Dag ble nesten døv etter alvorlig sykdom. Slik fikk han hørselen tilbake
Sykdommen i barndommen gjorde Dag Svensson alvorlig hørselshemmet. Et inngrep ga ham hørselen tilbake.
Det er 23 år siden Dag Svensson fikk cochleaimplantatet sitt operert inn i høyre øre.
– En helt ny verden åpnet seg for meg, sier Dag og viser senderspolen med magnet som er plassert bak høyre øre og drives av batteri.
På hodet over øret sitter en integrert lydprosessor med magnet som holdes fast mot hodet av et implantat med spole og magnet, operert inn under huden bak øret. Derfra går elektroder til sneglehuset, som gjør at han kan høre.
Fram til han var 37 år, var Dag, som er født i Kall i Jämtland, sterkt hørselshemmet.
Årsaken var en hjernehinnebetennelse før han fylte to år.
– Jeg hadde 42 graders feber over lang tid og lå på epidemisykehus i to uker, der jeg fikk bortimot 200 penicillinsprøyter. Da jeg kom til hektene, hadde jeg mistet balansen. Andre egenskaper, som følelsen i beina og synet, måtte erstatte den helt tapte balansen i det indre øret.
Se video: Her er fem tips for å forebygge sykdom om vinteren
Mistet all hørsel
Et par år senere ble det oppdaget at Dag hadde mistet all hørsel på venstre øre og halve hørselen på høyre øre.
– Likevel klarte jeg meg ganske bra på skolen fram til jeg var tolv år. Da ble det mye verre. Hørselen varierte. Den ene dagen kunne jeg høre veldig godt. Neste dag hørte jeg knapt noe som helst. Jeg førte dagbok over hørselen min. Jeg ville ha en slags statistikk og kunne analysere meg selv.
Han gjorde alt for å skjule funksjonsnedsettelsen sin. Likevel klarte han seg bra på skolen, noe som skyldtes at han var flink til å lese seg til informasjon, selv om han ikke hørte hva læreren sa.
– Klassekameratene hadde oppdaget funksjonsnedsettelsen min, og jeg ble et lett mobbeoffer. Det ble foreslått at jeg skulle få høreapparat, men det var jeg absolutt ikke mottakelig for. Jeg trodde det ville føre til at jeg ble enda mer utsatt. Den tiden var et dystert kapittel i livet mitt, med mange tårer. Min revansj var at jeg var flink på skolen.
– Etter hvert ble jeg sterkere og våget å si ifra. Det skyldtes delvis tryggheten jeg fikk gjennom skolearbeidet, og at jeg hadde noen litt eldre venner som forbilder.
Endelig høreapparat
Da han skulle begynne på videregående, valgte han den fireårige tekniske utdanningen ved videregående skole i Järpen, og i tredje klasse fikk han flytte til Östersund.
– Videregående var en god tid med fine klassekamerater som ville meg vel. De forsto hørselsproblemet mitt, og det var de som dro meg med til helsesykepleieren og sørget for at jeg fikk høreapparat. Det ble straks en forskjell da jeg kunne delta i diskusjoner.
Han studerte videre til sivilingeniør ved Kungliga Tekniska Högskolan, KTH, i Stockholm. Dag hadde komplekser på grunn av høreapparatet og skjulte det med langt hår.
– Det føltes pinlig, særlig i kontakt med jenter. Jeg hadde mange venninner, men hadde vanskelig for å få til et ordentlig forhold.
Da han var 25 år, bestemte han seg for ikke å skjule funksjonsnedsettelsen sin, men åpne seg. Det førte til at han møtte kvinnen han skulle gifte seg med og få tre barn med.
I arbeidslivet begynte han å jobbe som teknisk konsulent, og det fungerte bra. Men med tiden hadde hørselen på høyre øre blitt vesentlig dårligere.
– Hverdagen besto av at jeg og min daværende kone sendte lapper til hverandre for å kunne kommunisere. Da hørselen ble dårligere, hadde også talen min blitt mer utydelig. Hun ville at vi skulle lære tegnspråk, men det var jeg ikke interessert i.
Kunne høre barna synge
Gjennom årene hadde han hatt jevnlig kontakt med hørselsspesialister ved Huddinge sykehus.
De foreslo cochleaimplantat, og Dag fikk forklart hva det innebar. Det var en risiko for at han kunne bli helt døv dersom inngrepet mislyktes.
– Men den risikoen var ganske liten, og jeg nølte aldri med å si ja til operasjonen. To dager etter inngrepet fikk jeg komme hjem. Da var ikke cochleaen stilt inn, så jeg var helt døv i et hus med tre små barn. I løpet av den tiden hadde også ekteskapet med kona mi begynt å knake, og det endte med at vi gikk fra hverandre.
Så i en måned måtte han fortsette å kommunisere med lapper, før han var tilbake på sykehuset for å justere cochleaimplantatet.
Først en grovjustering og deretter finjusteringen, som førte til at Dag, som bare hadde hatt noen få prosents hørsel på høyre øre, plutselig hadde 80 prosent.
– Det føltes som et jordskjelv i hodet! Plutselig kunne jeg høre hvordan løvet raslet, vinden suse, fugler kvitre og bekker risle. Og jeg hørte musikk som ble spilt på radioen - jeg tok meg selv i å like det. Det var også en opplevelse å for første gang kunne høre barna mine synge på skoleavslutningen.
Denne omstillingen ble et sjokk for hjernen hans, som måtte venne seg til å ta imot helt nye lydfrekvenser.
– Hjernen jobbet på og klarte det ganske bra. Men samtidig var det slitsomt i begynnelsen når hverdagslige lyder ble for høye. Da fikk jeg hodepine. Frekvensene i cochleaen måtte justeres etter hvert.
Robust utstyr
For Dag innebar det også at det sosiale livet endret seg, ettersom han kunne delta i samtaler, så lenge det ikke var en folkemengde med for mange stemmer. Da ble det slitsomt.
– Etter skilsmissen våget jeg også å begynne å snakke med damer på en helt annen måte enn tidligere.
Det var også egenskaper som forsvant da han hørte bedre.
– Tidligere var jeg flink til å danse. Søsteren min hadde lært meg det. Fordi jeg ikke kunne høre musikken, fulgte jeg kvinnens trinn i dansen, noe som hadde gjort meg til en populær dansepartner. Da jeg kunne høre musikken, danset jeg etter den, og da ble det slett ikke like bra for dansepartneren.
Det er alltid en risiko for at lydprosessoren som sitter på hodet og holdes fast av magneten på innsiden, kan falle av. Eller at den kommer i kontakt med annet magnetisk metall og trekkes mot det.
– Det har hendt at jeg har mistet den når jeg har løpt i skogen og spilt badminton, men jeg har alltid funnet den igjen.
Ellers er utstyret robust og ikke særlig følsomt.
- Det verste som skjer, er at batteriene iblant går tomme, og at jeg har glemt å ta med reservebatterier. Da blir jeg stokk døv på et øyeblikk, og omgivelsene lurer på hvor det ble av meg.
50 år siden det første implantatet
Det var tidlig på 1970-tallet at forskere eksperimenterte med å sende elektriske signaler direkte til hørselsnerven. Det første moderne, flerkanals cochleaimplantatet ble operert inn ved universitetet i Wien i 1977. Det første kommersielle implantatet ble lansert i 1982.
I Sverige ble de første cochleaimplantatene operert inn tidlig på 1980-tallet ved Södersjukhuset i Stockholm, og litt senere ved Huddinge sykehus.
Den første norske voksne pasienten som fikk CI, ble operert i 1986. Siden den gang er det utført over 4000 CI-operasjoner i Norge.
Årlig får rundt 200 personer i Norge operert inn cochleaimplantat.
Kilde: Karolinska universitetssjukhuset, Hørselforbundet, NHI.no med flere
Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.
