradvis. De typiske symptomene på KOLS vil være tung pust ved arbeid eller belastning, kronisk hoste og økt slimproduksjon. Den tunge pusten vil gjerne bli verre over tid, og man vil merke tungpust daglig. Hosten vil være tilstede hele dagen i perioder, eller daglig. Den økte slimproduksjonen vil gi hoste med oppspytt. Oppspyttet kan være med eller uten puss.

Ved langtkomment KOLS vil man ofte sitte foroverbøyd, og bruke andre muskler for å hjelpe på pusten. Noen vil også ha en blålig misfarging på lepper og fingre på grunn av for lite oksygen, og hevelse over ankler på grunn av hjertesvikt. KOLS gjør at lungene vil strekke seg mer ut, og derfor får man en såkalt tønneformet brystkasse. Personer med KOLS er ofte utsatt for luftveisinfeksjoner som betennelse i luftveiene og lungene, og det bidrar ofte til innleggelse på sykehus.

Behandling og forebygging

Det viktigste tiltaket for å bremse sykdommen er røykestopp. KOLS behandles ellers etter hvilken alvorlighetsgrad man har, og KOLS-forverringer behandles utover vanlig behandling.

Hensikten med behandlingen av KOLS er å hindre at sykdommen blir verre, lindre plager, og å forebygge og behandle forverringer og komplikasjoner. Noe av det aller viktigste man kan gjøre selv, er å slutte med røyk. Det gjelder uansett grad av KOLS. Behandlingen med medisiner kommer an på hvilken grad av KOLS man har, antall forverringer i året og hvordan man selv opplever plagene.

Mild KOLS behandles gjerne med kortidsvirkende bronkodilatorer ved behov. Bronkodilator er en medisin som utvider forgreningene fra luftrøret. Moderat KOLS behandles med langtidsvirkende antikolinergikum, en medisin som åpner bronkiene, eller langtidsvirkende beta-agonist, en annen medisin som utvider bronkiene. Begge disse er ulike typer bronkodilatorer. Alvorlig KOLS behandles med betennelsesdempende inhalasjonskortikosteroid pluss langtidsvirkende antikolinergikum eller langtidsvirkende beta-agonist. Disse medisinene kommer gjerne som en kombinasjon. Svært alvorlig KOLS behandles som alvorlig KOLS. Det finnes mange andre alternativer, men dette vil være førstevalget for de fleste. Dersom det ikke har effekt, vil man prøve noe annet.

Hos personer med alvorlig KOLS og tegn på dårlig oksygenopptak i kroppen, vil tilleggsbehandling med oksygen kunne hjelpe på blant annet pust og oksygenopptak i blod. Det gis kun til ikke-røykere, da det er eksplosjonsfare dersom oksygenapparatet kommer i kontakt med ild.

Dersom man har forverring av KOLS, det vil si tungpust og hoste utover det vanlige, eller feber og redusert allmenntilstand, vil legen behandle dette utover den behandlingen man har fra før av. En av de vanligste årsakene til forverring er luftveisinfeksjon eller lungebetennelse, og da får man også behandling med antibiotika.

Lungerehabilitering i form av fysisk trening kan hjelpe på alle grader av KOLS, spesielt ved moderat KOLS og alvorlig KOLS. Det kan da settes opp individuelle treningsprogram som passer for den enkelte. Ved tung pust kan man i tillegg til medisiner prøve avspenningsøvelser, sørge for å ha god luft rundt seg, og lære seg gode pusteteknikker. Kirurgisk behandling er svært sjeldent, og kun i spesielle tilfeller.

Undersøkelse og diagnostikk

For å diagnostisere KOLS må man ta en spirometritest som måler mengden luft som pustes ut, og hastigheten på luften. Blodprøver og røntgenbilde av lunger kan være med på å støtte opp om diagnosen.

For å diagnostisere KOLS vil man først ta en sykehistorie, hvor det kommer frem at personen har følt økende tungpust, hoste og hoste med oppspytt som kan være med eller uten puss. Det vil som regel komme frem at det ligger en langvarig røykehistorie bak, eller at man har vært utsatt for andre risikofaktorer over lengre tid. Legen vil i tillegg lytte på lunger og gjerne sjekke oksygenopptaket i blodet.

For å kunne bekrefte sykdommen må det utføres en spirometritest. Et spirometer er et apparat som brukes for å teste lungefunksjonen ved at man blåser inn og ut. Man kan ut i fra en slik test måle mengden av luft som pustes ut, og hastigheten på luften. De viktigste målene for å kunne diagnostisere KOLS er FVC (forsert vitalkapasitet) og FEV1 (forsert ekspiratorisk volum første sekund) og forholdet mellom disse. FVC er den totale mengden luft man klarer å puste ut etter at lungene er helt fylt med luft, og FEV1 er mengden luft man klarer å puste ut det første sekundet etter at lungene er fylt med luft. FEV1 sier noe om luftmotstanden, og vil alltid være betydelig nedsatt ved KOLS. Denne testen skal tas før medisiner, og etter at man har fått medisiner. Det brukes en bronkodilator, en medisin som utvider forgreningene fra luftrøret. Dersom man har en FEV1/FVC under 0.70 på spirometritest etter bronkodilator, kan det diagnostiseres KOLS. Det kan også ut fra forventet verdi av FEV1 og faktisk verdi, sammen med antall forverringer per år, gjøres en gradering av KOLS fra mild til svært alvorlig KOLS.

Røntgenbilde av lunger vil ofte ikke vise tydelige tegn til KOLS, men kan bli brukt for å utelukke andre årsaker som kan gi lignende sykdomsbilde. Det tas også gjerne ved forverring av plager.

Årsak

Den vanligste årsaken til KOLS er røyking. Arbeid innenfor industri eller annet hvor man blir utsatt for skadelige gasser eller kjemikalier over tid, kan også føre til KOLS.

Den vanligste årsaken til KOLS er røyking. Det innebærer både sigaretter og rulletobakk. Men ikke alle som røyker, vil utvikle KOLS. Andre årsaker kan være yrker hvor man blir utsatt for skadelige gasser eller kjemikalier over lengre tid. Det gjelder særlig for arbeid innen industri, eller asfaltlegging hvor veistøv eller annet kan bidra til at lungene skades. Passiv røyking, astma og genetiske årsaker, er også med på å øke risikoen for å utvikle KOLS.

Felles for disse er at det skapes en betennelsesreaksjon i lunger og luftveier som vil føre til nedsatt lungefunksjon over tid. Det fører også til at mindre luft strømmer gjennom luftveiene, og man vil gradvis utvikle tyngre og tyngre pust ved mindre anstrengelser.

Prognose

KOLS er en kronisk sykdom, men den kan forebygges og behandles. Dersom det ikke gjøres noe med sykdommen, vil man kunne utvikle hjertesykdom og en helt nedsatt lungefunksjon over tid.

KOLS er en kronisk sykdom som krever livslang medisinering. Dosen må gjerne økes over tid, og ved forverring, må det behandles i tillegg. Dersom man har vært innlagt på sykehus med forverring av KOLS, har man økt risiko for flere innleggelser. Det er noe dårligere prognose dersom man har vekttap, ikke får i seg nok næringsstoffer, lav oksygen i blodet, høyresidig hjertesvikt og høy puls i hvile. Røyking er det som påvirker FEV1 mest negativt, og FEV1 kan brukes som mål på dødelighet. Røykestopp er derfor veldig viktig for å bremse sykdommen. KOLS gir også økt risiko for lungekreft.

Fakta om KOLS:

KOLS er betegnelsen man bruker om en rekke kroniske lungesykdommer som fører til redusert luftstrøm i luftveiene. Man regner med at rundt 350 000 nordmenn er rammet av KOLS i varierende grad. Den største risikofaktoren for å utvikle KOLS er røyking, og det viktigste tiltaket for å bremse sykdommen er derfor røykestopp.

Kronisk hoste, økt slimproduksjon og tung pust er de mest vanlige symptomene på sykdommen. Dersom det ikke gjøres noe med KOLS, vil mange utvikle hjertesykdom, og til slutt helt sviktende lungefunksjon. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Lungesykdommer:

Lungesykdommer omfatter sykdommer i lungevevet, nedre luftveier og blodårene til lungene. Den hyppigste årsaken til sykdommer i lunger og nedre luftveier er infeksjoner forårsaket av virus og bakterier, som bronkitt eller lungebetennelse. Luftveiene kan også ta skade av røyk og annen luftforurensning, og kan reagere allergisk mot forskjellige allergener som pustes inn. Allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er vanlige årsaker til symptomer fra de nedre luftveiene.

Sykdommer som fibrose, blodpropper og lungekreft er alvorlige, og vil kreve legehjelp. Lungekreft er den fjerde hyppigste kreftformen i Norge, og den som tar flest liv.

Vanlige symptomer ved lungesykdom er hoste, tungpustethet og brystsmerter. Hoste med blodig oppspytt, slapphet og vekttap kan være tegn på alvorlig lungesykdom.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk