Ultraprosessert mat: Dette overrasker forskerne
Hvordan påvirkes kroppen av å spise mye ultraprosessert mat? Dette sier nyere forskning.
Det er gjort en rekke studier på forskjellen på å innta ultraprosessert og ikke-ultraprosessert mat de siste årene.
Flere av forskningsprosjektene har pekt i retning av det samme: At et ultraprosessert kosthold kan gjøre vektnedgang vanskeligere – og samtidig øke sjansen for vektoppgang.
Enkelte studier tyder dessuten på at ultraprosessert kosthold kan spille inn på andre biologiske faktorer i kroppen, som testosteronnivå, sædkvalitet, samt blodsukker og insulinbalanse.
Under kan du lese om noen nyere og forskningsfunn.
Les også: Camilla testet ultraprosessert kosthold i 14 dager. Dette skjedde
Førte til økt vekt og mer overspising
I en liten amerikansk studie fra 2019 inntok 10 menn og 10 kvinner enten en ultraprosessert (ferdigmat, «fastfood») eller minimalt prosessert diett i to uker – før de direkte skiftet over til den andre dietten.
Tjue pasienter deltok i studien i regi av det amerikanske National Institutes of Health. Resultatet viste en klar forskjell mellom de to diettene, skriver NHI.no:
Mens den ultraprosesserte dietten førte til en vektøkning på 0,9 kg, ga den ikke-prosesserte dietten en tilsvarende vektreduksjon på 0,9 kg.
Studien fant også at ultraprosessert mat, førte også til mer overspising: I forsøket kunne deltakerne spise så mye eller lite de ville i løpet av en time.
Da de gikk på den ultraprosesserte dietten, spiste deltakerne omkring 500 kalorier mer per dag. De spiste dessuten raskere enn de som spiste ikke-prosessert mat.
Gikk mer ned og fikk mindre søtsug
I en britisk studie fra 2025 brukte forskere et lignende opplegg for å kartlegge 55 personer med overvekt over perioder på 2x8 uker.
I åtte uker spiste de ultraprosessert, mens de i de andre åtte spiste mat med minimal prosessering. De fulgte de britiske kostholdsrådene og spiste mat fra samme matvaregrupper med lik sammensetning protein, karbohydrat og fett.
De kunne selv velge hvor mye de spiste hver dag, med en maksimal øvre grense på 4000 kalorier.
Deltakerne gikk ned dobbelt så mye i vekt ved å spise råvarebasert mat kontra ultraprosessert mat. Nesten to kilo i snitt sammenlignet med nesten ett kilo i snitt.
Det var ikke et mål med studien at deltakerne skulle gå ned i vekt.
Samtidig ble fettmassen redusert og søtsuget ble mindre når de spiste ikke-ultraprosessert, skriver NRK.
Unge menn la på seg og fikk lavere testoseronnivå
En studie på unge (20-35 år), sunne danske menn som spiste to ulike dietter i to perioder av tre uker, viste også klare utslag, skriver NRK.
– Vi ble sjokkerte over hvor mange kroppsfunksjoner som ble forstyrret av ultraprosessert mat, selv hos friske, unge menn, sier professor ved Universitetet i København, Romain Barrès i en pressemelding.
Studien ble publisert i tidsskriftet Cell Metabolism.
I studien spiste mennene to ulike dietter: Én med mer eller mindre rene råvarer og én dominert av ultraprosessert mat. Diettene hadde tilnærmet samme mengde karbohydrater, protein og fett.
Resultatene viste blant annet at mennene med ultraprosessert mat la å seg omtrent én kilo mer i løpet av de tre ukene, enn med «renvare»-kostholdet.
Med den ultraprosesserte dietten ble mennenes sædkvalitet dårligere, nivåene av testosteron ble lavere og målinger av hjertehelsen viste dårligere resultater.
Endret insulinbalansen i kroppen
En fersk studie utført av forskere ved det amerikanske universitetet Virginia Tech, sammenlignet litt færre enn 60 friske voksne mellom 18 og 45 år.
Først målte forskerne deres metabolske aktivitet før og etter inntak av høyprosessert eller minimalt prosessert mat. Hver deltaker fastet natten før testing.
Etter at deltakerne hadde spist de ulike måltidene sine, målte forskerne blodsukker- og insulinnivå flere ganger over flere timer. De fant at deltakerne som spiste det høyt prosesserte måltidet, fikk en mye kraftigere insulinrespons og hadde forhøyet blodsukker betydelig lenger enn de som spiste det minimalt prosesserte måltidet.
De fant også at ultraprosessert mat trigget hjernens belønnings- og motivasjonssentre på en annen måte slik at deltakerne fikk et større matsug (cravings) og lyst til å spise mer.
En av forskerne bak studien, Alex DiFeliceantonio, sier til Newsweek at dette kan bety at inntak av ultraprosessert mat skaper en tilstand av høyere insulin.
Overrasket forskerne
Disse funnene overrasket de amerikanske forskerne.
– Funnene rundt insulin var det mest overraskende for oss. Jeg forventet det overhodet ikke. Dette er noe vi håper å undersøke nærmere i fremtidige studier, sier hun.
Samtidig understreker forskeren at de ikke vet om disse kortsiktige, umiddelbare endringene er det som fører til de negative helseeffektene man knytter til ultraprosessert mat.
Norsk professor: – Kan bidra til moderne sykdommer
Simon Dankel, professor i ernæring ved Universitetet i Bergen. Han kommenterer funnene i studiene på generelt grunnlag.
– Studiene tar for seg hovedtrekk ved ultraprosesserte kosthold, der raffinering av blant annet karbohydratene har en viktig rolle.
– Det finnes forsøk på å se om ultraprosesserte kosthold som settes sammen utfra etablert kunnskap om hva som er sunt eller ikke, kan være forbundet med god helse. Da forutsetter man at ultraprosesseringen ikke alltid gjør noe fra eller til.
– Men overvekten av studiene fanger opp trekk ved ultraprosessering som bidrar til moderne sykdommer, utover faktorene man typisk sier har mest betydning, nemlig sukker, salt og mettet fett.
«Rask» energi
Han peker på at et sentralt trekk ved ultraprosessering er at strukturer i maten brytes ned slik at maten blir mykere og lettere fordøyelig.
Dette er negativt for utviklingen av overvekt.
– Da kan også energien i maten bli lettere tilgjengelig og tatt opp i kroppen raskere, noe som er negativt for utviklingen av overvekt, fedme, diabetes og de mange kostholdsrelaterte sykdommene som henger sammen med dette.
Professoren mener at det blir noe søkt å forsvare helsebringende effekter av ultraprosessering. Dette fordi han mener ultraprosesseringen nesten aldri motiveres av helse men heller av profitthensyn.
– Diskusjonen burde ikke bare handle om at man i teorien kan sette sammen forholdsvis sunne kosthold med ultraprosesserte alternativer. Den burde handle mer om hvordan mer bearbeiding av maten kan bidra til å gjøre det vanskeligere for folk å kontrollere matinntaket og få i seg nok verdifulle stoffer som kroppen har godt av, og at man lettere får i seg stoffer som kan påvirke helsen negativt nå maten er sterkere bearbeidet.
– Når enkelte fagfolk og ikke minst industrien selv søker å «frifinne» ultraprosessering, gir man ikke et balansert bilde av hvordan det nå er godt dokumentert at prosessering kan bidra negativt til helsen på flere måter.
